Han avgjør skjebnen for Nord universitet

Om Nord universitet blir Nord høgskole, er det i siste instans denne mannen som avgjør. Men: – Kvalitet i utdanningen er ene og alene institusjonenes ansvar, slår Nokut-direktør Terje Mørland fast.
Universitetene har selv ansvaret for at egen utdanningholder god nok kvalitet. - Det kan ha bidratt til understrekingen av dette ansvaret at NTNU fikk underkjent sitt system for kvalitetssikring, sier Nokut-direktør Terje Mørland. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Universitetene har selv ansvaret for at egen utdanningholder god nok kvalitet. - Det kan ha bidratt til understrekingen av dette ansvaret at NTNU fikk underkjent sitt system for kvalitetssikring, sier Nokut-direktør Terje Mørland.  Foto: Tore Oksholen

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – Nokut – er av Kunnskapsdepartementet delegert myndigheten til å akkreditere norske universiteter og høgskoler. Dermed har Nokut også ansvaret for å tilbakekalle akkrediteringen om man kommer fram til at utdanningskvaliteten ikke holder mål.

Det er en slik gransking Nord universitet nå utsettes for.

Fram til nokså nylig har det vært forskningskvalitet alt har handlet om. Dette er i ferd med å endre seg, ifølge Terje Mørland.

LES OGSÅ: NTNU fikk kvalitetskontroll underkjent
LES OGSÅ: Mye på spill når Nokut kommer

Kraftig vekker for NTNU

- Det har nok vært mindre oppmerksomhet om kravene til utdanningskvalitet ved de gamle universitetene, som har hatt alle fullmakter selv. Nå tydeliggjør KD og Nokut i forskrift, at alle institusjoner har akkurat det samme ansvaret, og de samme kriteriene å forholde seg til.

- Ligger det implisitt her at disse institusjonene har sluppet seg litt nedpå?

- Det kan ha bidratt til understrekingen av dette ansvaret at NTNU fikk underkjent sitt system for kvalitetssikring. De institusjonene som stadig må søke om akkreditering har vært mer bevisste – nå tydeliggjør vi at alle institusjonene er like, poengterer Mørland.

At akademisk kvalitet ikke bare handler om fremragende forskning men også om fremragende undervisning, er noe som har sunket inn blant norske universitetsledere de senere årene. Om ikke undervisningen holder minstekvalitet, kan et universitet i ytterste fall miste retten til å kalle seg universitet, slik Nord universitet erfarer i disse dager. For NTNUs del var det en kraftig vekker da Nokut vraket kvalitetssikringssystemet universitetet holdt seg med.

Universitetene har selv det fulle ansvar

Er det blitt sånn at Nokut har overtatt ansvaret for både å sikre og utvikle kvaliteten på universitetsutdanninger i Norge?

Stilt dette spørsmålet, er Nokut-direktøren ytterst klar og tydelig i sitt svar:

- Det er institusjonen som selv bærer det hele og fulle ansvar for både å sikre og å utvikle kvaliteten i alle utdanninger de tilbyr. Vi må passe oss for å komme dit at noen begynner å tvile på det.

Nokut er gjennom Universitets- og høgskoleloven gitt en rolle i grenseflaten mellom sektoren og samfunnet utenfor, forklarer direktøren.

- Vi skal bidra til at samfunnet kan ha tillitt til at kvaliteten i norsk høyere utdanning er god ved å stille krav og føre tilsyn med at institusjonene har god intern kvalitetssikring, og ved å gå inn å kontrollere enkeltstudier direkte hvis det er indikasjoner på sviktende kvalitet. Loven pålegger oss også å bidra til kvalitetsutvikling. Her er vår rolle å stimulere institusjonenes kvalitetsarbeid gjennom incentivordninger som SFU, rette oppmerksomheten mot kvalitetsutfordringer vi har observert, og gjennom å samle og legge til rette informasjon om kvalitetstilstanden nasjonalt til bruk for institusjonene i sitt interne arbeid. Det siste gjør vi blant annet gjennom Studiebarometeret. Vi utfører nå en tilsvarende undersøkelse hvor vi spør lærerne om hva de mener om egen utdanning.

Forstår usikkerhet

Mørland har forståelse for at noen til tider kan kjenne seg usikre på rollefordelingen mellom Nokut og institusjonene, særlig når det gjelder kvalitetsutvikling, for det fins dem som mener Nokut burde ta både mindre og større ansvar for kvalitetsutviklingen av utdanninger.

- Men her er det altså viktig å understreke at Nokut tolker sitt mandat knyttet til kvalitetsutvikling som å legge til rette for og stimulere institusjonenes utviklingsarbeid. Nokut skal holde seg langt unna faglige og pedagogiske utviklingsprosesser, poengterer han.

Nord får beskjed før jul

Nord universitet er kommet i den unike situasjon at det kan komme til å miste sin status som universitet som følge av at Nokut ikke finner at universitetet tilfredsstiller akkrediteringskravene. Det har ikke skjedd før.

- Hvor stor er sjansen for at det skjer?

- Det kan ikke jeg si noe om nå, vi er midt inne i en prosess, hvor vi er i tett dialog med Nord universitet for å få mer informasjon om tilstanden og eventuelle forbedringstiltak som gjøres.

- Hva kan skje?

- I alle tilsynsprosesser er det flere alternativer. Hvis ting ser greit ut, avsluttes prosessen. Hvis det fortsatt er forhold vi uroes over, kan vi sette i gang en såkalt revidering av akkrediteringen. Det er en omfattende prosess som vil kunne ende med at akkrediteringen trekkes tilbake. Det fins også mellomløsninger, hvor vi gir pålegg om konkrete forbedringer og varsler mulig revidering senere dersom påpekte forhold ikke rettes opp.

Mørland forteller at man regner med å konkludere om videre prosess før jul.

At Nord universitet har havnet i denne situasjonen nå, er ikke helt tilfeldig. Med den fusjonsbølgen norske universiteter og høgskoler har vært inne i, har høyskoler over natta fått status som universitet. Det gjør at Nokut må følge nøye med, bekrefter Mørland.

LES OGSÅ: Bachelor fikk stryk ved Nord

De minste universitetene utsatte

Det som skiller en høgskole fra et universitet i regelverket er særlig krav til kvalitet og volum på forskning og doktorgradsutdanning, sier han. Dette betyr likevel ikke at det ikke foregår god forskning og ph.d.-utdanning ved høgskolene, men omfanget er betydelig mindre.

- Særlig de minste universitetene kan dermed risikere å falle under akrrediteringslista dersom de slår seg sammen med høyskoler, sier Mørland.

Han benytter anledningen til å forklare uttrykket forelesning: Det kommer fra å lese høyt fra lærebok, noe man gjorde i en tid hvor studentene ikke hadde læreboka selv.

- I dag har vi gått fra forelesning til tilrettelegging for læring. Her er det mange studieprogrammer som har mye å hente, kanskje særlig ved de gamle universitetene.

Basert på tillit

Det norske systemet for kvalitetssikring er basert på tillit. Institusjonene har vide fullmakter og tilhørende ansvar. Nokut overvåker situasjonen og fører tilsyn når det trengs. Samarbeidsklimaet mellom politiske myndigheter, Nokut og institusjonene er generelt godt, forklarer Mørland. Slik er det ikke overalt – man skal ikke lenger enn til Danmark før man finner en god porsjon mistillit mellom universitetene og myndighetene, noe som gjør at de instanser som har ansvar for tilsyn med utdanningsløp møtes med betydelig skepsis. I Norge går dette rimelig bra. Premisset er at det aldri blir utydelig hvem som har ansvar for hva.

- Nokut er blitt en institusjon man legger mer merke til nå. Er dere blitt viktigere?

- Jeg håper vi har vært viktig hele tida. Men oppmerksomheten omkring kvaliteten på høyere utdanning har økt sterkt de siste årene. Det er virkelig på sin plass. Vi sliter fremdeles med at det gir ulik status å være en god forsker sammenliknet med å være en god underviser, sier han.

Mest kred som forsker

Man får mer kred som fremragende forsker enn ditto underviser.

- Det er uheldig. Det er også uheldig at man snakker om «forskningsfri» og «undervisningsplikt». Det er få som tar seg et år fri for å jobbe med undervisningen sin. Mange, særlig ved de gamle universitetene, snakker om undervisningsplikt. Alt dette er selvsagt ikke noe et myndighetsorgan kan gjøre noe med, her må en kulturendring til ved institusjonene. Fra myndighetshold kan vi bidra gjennom å rette oppmerksomhet mot problemstillingen og ulike incentivordninger, sier Terje Mørland.

Sentra for fremragende undervisning er ment å gjøre noe med dette. Det samme gjelder kvalitetsmeldingen som forventes å bli lagt fram i februar neste år.

- Det har vært et skifte i oppmerksomhet de siste 4-5 årene, og økt fokus på Nokuts rolle henger sammen med dette.

- Hva skyldes denne økte oppmerksomheten?

- Vi så et skifte omkring årtusenskiftet, både i Europa og i Norge, om at nå må forskningen styrkes, man måtte bli konkurransedyktig med USA på forskning. Dette tror jeg medførte at skillet mellom status som forsker og som underviser, som lå der fra før, ble forsterket ytterligere. Det vi har sett de siste årene, kan betegnes som en motreaksjon – en nødvendig korrigering - på dette.

- Utenlandsstudentene må ha det bra

- Et annet tegn i tida er økende internasjonalisering innen akademia – at universitetene søker stadig mer samarbeid med universiteter rundt om i verden, samt at studentutvekslingen øker. Her er det vel en forventning om at Nokut følger på, gjennom både å sikre at norske studenter som reiser ut, kommer til universiteter som holder mål og at de som kommer hit, har fått god nok utdanning der de kommer fra?

- Da er vi tilbake til at det er institusjonene selv som har ansvaret for å sikre dette i hvert enkelt studieprogram. Nokuts oppgave er å følger med på om institusjonene faktisk gjør jobben sin. I tillegg hjelper vi med informasjon om hva som regnes som generell studiekompetanse i ulike land, og om institusjoner og programmer man vil samarbeide med er godkjent av landets myndigheter, svarer Mørland.

- Vi er særlig opptatt av at man påser at det oppholdet studenter har utenlands, er godt integrert i studieløpene de følger i Norge. Dette er et problemområde vi vil se nærmere på framover. Når det gjelder innreisende studenter, er det viktig at tilbudet de får her er tilpasset kompetansenivåetde har fra hjemlandet.

Mørland legger til at han ikke tror dette representer et særlig problem når det gjelder de internasjonale studentene. Nokut-direktøren er mer opptatt av koplingen mellom nivået på elevene som kommer fra norsk videregående skole og hva som møter dem ved universitetene og høgskolene de begynner på.

- Dette trenger mer oppmerksomhet både nasjonalt og ved det enkelte lærested. Det er krevende å tilby høyere utdanning med god kvalitet dersom kompetansenivået på studentene som tas opp er for lavt, sier han.

Kvalitet vs. akademisk frihet

 - Hva med akademisk frihet når dere vurderer kvaliteten på utdanninger rundt om i verden – om studenten kommer fra et land hvor akademikere utsettes for sterk undertrykkelse og universitetene er ufrie: Er dette en faktor dere tar med i kvalitetsvurderingene?

- Nokut har kun myndighet til å vurdere kvaliteten på norske institusjoner. Akademisk frihet er et implisitt krav som vurderes i akkrediteringsprosessene våre særlig hvis utdanningene er knyttet til religion eller bestemte ideologier. Nokut kan ikke selv vurdere kvaliteten ved utenlandske institusjoner som norske universiteter samarbeider med. Her må vi forholde oss til vurderingene det aktuelle landets myndigheter har gjort. Det er universitetene selv som må gjøre de nødvendige avveininger når de inngår samarbeid, sier Terje Mørland.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ingen tvil om fakta i campussaken

«Som naboer til Vestskråningen og primus motor i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken kan de ha helt legitime interesser imot at universitet skal utvides i deres nabolag. At de er nære naboer er imidlertid høyst relevant for å forstå deres fremstilling av hvordan nye bygg vil påvirke parken» skriver Merete Kvidal i dette innlegget som svar på kritikken fra to byplanleggere.

NTNUere fløy til sammen 1760 ganger rundt jorden i 2018

I fjor reiste NTNU-ansatte jorden rundt til sammen 1.760 ganger. En kampanje skal få de ansatte til å fly mindre.

NTNU-styrelederen slutter i jobben som Hydro-sjef

Svein Richard Brandtzæg gir seg som konsernsjef i Norsk Hydro etter ti år.

Savnet norske begreper - laget ordbok i matematikk

Da det ble vanskelig å føre en samtale på norsk om matematikk, tok ansatte og studenter ved Institutt for matematiske fag grep. Nå er den norsk-engelske ordlisten med nesten 2.000 oversettelser lansert.