I dag, onsdag, har Røttingen sin første offisielle dag på jobb som direktør for Forskningsrådet. Denne dagen er statsminister Erna Solberg vert for toppkonferansen om forskning og høyere utdanning, som i år har fokus på grønn omstilling. Torsdag arrangerer Forskningsrådet konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forskning og innovasjon. Her er Røttingen selv vert.
LES OGSÅ John-Arne Røttingen ny direktør
Dermed er han i gang, mer enn et halvt år etter at han fikk jobben. Det ble en noe lang ventetid, ifølge ham selv – planen var å få til en glidende overgang fra den gamle jobben som områdedirektør i Folkehelseinstituttet, til den nye. Slik ble det av ulike årsaker ikke. Selv når intervjuet foretas er han fullt opptatt med å avrunde jobben i Folkehelseinstituttet hvor han det siste året har ledet arbeidet med å etablere CEPI, en ny global institusjon for utvikling av vaksiner for epidemier.
- Kjennes det bra å snart være på plass?
- Definitivt. Jeg ser fram til å lære organisasjonen å kjenne.
Direktør for trangere tider
- Men var du klar over hva du gikk til? Fra du fikk jobben og til du tiltrådte har de trange tidene nådd Forskingsrådet, for ikke lenge siden ble det klart at dere må spare åtti millioner kroner, og kanskje må kutte førti årsverk. Det blir en tung start?
- Men denne problemstillingen var kjent da jeg søkte stillingen, og varslene om innsparinger kommer ikke som noen overraskelse. Å spare åtti millioner blir krevende, men dette skal vi få til.
- Hvor skal dere spare?
- Nå er Forskningsrådet en forholdsvis godt trimmet organisasjon, så det er ikke veldig mye å ta av uten at det vil ramme aktivitetene våre på et eller annet vis. Jeg kommer til å sette i gang en ny intern gjennomgang av hva som er vårt samfunnsoppdrag, og i den forbindelse se på hva vi skal kutte ned på.
- Kan du si noe om hva det skal være?
- Nei, det vil komme etter en prosess med de ansatte.
- Hva tenker du bør prioriteres opp?
- Først og fremst tenker jeg at Forskningsrådet skal være noe mer enn et sted hvor forskningsmidler fordeles. Vi skal engasjere oss i strategisk forskning i inn- og utland, støtte norske forskningsmiljøers internasjonale konkurranseevne, sektorovergripende forskningsprogram, og vi skal være en rådgiver og premissleverandør inn mot regjering, departementer og storting. Dette handler ikke minst om internasjonalisering og om forskningens bidrag i å styrke vår konkurransekraft mot utlandet.
Kunstig motsetning
- Hvor godt kjenner du UH-sektoren?
- Jeg er jo utdannet ved Universitetet i Oslo, var en engasjert student i universitetspolitikken, og jeg har hatt mitt virke her. Jeg vil si at jeg kjenner norsk akademia ganske godt.
- Fins det noen hvite felt på ditt kart over sektoren?
- Absolutt, andre fagområder enn helse, og ikke minst den delen son grenser inn mot næringslivet. Næringsrettet forskning har jeg som mål å bli bedre kjent med, ikke minst siden jeg mener Forskningsrådet har en helt sentral rolle å spille i å fremme forskningsbasert næringsutvikling. Norge har en høykompetent arbeidsstokk som er forholdsvis billig for de høyt utdannede, dette er et av våre fremste strategiske fortrinn som nasjon.
- Men kan forskningen bli for næringsrettet – noen ser en motsetning mellom forskning som har kvalitet som kompromissløst mål, og forskning som tjener det private næringslivet?
- For meg blir det en kunstig motsetning. Næringslivet har en strategisk interesse i å satse på langsiktig forskning, ikke minst fordi de er på jakt etter gode hoder som har arbeidet i toppforskningsmiljøer. Ellers er det det å si at Forskningsrådet er en smeltedigel hvor ulike interesser føres sammen – vi skal bidra til banebrytende vitenskap samtidig som vi støtter forskning og kompetanseheving rettet mot bedriftene. Og så må vi også huske anvendt forskning som ikke nødvendigvis har et næringspotensial.
Uheldig debatt
- Hva med kvalitet versus relevans i forskningen?
- Det ser jeg på som en uheldig debatt. Det basale er tre grunnleggende valg en forsker gjør når designet for et prosjekt skisseres: Valg av vitenskapsdisiplin, valg av tema og valg av metode. Først etter at disse spørsmålene er besvart gir det mening for meg å snakke om vitenskapelig kvalitet, og målet må være at alle prosjekter holder høy vitenskapelig kvalitet.
- Du sier at Forskningsrådet skal være mer enn en instans som bestemmer hvilke forskere som skal få penger. I det aspektet – som pengefordeler – har enkelte tatt til orde for at det er like greit å legge ned hele rådet, og erstatte det med noen kriterier for pengefordeling. Så kan man bruke pengene som i dag går til Forskningsrådet som organisasjon, til forskning. Hva tenker du om det?
- Norsk forskning har i europeisk sammenheng fortsatt en høy andel som går til grunnbevilgning og tilsvarende lav som er konkurranseutsatt. Vi har med betydelig suksess tatt i bruk tellekanter, som publiseringspoeng, til å premiere institusjonene basert på resultater. Noen vil ha mer av dette, også anvendt helt ned på individnivå slik at produktive forskere automatisk får tildelt mer midler. Men et sånt system tror jeg vil bryte sammen. Man kan ikke la forskernes fortid alene bestemme for mye. Noen må vurdere framtida, i form av hvor lovende prosjektene framstår etter grundige vurderinger. I tillegg vil det kunne bli uheldige insentiver for "salami slice science" om publikasjonspoeng skal telles på forskernivå.
Når ni av ti får avslag
- Men avslagsprosenten er stor, det er ikke veldig stor andel av søkerne som får ja hos dere?
- Nei, i deler av vår portefølje får ni av ti avslag. Selv meget gode søknader risikerer å få nei. Det skjønner jeg oppleves som svært frustrerende for mange forskere. Kanskje er det sånn at systemet som helhet genererer for mange søknader.
- Hva mener du med det?
- Innvilgelsesprosent handler om både teller og nevner. Det kan være at for mange forskere søker om midler hos oss. Muligens ligger det inne for sterke incentiver og forventninger fra institusjonene her.
- Mener du at universitetene er for oppmuntrende i å anspore forskere til å søke om midler fra Forskningsrådet?
- Jeg tenker iallfall at man bør differensiere mer mellom forskere som bør søke om midler og forskere som er bedre tjent med å anvende sin faglige kapasitet på annet vis. Heller ikke universitetene er tjent med at ni av ti får avslag på sine søknader til oss, sier John-Arne Røttingen.
