Hvordan skrive riktig engelsk?

- Mange forskere strever med å skrive på engelsk

Med boka Finding the Right English Words ønsker Stewart Clark å hjelpe nordmenn til å skrive korrekt engelsk. For: Vi tråkker altfor ofte i baret. 
- Akademisk skriving på engelsk er virkelig noe mange forskere strever med, sier Stewart Clark.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Akademisk skriving på engelsk er virkelig noe mange forskere strever med, sier Stewart Clark. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Skriver du for eksempel i CV-en din at «I speak English floatingly», kan det hende du må jobbe ganske mye for å rette opp førsteinntrykket. Og i beste fall trekker man bare på smilebåndet når du i artikkelen din skriver: «Siting a passage from Shakespeare» framfor å bruke «citing».

- Mange forskere strever

Eksemplene ovenfor er hentet fra boka, der Clark tar for seg 3000 engelske ord som vi nordmenn strever med. Der vi på norsk greier oss med ett ord, har ofte engelsk flere ord som betyr det samme. I tillegg er det lett å forveksle ord som ligner på hverandre. Og som om dette ikke er trøblete nok, krever akademisk skriving at vi unngår de ordene på engelsk som for leseren framstår som banale og lettvinte.

Forfatter Stewart Clark mener boka er nyttig for dem som bruker engelsk i skole- eller jobbsammenheng. Og for undervisere og forskere:

- Akademisk skriving på engelsk er virkelig noe mange forskere strever med, særlig når de skal få sitt arbeid publisert i engelskspråklig drakt i internasjonale tidsskrift. De er dyktige i sine respektive fag, men kommer ofte til kort når de skal skrive korrekt engelsk, sier han.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Lærte språket på en ny måte

Selv var Clark NTNUs rådgiver i engelsk i 30 år før han pensjonerte seg. Men lysten til å gi språkråd er fortsatt der. Han kommer rett fra Dragvoll når Universitetsavisa møter ham. Han planlegger et kurs i akademisk skriving for doktorgradsstudenter ved Det humanistiske fakultet. Også ved Universitetet i Tromsø holder han kurs.

Stewart Clark vokste opp i Cambridge og gikk på en engelsk kostskole. Til slutt var han temmelig lei hele skolesystemet og dro til andre europeiske land for å jobbe. Universitetsutdanninga tok ham i Oslo og Trondheim, noe som kanskje først og fremst hadde å gjøre med at han traff ei hyggelig norsk dame i England.

- Etter å ha studert engelsk i Norge opplevde jeg at jeg kunne språket på to ulike måter. I Norge lærte jeg det på en måte som et fremmedspråk. Jeg var overrasket over hvor mange regler det var på engelsk, ord og uttrykk som jeg instinktivt brukte riktig, men som det fantes regler for, forteller han.

LES OGSÅ: Utlendinger sjokkeres av den norske kulturen

Startet med «Stewart’s Corner» i Universitetsavisa

Da Norge tilsluttet seg EØS-avtalen, fikk universitetene adgang til alle de europeiske utdanningsprogrammene. Clark brukte cirka 8 år på å bygge opp NTNUs internasjonal seksjon. De siste ti årene jobbet han med å gi ansatte ved NTNU undervisning i engelsk.

Som språkrådgiver i så mange år, har han kartlagt og systematisert problemområdene for nordmenn som skal skrive engelsk.

- Og det hele startet visst i Universitetsavisa?

- Ja, jeg hadde lenge ei fast spalte der som het «Stewart’s Corner», der jeg ga råd om engelsk. Dette var mens avisa kom ut på papir. En forskningsdirektør på Sintef fortalte at han klippet ut alle spaltene mine og at jeg nå hadde nok stoff til ei bok.

Og bøker ble det. I 2000 ga Stewart Clark ut Getting your English right. Tre år senere ga han ut en internasjonal versjon, Word for Word, sammen med Graham Pointon. Clark og Pointon har skrevet to bøker til, den siste kom i fjor og heter The Routledge Student Guide to English Usage. Clarks nyeste bok, Finding the Right English Words, bruker innhold fra tidligere bøker og er skreddersydd for nordmenn som bruker engelsk på jobb eller innenfor høyere utdanning.

LES OGSÅ: Slik unngår du pinlige feil i e-post på engelsk

Hvordan skrive formelt engelsk?

I siste del av boka gir Clark råd om hvordan vi blant annet kan skrive formelt engelsk, som skal benyttes i akademisk skriving. I tillegg får leserne også råd om hvordan vi kan skrive kjønnsnøytralt og hvordan vi bør formulere oss når vi skriver e-post og CV. En rekke grammatikk-tips har han også fått plass til. 

- Er det bruk for ei slik bok i dag. Finner vi ikke alt ved å søke på nettet?

- Det blir ikke så målrettet og effektivt å søke på nettet. I boka finner du ei ordliste over norske ord som er vanskelige. Ta for eksempel ordet hytte, det finner du som oppslagsord og det blir forklart hvilket ord som blir brukt på engelsk. Da blir du forklart at du må unngå å bruke «hut» som betyr «skur», og at du heller skal bruke «cabin», «cottage», «chalet» - eller «lodge» hvis det er ei turisthytte. Slike råd og forklaringer blir det vanskeligere å finne på nettet, svarer Clark.

Fortsatt er det visst interesse for å lese om språktips i bokform. En av hans tidligere bøker, som ble gitt ut av Oxford University Press, solgte i 30 000 eksemplarer.

Men Stewart Clark har også satt spor etter seg på internett. Han har utarbeidet NTNU-portalen English Matters, der interesserte kan finne alle mulige nyttige tips om å skrive engelsk. Klikker du deg inn på  «UHR’s Termbase – translations of educational terms», får du oversatt de 2000 ordene som er mest i bruk innenfor høyere utdanning fra norsk til engelsk eller fra engelsk til norsk.

Finding the Right English Words er nylig gitt ut på Fagbokforlaget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Langeland om seg selv:

Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til ledere, sykepleiere og andre, er bare en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNU hedret ansatte i intern prisutdeling for første gang siden 2015. Her er prisvinnerne.

Halvparten er kvinner

Ti nye meritterte undervisere

Denne gang var kvinneandelen blant de meritterte underviserne på 50 prosent. Fem kvinner og fem menn fikk status som meritterte undervisere.

Én av tre studenter lider av søvnproblemer

Andelen studenter med søvnproblemer har økt fra 22,6 prosent til 30,5 prosent de siste åtte årene. – Overraskende høy forekomst, vi trekker en parallell til at stadig flere sliter psykisk, sier søvnforsker og psykolog Børge Sivertsen.