Forskere lar Starmus-gjester oppleve kraftig forurensning

Et forskningsprosjekt lar besøkende oppleve forskjellene mellom kraftig forurenset Delhi-luft og frisk luft fra den norske landsbygda.
Luftkvaliteten på bygda i Norge og i London, Delhi, Beijing, São Paulo og Kairo skal simuleres i kuppelformede installasjoner (domer). (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Luftkvaliteten på bygda i Norge og i London, Delhi, Beijing, São Paulo og Kairo skal simuleres i kuppelformede installasjoner (domer). Foto: KRISTOFFER FURBERG

Seks domer skal settes sammen for å gjenskape forurensningen i forskjellige byer i verden under Starmus-festivalen.

Én av de kuppelformede installasjonene skal simulere luftkvaliteten på bygda i Norge, mens resten skal oppleves som London, Delhi, Beijing, São Paulo og Kairo.

- I Trondheim er luftforurensningen på 22-24 på API-indeksen, mens i London er den ofte over 40. I Delhi derimot kan den være over 1000. Det er skikkelig ille, sier den skotske kunstneren Michael Pinsky til UA.

- Og det skal dere gjenskape? Er det helsemessig forsvarlig å gå inn i domen da?

- Det er karbonmonoksid som utgjør den største faren, og akkurat det kommer vi ikke til å gjenskape. Den kan du uansett ikke lukte eller føle, men vi skal bruke alle andre virkemidler for å få det til å føles som om du er i Delhis forurensede luft.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Trodde lufta i Trondheim var bedre

Kunstneren bor i London og forteller at han ofte opplever dårlig luftkvalitet der. Da han kom til Trondheim ble han overrasket over at luftkvaliteten ikke var bedre.

- Jeg hadde trodd det skulle være god luft her, men står du nede i sentrum kan du kjenne at lufta er forurenset. Det er heldigvis bedre her, sier Pinsky.

«Her» er for anledningen Høgskoleparken, hvor Pinsky og resten av teamet prøvebygde en av domene onsdag og torsdag. Den halvkuleformede konstruksjonen skal kles igjen og fylles med «forurensing» som Starmus-gjestene kan gå inn og oppleve.

Det er Norsk institutt for luftforskning (Nilu) som står for selve «forurensingene» i domene. Matthias Vogt fra Nilu forteller at han skal lage en «pollution cocktail».

Forsker på kunstens påvirkning

Doktorgradsstipendiat Laura Sommer er prosjektleder for utstillingen. Hun beskriver den som en slags avslutning på et lengre forskningsprosjekt, Climart, der hovedspørsmålet er om kunst kan påvirke folks oppfatning av klimaforandringer.

Climart er ledet av professor Christian A. Klöckner ved NTNUs Institutt for psykologi.

- Vi forsøker å finne ut hvordan kunst forandrer folk syn på klimaet, sier Sommer.

Utstillingen med de seks domene er resultatet av en konkurranse der forskningsgruppa inviterte kunstnere over hele verden til å komme med ideer. Blant en mengde forslag, ble Pinskys installasjon valgt.

Intervjuer besøkende

Sommer forteller at det skal gjennomføres intervjuer med og deles ut spørreskjema til dem som tester kunstforskningnsprosjektet under Starmus-festivalen.

- På den måten kan vi teste om hypotesene vi har utformet gjennom forskningsprosjektet stemmer.

- Og hva er hypotesen?

- Nei, det kan jeg ikke si nå. Vi vil jo ikke at de som tester dette skal vite det på forhånd, sier Sommer.

LES OGSÅ: Stjerneregissør og journalistlegende kommer til Starmus
LES OGSÅ: Dette skal Stephen Hawking snakke om under Starmus

Starmus

Starmus-festivalen ble arrangert første gang 2011 på Tenerife, siden i 2014 og 2016. Den holdes i Trondheim neste gang, i perioden 18-23. juni 2017.

Arrangørene beskriver Starmus som verdens mest ambisiøse vitenskaps- og musikkfestival.

The Guardian har uttalt at festivalen har “enough brains to fill a multiverse.”

Christian A. Klöckner, Matthias Vogt, Michael Pinsky, Anna Keller og Laura Sommer er blant dem som har jobbet med prosjektet.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Christian A. Klöckner, Matthias Vogt, Michael Pinsky, Anna Keller og Laura Sommer er blant dem som har jobbet med prosjektet. Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.