NTNU-forsker avslørte forskningsfusk

– Det er viktigere å beskytte sine egne forskere enn å beskytte vitenskapen, sier professor Fredrik Jutfelt ved NTNU om Uppsala universitets oppførsel i saken.

Professor Fredrik Jutfelt sier han har fått mye støtte fra andre: – Det er mange forskere som har latt høre fra seg og sagt at vi har gjort rett og at det er åpenbart at de er juksere.
Publisert Sist oppdatert

Onsdag forrige uke trakk magasinet Science en studie som ble publisert hos dem i juni 2016, etter at Centrale etikprövingsnämnden (CEPN) i Sverige konkluderte med at forskningen som lå til grunn for artikkelen bar preg av «vitenskapelig uredelighet». CEPN rettet skarp kritikk mot forskerne bak artikkelen, men også mot Uppsala universitet og det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler, såkalte mikroplaster, fremfor vanlig føde.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Bak bekymringsmeldingen som lå til grunn for nemndens utredning sto en gruppe på syv forskere, deriblant professor Fredrik Jutfelt ved Institutt for biologi ved NTNU. Sammen med kollega Josefin Sundin jobbet han på samme stasjon som de fusk-avslørte forskerne i mai 2015.

– Vi så at det var et lite eksperiment med seks små beger og dårlig kontroll på alt, som ble utført over ti dager. Vi trodde ikke det skulle bli noen artikkel av dette lille eksperimentet, så da den kom i Science ble vi veldig, veldig forundret, sier han.

– Flaut for universitetet

Jutfelt og Sundin satte seg ned og så på detaljene i artikkelen, og fikk det ikke til å stemme med det de hadde sett. De ba om å få se rådata, som ifølge artikkelen skulle ligge tilgjengelig både på nett og hos Science, men som viste seg å ikke eksistere noe sted.

– Vi mailet fram og tilbake med forfatterne og fikk aldri noen rådata. Ti dager etter at vi hadde kontaktet dem om å få rådataene ble de stjålet, og det fantes dessverre ingen backup. Da forsto vi at det bare var funnet på alt sammen. Det var fabrikerte data.

LES OGSÅ: Paolo Macchiarini skuldig i forskingsfusk

LES OGSÅ: Forskerskandalen ved Karolinska: «Elitisme forblindet KIs ledelse»

Jutfelt og Sundin sendte sammen med fem andre forskere inn en anmeldelse til Uppsala universitet, hvor forskerene hørte til. Universitetet gjorde ifølge Jutfelt en rask og veldig dårlig utredning, som konkluderte med at forskerene hadde gått riktig fram.

– Det er veldig flaut for et vel ansett universitet. Det tyder på at universitetet ikke er så flinkt til å utrede seg selv. Det er viktigere å beskytte sine egne forskere enn å beskytte vitenskapen, og det er trist, sier Jutfelt.

– Vitenskapen må være korrekt

Jutfelt og teamet ba også om at Uppsala skulle sende anmeldelsen videre til Centrale etikprövingsnämnden i Stockholm, som kom til en helt annen konklusjon enn Uppsala selv.

– Det er en lettelse. Samtidig var det veldig ventet. Det var så mange åpenbare feil med artikkelforfatterenes svar. Alle som ser på bevisene ser at det er feil sier han.

Gruppen har jobbet med saken i 10 måneder, enkelte nesten på fulltid.

– Vi gjør dette fordi vitenskapen må være korrekt og stemme med virkeligheten. Gjør den ikke det, så slutter den å være vitenskap. Og dette var ikke vitenskap, sier han.

Ser alvorlig på saken

Uppsalas talsperson i saken, Per Andersson, hadde ikke mulighet til å svare Universitetsavisa mandag, men henviser videre til pressemeldingen de har sendt ut om saken.

– Vi ser veldig alvorlig på det som har hendt. Det kan skade tilliten både for universitetet og forskningen. Det er dessuten veldig vanskelig for alle innblandede parter. Vi kommer til å ha en grundig gjennomgang av alle deler i saken, men nøyaktig hvordan kan vi ikke svare på på nåværende tidspunkt, sier viserektor for vitenskapsområder for teknikk og naturvitenskap, Johan Tysk, ved Uppsala universitet i pressemeldingen.

Sitert 47 ganger

Professor Fredrik Jutfelt mener også Science må ta ansvar i saken, og at tidsskriftene burde ha mulighet til å gjøre sine egne utredninger.

– Vi sendte dem alle bevis man trengte allerede i juli. De har ventet helt til nå med å trekke den, så nå er den sitert 47 ganger allerede, sier han.

– Du mener de burde trukket den tilbake og heller republisert den hvis det viste seg at det ikke stemte?

– Ja. Det tok fram til desember før de la på en «Note of concern». Det burde de gjort umiddelbart da de fikk beskjed om at det var problem. Og så burde de trukket den tilbake tidligere.

– Tar fusk alvorlig

Science selv sier de hadde forfatterenes skriftlige bekrefelse på at rådata var tilgjengelig. På generelt grunnlag, sier de, ser fagfellene på de data som presenteres i manuskriptene.

– Generelt sett er fagfellenes fokus metodologi og om tolkningen stemmer overens med resultatet. De antar at datagrunnlaget er reelt. Fagfeller er ikke ansvarlige for å fange opp fusk, skriver kommunikasjonsdirektør Meagan Phelan i Science i en mail til Universitetsavisa.

Kommunikasjonsdirektøren sier de tar alle tilfeller av fusk alvorlig og etterstreber å rette opp i den vitenskapelige litteraturen så raskt som mulig. Likevel er hun uenig med Jutfelt i at tidsskriftene selv burde kunne gjennomføre utredninger og sier dette ansvaret hviler på forskernes institusjoner. Hun sier Science derfor forholdt seg til CEPNs rapport

– Den innledende undersøkelsen til Uppsala universitet konkluderte med at det ikke fantes bevis for fusk. På det tidspunktet ble vi fortalt at nemndas rapport var nært forestående. Da det ble tydelig at rapporten ville bli forsinket, og med tanke på at rådata var forsvunnet, bestemte vi oss for å legge til Editorial Expression of Concern i desember 2016.