– Det blir debatt når du stiller ut døde mennesker

Den verdensomreisende utstillingen Body Worlds åpner på NTNU Vitenskapsmuseet tirsdag.
Det er utstillingen Body Worlds Vital som kommer til Trondheim neste uke. Utstillingen har mer fokus på funksjon og organer enn flere av de andre utstillingene Body Worlds har, som er mer kunstneriske i framstillingen.
(Foto: © Gunther von Hagens' BODY WORLDS, Institute for Plastination, Heidelberg, Germany, www.bodyworlds.com)

Det er utstillingen Body Worlds Vital som kommer til Trondheim neste uke. Utstillingen har mer fokus på funksjon og organer enn flere av de andre utstillingene Body Worlds har, som er mer kunstneriske i framstillingen. Foto: © Gunther von Hagens' BODY WORLDS, Institute for Plastination, Heidelberg, Germany, www.bodyworlds.com

I november i fjor ble det klart at utstillingen Body Worlds skulle komme til Trondheim. Utstillingen består av ekte menneskekropper som er bevart gjennom plastinering og satt opp i ulike positurer, i tillegg til plastinerte organer.

På tirsdag åpnes den for publikum. Direktør Reidar Andersen ved NTNU Vitenskapsmuseet gleder seg stort.

– Vi synes det er storsvært! Det som kanskje er det største for oss er at vi ved å involvere en liten hærskare av folk har klart å tømme hele den gamle museumsbygningen. Vi har ryddet bort fire-fem utstillinger for å få plass, muséet er nesten ikke til å kjenne igjen, sier han.

Kropp og funksjon

Andersen framhever at det er første gang utstillingen vises fram på et universitetsmuseum, og sier det er spennende å kunne knytte utstillingen opp mot NTNUs satsing på helse. Han håper utstillingen vil gi publikum et helt nytt innblikk i sin egen kropps anatomi og funksjon, og hvordan man selv kan påvirke kroppen, og framhever valget om å kalle utstillingen Body World Vital.

– Det er det det handler om. Du har en stor mulighet til å påvirke egen kropp og funksjon og påvirke din egen vitalitet. Vi håper publikum får et nærmere forhold til sin egen kropp og skjønner hvilken fantastisk mekanisme mennesket er, sier han.

Å stille ut plastinerte kropper av døde mennesker kan virke provoserende for noen, og utstillingen har møtt kritikk i mange byer.

– Det er ikke til å stikke under en stol at når du stiller ut døde mennesker, blir det en debatt. Vi har brukt veldig lang tid på å lage en etisk rapport, og kommet fram til at dette kan vi presentere med god samvittighet, sier han.

– Enormt undervisningspotensial

Ifølge Andersen står det i dag 16.000 mennesker på donorliste for å bli med i utstillingen. Foreløpig er det ingen nordmenn på lista.

– I hvert land utstillingen har vært i, kommer det noen flere. Så jeg ser ikke bort fra at det blir en og annen trondhjemmer som havner på den lista, sier han.

Utstillingen er også åpen for barn, men museet anbefaler at alle barn er i følge med en voksen.

– Vi har laget egne undervisningsopplegg som er tilgjengelig for skoleklasser, og håper derfor at mange lærere gis mulighet til å ta med sine klasser til museet. Undervisningspotensialet i utstillingen er enormt, sier Andersen.

Annet forhold til døden

Den etiske rapporten til museet er basert på en grundig utredning. Her var blant annet professor Ivar Skjåk Nordrum ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU med. Han sier de både har vurdert de formelle lovene og retningslinjene og hvordan folk vil reagere på utstillingen.

– Utstillingen er spennende og lærerik, men kan være noe utfordrende ettersom dette er preparater som har vært levende. Men det er satt i en kontekst, og konteksten her er at det skal vise hele kroppen. Der synes jeg de har gjort en god jobb med å sette dette i et utdanningsmessig perspektiv, sier han.

Skjåk Nordrum sier det er uvanlig å møte kroppen på denne måte, og anbefaler foreldre og skoleklasser å gå gjennom informasjonen på Vitenskapsmuseets hjemmesider på forhånd. Han viser også til at vi i dag har et annet forhold til døden enn man hadde for bare 40 år siden.

– Mange har kanskje ikke sett et dødt menneske, og vi har et annet forhold til kroppen og døden enn for en generasjon siden. Den døde kroppen er mer fremmed for mange nå, og vi får sikkert en del reaksjoner på utstillingen, sier han.

Body Worlds
  • Vil være tilgjengelig ved NTNU Vitenskapsmuseet fra 6. juni til 8. oktober 2017.
  • Basert på et etablert program for kroppsdonasjon, der donorene spesifikt ber om at kroppene deres skal brukes i en offentlig utstilling etter deres død.
  • Plastinering er en teknikk som stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare anatomiske eksemplarer for vitenskapelig og medisinsk opplæring.
  • Plastinering ble oppfunnet i 1977 av Dr. Gunther von Hagens ved Universitetet i Heidelberg, Tyskland, og har kontinuerlig blitt utviklet siden da.
  • Produksjonen av et plastinat av en hel menneskekropp krever omtrent 1500 arbeidstimer.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.

Bott-samarbeidet:

Samtlige universiteter har sagt ja

Nå har samtlige universiteter i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (Bott) sagt ja til å inngå samarbeid med Direktoratet for Økonomistyring.

Starter studentutveksling med Kina

Mandag og tirsdag denne uka var en gruppe forskere fra CSRC i Beijing på besøk ved NTNU. Leder for fremragende forskningssentre på norsk og kinesisk side leter etter prosjekter å samarbeide om.

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.