NTNU-studie knuser myte om vektnedgang

Rask vektnedgang fører ikke til at man går raskere opp i vekt igjen, ifølge NTNU-forskning.
Pasientene som deltok i studien gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker. (Illustrasjonsfoto)
(Foto: iStockphoto)

Pasientene som deltok i studien gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker. (Illustrasjonsfoto) Foto: iStockphoto

- Man har tidligere trodd at ved rask vektnedgang, går man raskere opp i vekt igjen enn hvis man går gradvis ned i vekt. Man har også trodd at en rask vektnedgang gir en større reduksjon i forbrenningen og et større tap av muskelmasse. Forskningen vår og andre studier knuser denne myten, sier førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU til  Adresseavisen (+).

I en randomisert undersøkelse har forskere fulgt pasienter med fedme. Pasientene gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker, ifølge avisen.

Martins forteller at gruppen som gikk raskt ned i vekt fikk en større nedgang i forbrenning enn gruppen som gikk gradvis ned i vekt. Etter én måned hadde forbrenningen imidlertid stabilisert seg, og det var ingen forskjell mellom gruppene.

Forskerene fant at personene med gradvis vektnedgang følte seg mer sultne mens de gikk på diett, mens de som spiste kun 600 kcal daglig ikke hadde noen forandring i sultfølelsen i løpet av dietten. Årsaken er at de som mistet vekt raskt spiste få karbohydrater, skriver Adressevisen.

Denne dietten skal ha forebygget den forventede appetittøkingen. Da personene begynte å spise vanlig mat igjen ble sultfølelsen sterkere. Etter én måned var det ingen forskjell mellom de to gruppene. Begge rapportere en økning i sultfølelse sammenlignet med før dietten, skriver avisen.

- Hvor fort man gikk ned i vekt og hvilken diett man gjennomførte påvirket ikke om man greide å holde vekten nede. Det var heller ingen forskjell i hvordan appetitten ble påvirket, i graden av nedgang i muskelmasse eller endring i forbrenning mellom de to ulike diettene, sier Martins.

Utfordringene er imidlertid ikke over når vektnedgangen er unnagjort. Martins sier det krever langsiktig livstilsforandring å ikke legge på seg all vekten igjen, og at dette er den største utfordringen i fedmebehandling.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.