Humaniora ved NTNU:

Kvaliteten spriker og det publiseres for lite

INDERØY: Uheldig alderssammensetning, lite originalitet, mangel på tydelig fokus. I alt elleve forskningsgrupper ved Det humanistiske fakultet ved NTNU har fått passet sitt påskrevet.
Bjarne Foss forteller at rapporten påpeker store sprik når det gjelder kvalitet i forskningen ved NTNU.
(Foto: Tore Oksholen)

Bjarne Foss forteller at rapporten påpeker store sprik når det gjelder kvalitet i forskningen ved NTNU. Foto: Tore Oksholen

Den store humaniora-evalueringen kom rett før sommerferien, og slo blant annet fast:  Det publiseres for lite og det er store sprik i kvaliteten mellom faggruppene som er gjennomgått - både nasjonalt og ved NTNU.

Evalueringen slo blant annet fast at nasjonalt er det én av fire forskere i humaniora som ikke har et eneste publiseringspoeng. Ved NTNU og de andre store universitetene er situasjonen bedre. Onsdagens styremøte var første anledning til å orientere et samlet styre om utfallet for NTNU, og prorektor for forskning, Bjarne Foss, tok jobben med å gjøre det.


Følg Universitetsavisa på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Ikke overrasket

Til UA sier han at ikke er veldig overrasket over tilbakemeldingene i rapporten.

 – Ikke overraskende påpeker panelene at det er store sprik når det gjelder kvalitet i forskningen. Samtidig er det positivt at de sier at NTNU gjør riktige ting knyttet til strategiske valg og prioriteringer. Men, vi har en vei å gå på publiseringssiden, sier Foss.

I diskusjonen etter framlegget onsdag poengterte rektor Gunnar Bovim at de mest involverte fakultetene er veldig engasjert når det gjelder å ta tak i utfordringene rapporten peker på.

Må fremme publisering

Evaluatorene foreslår at NTNU gjør grep for å fremme publisering. Det er også mye å hente på smelte forskning og undervisning mer sammen. Videre blir det fremhevet at flere av gruppene har uheldig alderssammensetning, og at framtidig suksess avhenger av om man gjør noe med det.

Anja Beate Andersen, som er valgt inn styret av studentene ved NTNU, stilte spørsmål ved alderssammensetning og om dette går ut over mangfoldet slike forskergrupper bør ha.

Kristin Melum Eide, som selv er professor og lingvist på HF og kjenner evalueringen godt, ilte til og forklarte:

- Dette kan bli litt teoretisk og skjematisk. Man kan ha en forskergruppe med tre medlemmer. Om to av dem er over 60 år, så vil det nødvendigvis trekke snittalderen opp. Så å diskutere mangfold  ut fra dette, kan bli vel teoretisk og lite matnyttig, mente Eide.  

Nær 100 grupper er vurdert

I alt 2300 forskere, 97 forskergrupper og 36 institusjoner har i løpet av de siste to årene blitt evaluert av 54 internasjonale eksperter fordelt på åtte fagpanel.

Rapportene kan lastes ned fra Forskningsrådets nettsider.

HF ved NTNU får skryt for sitt strategiske arbeid, for eksempel når det gjelder samspillet mellom fakultetets virkemidler og NTNU Toppforsk- virkemidlene. De får også skryt for utvelgelse av forskergrupper, arbeid med internasjonalisering, sin politikk for rekruttering, og kvalitetssikring av søknader om eksternfinansiering.

Dette til tross: Det fremheves at satsingen ikke åpenbart har resultert i bedre kvalitet på forskningen eller økt tilslag av eksternfinansiering.

- Bør få effekt over tid

- Men dette er langsiktige virkemidler som bør få effekt over tid, heter det i rapporten.

På spørsmål fra Christoffer Vikebø Nesse om hvordan evalueringen skal følges opp, svarte Gunnar Bovim at dette for en stor del ligger ute hos dekanene. Det er også på dagsorden når rektoratet møter ledere, samt at Bovim regnet med det ble tema når han selv i høst skal rundt og møte ansatte på samtlige 55 institutter.

Det settes to karakterer, der den første er en generell karakter for gruppen, mens den andre er en karakter på forskningsproduksjon og kvalitet.

Dette er blant funnene:

-NTNUDigital humaniora blir trukket fram som et område der det er nødvendig med ny ekspertise eller strategiske partnerskap for å lykkes.

- Flere panel trekker også frem at man i større grad bør samarbeide tverrfaglig internt på NTNU. Dette gjelder spesielt filosofi og studier i vitenskap og teknologi, samt religion og teologi.

- Forskningsgruppen The Fate of Nations (Fatnat) får aller beste karakter 5/5. Gruppens fagområde er moderne historie, og tilbakemeldingen er at dette er en svært sterk forskningsgruppe med tydelig fokus, gode publikasjoner og en klar utviklingsplan.

- Også skriveforskerne i The Interdisciplinary Writing research Group får stempelet som «svært sterk forskningsgruppe», og karakteren 5/4.

- Gruppen som heter Arts-Based Research som jobber med drama og performativitet kommer dårligst ut på NTNU (2/2). Forskerne her får beskjed om å forbedre forskningskulturen. Panelet slår fast at forskerne her har «manglende strategisk tenkning vedrørende rekruttering og finansiering». 

- Gruppen med akronymet Reset (Research group on the Ethos of Technology) jobber med anvendt etikk. Beskjeden til dem er at de «mangler tydelig fokus separat fra gruppen I anvendt etikk», og at de har «mer preg av et forum for samarbeid enn forskergruppe». «De har klare ambisjoner, men lever ikke helt opp til de enda», heter det.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Ytring:

Quo vadis - NTNUs nye campus ?

Merete Kvidal og Bjarne Foss gir til beste en statusoppdatering på campusprosjektet i dette innlegget.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.