- Forskningsprogrammet det jobbes med nå blir førende for EUs fremtid

Brussel: - Premissene for EUs neste forskningsprogram FP9 legges i disse dager. Kommisjonen lytter til gode argumenter. Men om få måneder er det for sent å komme med dem, hvor gode de enn måtte være.

- Etter Brexit vil det bli en tøffere kamp om hvor EU-pengene skal gå, sier forskningsråd ved Norges delegasjon i Brussel, Are Straume.
Publisert Sist oppdatert

Dette sier Are Straume, forskningsråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel. EUs forsknings- og innovasjonspolitikk er hans spesialfelt.

EUs forskningsbyråkrati er svært, og maler langsomt og systematisk. Midtveis i det pågående forskningsprogrammet Horisont 2020 startet evalueringen som legger grunnlaget for hvordan det neste skal se ut: Framework Programme 9 (FP9). Bak den anonyme forkortelsen FP9 vil heldige forskere om få år finne enorme pengesummer. Horisont 2020 er på 75 milliarder euro, FP9 kan i ytterste konsekvens ende opp med det dobbelte, selv om det ifølge Straume er mindre sannsynlig.

Som ikke-medlem av EU begrenses Norges mulighet til å påvirke utformingen av programmet til tida fram til kommisjonen legger frem forslaget. Det skjer ventelig i juni eller juli neste år, ifølge Straume.

- Når det skjer, lukkes vinduet for Norge. Men om vi hadde vært medlem, er det uansett sånn i EU at diskusjonene foregår før forslagene legges fram: De avgjørende prosessene skjer før og mens dokumentene skrives.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: EU-bekymring for svekket folkelig støtte til forskning

LES OGSÅ: Vaktene rykket ikke ut til innbruddsalarmen

- Man lytter til gode argumenter

Og det foregår i disse dager.

 - Denne fasen, inntil forslaget er lagt fram, er fasen hvor norske aktører kan bli hørt, slår forskningsråden ved EU-delegasjonen fast.

- Men hører de på argumentene?

- Her er det «the power of the best argument» som gjelder. Ja, folk her lytter til gode argumenter. Og Norge har en høy status i så måte. Vi er kjent for å levere, og levere kvalitet.

Den norske regjeringen har samlet sine argumenter for neste rammeprogram i to posisjonspapirer. De fokuserer på å bevare strukturen i Horisont 2020, og med en oppfordring til å bevare mellom anvendt forskning og grunnforskning.

Les regjeringens argumenter her og her.

Brexit styrker motkreftene

- Det legges også stor vekt på å videreføre prinsippet om eksellense: At det er de beste prosjektene som får støtte, uansett hvor søknadene kommer fra, sier han.

Det er krefter som ønsker at forskningsmidler i større grad skal fordeles ut fra geografiske rettferdighetsprinsipper. Disse kreftene vil kunne bli styrket etter Brexit.

Storbritannia er en svoren tilhenger av eksellense som enerådende prinsipp. Deres økonomiske bidrag var også betydelig. I dag får Horisont 2020 åtte prosent av EU-midlene, mot ca. 40 prosent som går til landbruk. Om målet er bare å opprettholde dagens pengebeløp, må prosentandelen opp, kanskje til 10, sier Straume.

75 milliarder? 120? 160?

Når krybben er, om ikke tom så iallfall mindre full, bites hestene.

- Det kommer til å bli en tøffere kamp om hvor pengene skal gå, sier diplomaten.

Og kampen blir desto hardere, ettersom kommisjonens ambisjoner er å skalere opp satsingen på forskning og innovasjon for neste rammeprogram. Den såkalte Lamy-gruppen, som ble nedsatt for å gi råd om hvordan EU kan maksimere sine investeringer i forskning og innovasjon, la fram 11 anbefalinger, hvorav den første er å doble innsatsen i forhold til Horisont 2020. Derav summen 150-160 milliarder euro (H2020 ble opprinnelig beregnet til 80 milliarder, men er siden skalert ned til 75).

- Dette beløpet er urealistisk høyt, sier Straume.

En annen måte å beregne seg fram til en sum, er å ta utgangspunkt i siste års bevilgning i Horisont 2020, om lag 20 milliarder, og gange det opp med tallet 7, som er antall år programmene varer. Ergo 120 milliarder euro.

Så fins det også sterke krefter i EUs medlemsland som synes dagens beløp er mer enn stort nok.

Aksen Berlin-Paris sikrer EU

På et plan handler dette om EUs framtid, resonnerer Are Straume.

- Historien viser at samfunn som er bygget på kunnskap også klarer seg bedre på så å si alle indikatorer og rangeringer.

Onsdagens paneldebatt arrangert av NTNU tok opp uroen for befolkningene i EU-landene blir mer skeptisk til forskning og har mindre forståelse for at det er nødvendig å investere i den.

LES OGSÅ: - Overraskende at dette ikke har kommet for lengst

LES OGSÅ: Stinn brakke på Brusselkontoret til NTNU

Straume viser til økende frykt for at slike holdninger skal vinne fram i kommende valg – nasjonale valg, men framfor alt valget i 2019 til EU-parlamentet.

...men om to år er det valg

Likevel er det vanskelig å spå, framfor alt om framtida.

- Dersom vi får et helt annet EU-parlament enn i dag etter 2019, kan framtidige bevilgninger til forskning og innovasjon ligge utsatt til, fortsetter han.

Dette vet EU-kommisjonen. Derfor ligger det et stort trykk bak arbeidet med det kommende rammeprogrammet.

- Jo mer solid og fasttømret dette er, jo vanskeligere vil det bli å gjøre noe med det, sier forskningsråd Are Straume i den norske EU-delegasjonen:

- Det programmet som er i støpeskjeen nå, blir førende for EUs framtid. De som vil ha noe de skulle ha sagt om utformingen av det, må si det nå.