Metoden Granskogen har utviklet fokuserer ikke på selve teksten, men på informasjonslaget rundt den.
Granskogen er en av professor Jon Atle Gullas studenter. Gulla er en av lederne av laboratoriet for Web Intelligence and Semantics ved NTNU. Han forsker på teknologier som samles i begrepet anbefalingssystemer.
LES OGSÅ Snart kommer algoritmene og tar deg
Norwegian Big Data Symposium holdt sin årlige konferanse i forkant av Nxt Media-konferansen som arrangeres på Rockheim onsdag. Hvordan analysere og avsløre falske nyheter var tema for årets symposium.
Ser på hvem som deler
- I stedet for å se på selve den potensielt falske nyheten, ser jeg på hvem som liker og deler, hvor de kommer fra, og så videre. Hele nettverket som legger seg rundt. Via det ser man på hvem som liker hva. Dette forteller noe om sannsynligheten for at nyheten er falsk eller ikke, forteller Granskogen.
Disse verktøyene bygger videre på en eksisterende publikasjon: Some Like it Hoax: Automated Fake News Detection in Social Networks.
Metoden tyder på at det er fruktbart å studere måten falske nyheter sprer seg ut i systemet av sosiale medier.
- Vi bygger videre på dette, både ved å søke å gjenskape deres resultater med andre datasett, men også ved å bruke andre algoritmer og andre framgangsmåter som passer bedre også på selve innholdet, forteller Granskogen.
- Funker det i praksis?
- Ja, vi har prøvd det på datasett med alt fra 6000 poster, 9,5 millioner likes og 5,6 millioner unike brukere. Et annet hadde 15,500 poster med 900 000 brukere, og vi har fått resultater på opp mot 97 prosents sannsynlighet med at vi hadde å gjøre med en falsk nyhet, forteller stipendiaten.
Granskogen poengterer at det foreløpig er snakk om en forsøksvis metode, og at det er et stykke igjen innen den kan tas i bruk på ordinær basis.
- Målet med oppgaven er å lage et verktøy som kan gi en indikasjon på hvor sannsynlig det er at en post, nyhetsartikkel eller liknende er falsk eller ikke, ved å bruke en graf eller metode hvor hver enkelt bruker har en troverdighetsverdi.
Ekte nyheter taper
At en slik detektor behøves, kunne seniorforsker ved Sintef Asbjørn Følstad berette. Ekte nyheter taper nemlig ofte i kampen mot falske nyheter når det gjelder hva som trender på nettet.
Én forklaring er at det er vanskelig å se den ytre forskjellen mellom de to typen nyheter, sa Følstad, og viste til gamle dagers avisstativ, hvor den ytre forskjellen mellom ulike typer aviser framstår visuelt.
- I sosiale medier ser alle nyheter, ytre sett, like ut, påpekte Sintef-forskeren.
Ulike faktasjekker-nettsteder har sett dagens lys de siste par årene. Også Facebook har selv etablert egne tjenester for å avsløre falske nyheter, og hevder selv at det har avslørt opp til åtti prosent av juksenyheter på det viset.
Faktasjekkere som part i saken
Men ifølge Følstad bør vi se med en porsjon sunn skepsis på disse faktasjekkernes suksess. Til Universitetsavisa begrunnet han dette med at faktasjekkerne selv synes å ta en noe distansert rolle.
- De oppfører seg som en objektiv, nøytral tredjepart som ikke er i dialog med verden men som betrakter den, og sier at 'vet du, det er ikke sant, men det er sant'.
Særlig faktasjekkere av den amerikanske skolen oppfattes ofte som part i saken, heller som en objektiv referanse for hva som er sant eller usant.
- Her synes jeg det er gledelig med norske faktisk.no at de som faktasjekkes får slippe til og kommentere faktasjekken. Faktasjekk er en dialog mer enn en prosess der man ender opp med et svar med to streker under. Jeg tenker at viktige med en faktasjekk er å lære de som leser en metode for selv å bli god på å skille mellom hva som er holdbart eller ikke på nettet, sier Følstad.
Hva er falske nyheter?
Men hva er falske nyheter, egentlig? Man må skille mellom overlagte løgner, spøker og ulike former for ytringer, framholdt postdoktor Özlem Özgöbek ved Institutt for datateknikk og informatikk. Hun viste til en studie som konkluderte med at i tre av fire tilfeller greide ikke leserne skille mellom nyheter som var sanne og falske.
- Det blir en tendens til at vi oppfatter nyheter vi ikke liker som falske, kommenterte hun.
Derfor er mønstre i spredningen av nyhetene, som Granskogen forsker på, viktig for å avdekke en nyhets sannhetsgehalt.
Falske nyheter lages ikke bare for politisk manipulasjon: Også manipulering av børser og aksjemarked kan være en motivasjon, sa Özgöbek.
Kanskje har begrepet gått ut på dato
- Begrepet fake news er brukt opp. Det brukes om alt og er i ferd med å bli innholdsløst. Nye og mer presise begreper må tas i bruk, sa Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA.
- Fake news er så mange ting. Det blir brukt om alt fra satire og feil, til propaganda, manipulering og nettroll. Det preger også de mange ulike debattene, fremholdt Kalsnes.
