Feirer 100 prosjekter med Horisont 2020-tilknytning

NTNU-prosjekter har fått over en halv milliard kroner i støtte fra EU.
Professor Sokratis Katsikas (t.v.) ved NTNUs Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi står bak prosjektet som ble NTNUs nummer 100 med Horisont 2020-tilknytning. Her i samtale med NTNU-rektor Gunnar Bovim under feiringen på Gløshaugen tirsdag ettermiddag.

Professor Sokratis Katsikas (t.v.) ved NTNUs Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi står bak prosjektet som ble NTNUs nummer 100 med Horisont 2020-tilknytning. Her i samtale med NTNU-rektor Gunnar Bovim under feiringen på Gløshaugen tirsdag ettermiddag.

NTNUs opprinnelige mål var å få 1 milliard norske kroner i støtte fra EUs forskningsprogram, Horisont 2020.

- Det var et hårete mål, men åpenbart ikke hårete nok, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til UA.

NTNU er nemlig oppe i 520 millioner kroner i støtte før halvparten av EU-pengene er fordelt. Forskningsprogrammet strekker seg til 2020. Det nye målet er ikke definert utover at det skal være mer enn 1 milliard.

Følg UA på  Facebook, Twitter og Instagram.

Utfordret til å øke mer

Antallet NTNU-prosjekter med støtte fra Horisont 2020 er nå oppe i 100. Dette ble feiret i Rådssalen i Hovedbygningen på Gløshaugen tirsdag ettermiddag. Via en videohilsen oppfordret direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet om å forsøke å få 250 prosjekter før forskningsprogrammet går ut.

- Det synes jeg er fornuftig. Vi er i økning, men Norge har egentlig gjort det ganske dårlig i kampen om EU-midlene. Vi har vært for lite aktive til å søke og noen har beskrevet oss som Europas «big fat cat», altså at vi har det så bra at vi ikke orker å søke. NTNU har gjort det bra i norsk sammenheng, men vi skiller oss ikke veldig ut, sier Bovim, som mener det er mer å gå både i antall søknader og tildelinger.

I tillegg til at det er et mål å få 1 milliard kroner eller mer i støtte, er det også et mål å doble antallet ERC Grants (European Research Council), fra 8 til 16. Foreløpig har det vært 4 tildelinger. Ikke godt nok, men det jobbes med saken, konkluderte NTNUs prorektor for forskning, Bjarne Foss, under feiringen i Rådssalen.

LES OGSÅ: Tidenes pengesekk åpnes
LES OGSÅ: EU-midlene øker neste tre årene

Stor tro på økning

En ny rapport viser ifølge Forskningsrådet at norske aktører til nå har konkurrert seg til nærmere fem milliarder kroner fra Horisont 2020.

– God kompetanse gjør norske forsknings- og innovasjonsmiljøer attraktive som partnere i EU-prosjekter, sier internasjonal direktør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen i en artikkel på Forskningsrådets nettsider.

- Med enda mer målrettet innsats har vi tro på at både forskere, bedrifter og offentlige virksomheter når lengre opp i den harde konkurransen om midler, fortsetter hun. 

Rapporten viser ifølge Forskningsrådet at Norge kan øke innsatsen ytterligere innenfor helse, IKT og næringsrettet forskning og innovasjon.

Når Horisont 2020 er ferdig har Norge bidratt med anslagsvis mellom 16 og 18 milliarder kroner. Regjeringens ambisjon er at minst to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. Dette utgjør i overkant av 15 milliarder kroner. Tall fra juni i fjor viser at den norske returandelen samlet var på 1,81 prosent.

LES OGSÅ: Norske universitetsrektorers råd til EU
LES OGSÅ: H2020-direktøren: - Enkelte ting vi må gjøre annerledes

NTNU samarbeider med 800 institusjoner

520 millioner kroner i prosjektfinansiering er til NTNU alene. Regner vi prosjekter NTNU deltar i er finansieringen på over 437 millioner euro. Totalt har forskningsprogrammet delt ut 26 milliarder euro, fordelt på 14 787 prosjekter og 152 land, ifølge tall fra i fjor høst. Hovedtyngden av prosjektene går under kategoriene «Societal Challenges», «Excellent Science» og «Industrial Leadership».

En sammenstilling NTNU har foretatt viser at de gjennom de 100 prosjektene samarbeider med over 800 institusjoner fra mer enn 40 land. Dette inkluderer 200 forskningsinstitutt, 240 bedrifter og 280 universiteter.

- Det viktigste med søknadene er ikke pengene, men at vi får mange samarbeidspartnere. Vi lærer både av forskningen og søkingen, og vi får gode diskusjoner underveis, sa Bovim under feiringen i Rådssalen.

LES OGSÅ: De største får mest fra EU
LES OGSÅ: Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU

Gløshaugen-dominans

Sammenlignet med Universitetet i Oslo ligger NTNU litt foran på antall prosjekter, men bak målt i kroner. Det skyldes at UiO har fått flere ERC Grants.

En oversikt fra november viser at Sintef har flest tildelte prosjekter blant norske organisasjoner. Bak dem ligger NTNU, UiO og UiB.

Samtlige NTNU-fakulteter, foruten Vitenskapsmuseet, er med i egne Horisont-støttede prosjekter. IV-fakultetet er størst med 30 prosjekter, mens Fakultet for økonomi har ett prosjekt. IV står også bak flest søknader med 219 i tallet. Likevel har de den største suksessraten med 14 prosent. Bak dem følger IE-fakultetet og NV-fakultetet med henholdsvis 22 og 18 prosjekter.

IV-dekan Olav Bolland sier de har vært tidlig ute med å skrive mange søknader og at de har fått en tradisjon for dette. Han mener det har vært viktig at mange har fått prøve seg på søknadsskriving. Dekanen trekker også fram viktigheten av å ha godt støttepersonell på fakultet og institutt.

- Det har tidlig vært forventninger på at det skal skrives søknader fra vårt fakultet. Når noen lykkes får det en snøballeffekt, og det har vi merket hos oss. Det er jo en status i å lykkes med en søknad. Samtidig har vi hatt gode belønningsmekanismer. For hver krone man har fått fra EU, har det utløst 1,3 kroner fra fakultetet, sier Bolland til UA.

Han tror også det at ingeniørfagene tradisjonelt har hatt mye fokus på internasjonalt samarbeid har spilt inn.

- Det ligger i kulturen fra langt tilbake, sier Bolland.


LES OGSÅ: Slik skal de jobbe for å påvirke EU-prosjektene

LES OGSÅ: Mener norske forskere er for slappe til å søke EU
LES OGSÅ: - Ikke her bare for pengene

Fakta om Horisont 2020:
  • Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram der 80 milliarder euro skal deles ut over sju år.
  • Dette er EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon.
  • Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land.
  • NTNU har en målsetning om deltakelse som tilsvarer en inntekt på minst én milliard kroner.
NTNU-rektor Gunnar Bovim er glad for at NTNU har 100 forskningsprosjekter tilknyttet Horisont 2020, men mener det er mer å gå, både i antall søknader og tildelinger.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

NTNU-rektor Gunnar Bovim er glad for at NTNU har 100 forskningsprosjekter tilknyttet Horisont 2020, men mener det er mer å gå, både i antall søknader og tildelinger. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Kake sto på menyen for å feire de 100 prosjektene.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Kake sto på menyen for å feire de 100 prosjektene. Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»