Unge forskerhelter hedres med ny pris:

Vil bruke pengene på å la andre unge lovende forske

Terje Lohndal, Øivind Wilhelmsen og Kyrre Eeg Emblem trekkes fram som forskerhelter av Forskningsrådet.
- Det er en veldig stor ære, sier Kyrre Eeg Emblem, som får Forskningsrådets pris for yngre forskere i kategorien for medisin, helsefag og biologi. Ifølge Forskningsrådet kommer Emblems forskning kreftpasienter direkte til gode. 

- Det er en veldig stor ære, sier Kyrre Eeg Emblem, som får Forskningsrådets pris for yngre forskere i kategorien for medisin, helsefag og biologi. Ifølge Forskningsrådet kommer Emblems forskning kreftpasienter direkte til gode. 

Det er ikke bare heder og ære de tre unge forskerne får. Med hver pris følger også 500 000 kroner.

Administrerende direktør John-Arne Røttingen sier de tre forskerne allerede har en imponerende karriere bak seg, og mener det er viktig å belønne den store innsatsen unge forskere legger ned.

- Vi trenger flere unge forskerhelter. Vi håper prisvinnerne kan tjene som inspirasjon for andre unge forskere og ungdom som vurderer forskning, sier Røttingen i en uttalelse på egne nettsider.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vil bruke prispengene på nye unge forskere

Både Lohndal og Wilhelmsen er ansatt ved NTNU, henholdsvis som professor og professor II. Wilhelmsen er professor II ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU og forsker ved Sintef Energi mens Lohndal er lingvisten som i 2015 ble Norges yngste professor i en alder av 27 år. Tittelen ble overtatt av Mohammad Derawi som var 29 år da han ble professor i 2016 (Derawi er yngre enn Lohndal, men ble professor senere, journ. anm.).

Den tredje unge forskeren som hedres av Forskningsrådet er biofysikeren Kyrre Eeg Emblem (37). Han er forskningsgruppeleder ved Avdeling for diagnostisk fysikk ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo Universitetssykehus, og får prisen i kategorien for medisin, helsefag og biologi.

- Det er en veldig stor ære dette. Både for meg, og en stor anerkjennelse for miljøet. Dette er noe vi er veldig stolte av, sier Emblem til UA.

Han er opptatt av å si «vi», for han mener prisen er miljøet han leder sin fortjeneste, og ikke bare hans egen. Dessuten trekker han også fram at de samarbeider mye med miljøene både ved UiO, NTNU og St. Olavs Hospital.

Han forteller at prispengene på 500 000 kroner går uavkortet til forskningen.

- De kommer veldig godt med. De skal rett og slett brukes på at andre unge lovende forskere i min gruppe skal få litt ekstra tid til å forske, sier han.

Forutser effekt av kreftbehandling med MR

Hans evne til å arbeide på tvers av fagmiljøer framheves i juryens begrunnelse. Der skriver de at Emblem har en tverrfaglig bakgrunn som han benytter i en innovativ og multidisiplinær tilnærming til medisinske problemstillinger. Han er høyt anerkjent internasjonalt og jobber aktivt sammen med verdensledende miljøer innen sitt fagområde.

Ifølge Forskningsrådet kommer Emblems forskning kreftpasienter direkte til gode. Det skal skje ved at han ved hjelp av MR-maskiner kan forutsi hvordan ulike behandlingsformer fungerer på mennesker med kreft. Målet er å kunne forstå hvordan behandlingen påvirker sykdomsbildet og ut fra dette forutsi hvilke pasienter som responderer, og helst kommer til å respondere, skriver Forskningsrådet.

Emblem ble også nylig tildelt ERC grant. I konkurranse med over 3000 søkere fra hele verden ble prosjektet funnet støtteverdig, hvilket betyr at Emblem over de neste 5 årene vil motta 1.5 millioner euro i forskningsfinansiering fra EU, ifølge OUS.

- Du er i vinden nå, Emblem?

- Diagnostikk er et forskningsfelt som alltid er i vinden, for det er avgjørende for at nye behandlingsmetoder virker. Det er en stor oppgave og et stort forskningsfelt. Det er mange som forsker innen dette området, og derfor er det ekstra gøy å få oppmerksomhet, sier han og berømmer Forskningsrådet for å satse på yngre forskere.

Økt forståelse av boble- og dråpedannelse

Sintef-forsker Wilhelmsen får prisen i kategorien matematikk, naturvitenskap og teknologi for det som beskrives som et fremragende bidrag til forskningen i termodynamikk og hydrogenteknologi.

UA får tak i Wilhelmsen på telefon etter at han har kommet seg gjennom rushtrafikken i London fredag morgen. Han er nemlig på forskningopphold ved Imperial college, og tilbringer våren i London med samboer og to små barn.

- Det er fantastisk artig å få denne prisen. Jeg er superstolt, sier Wilhelmsen.

Han visste at Sintef hadde nominert ham, men trodde at han var for ung og ikke hadde nok på CV-en til å vinne. Derfor har han heller ikke rukket å tenke på hvordan han skal bruke prispengene, men han er sikker på at de skal bli vel anvendt.

32-åringen forsker særlig på hva som skjer helt ytterst i gjenstanders overflater, og hvordan overflatens egenskaper kan utnyttes både i dagens og i fremtidens teknologi, skriver Forskningsrådet.

Jobber med flytende hydrogen

Wilhelmsens forskning har ledet til nye og originale ideer og bidratt til ny og økt forståelse av boble- og dråpedannelse på nano-skalanivå, ifølge juryens begrunnelse.

Han forklarer til UA at han er teoretiker, og at forskningen i stor grad er på grunnleggende nivå. Dannelsen av bobler og dråper er den fundamentale forståelsen av det han driver med nå.

- Nanoteknologi er et ganske vidt begrep. Akkurat det vi jobber med nå er å utvikle mer effektiv teknologi for å lage flytende hydrogen. Vi ønsker å få til effektive prosesser for det. Det blir mer tettpakket enn i gassfase, og lettere og mer miljøvennlig å frakte. I Norge har vi mye fornybar energi, og forhåpentligvis enda mer i fremtiden. Hvis for eksempel japanerne ønsker å bruke mer hydrogen i fremtiden, så har vi en utfordring i å sende det. Derfor kan flytende hydrogen være et godt alternativ. Hydrogen i gassform tar nemlig 4,5 ganger mer plass enn i flytende form, sier 32-åringen til UA.

Dråper kan synes å være i vinden, for Forskningsrådet drysset nylig også penger over NTNU-forsker Maria Fernandino, som får millioner til å forske på små dråper.

Juryen viser videre til at Wilhelmsens forskning har stort anvendelsespotensial innenfor materialteknologi og biologiske systemer. Han har også ledet flere større forskningsprosjekter og bygget opp en egen forskergruppe på NTNU, ifølge Forskningsrådet.

Wilhelmsens doktorgradsarbeid for å forstå overflater mellom gasser og væsker, er tildelt to priser fra det europeiske forskningsmiljøet, skrev Universitetsavisa i juni.

LES SAKEN HER: NTNU-professor fikk to priser for sin doktorgrad

- Usedvanlig produktiv

Den mest kjente av de tre unge forskerne er Terje Lohndal (32).

– Lohndals arbeider har hatt vidtrekkende implikasjoner for synet vårt på språklig struktur. Han har flyttet grenser og presentert nye perspektiver på teoretiske lingvistiske spørsmål. Lohndal regnes nå blant verdens fremste forskere innenfor teoretisk setningsbygging, skriver juryen i sin begrunnelse.

Det trekkes også fram at Lohndal er en usedvanlig produktiv forsker. Han har allerede 5 bøker, 25 publiserte artikler og 17 bokkapitler i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift og bøker på samvittigheten. Samtidig kan han vise til svært mange siteringer.

Små barn i Trondheim sier «jenten» og barn i Tromsø sier «en jente», skrev Universitetsavisa i fjor høst. Forskere har undersøkt grammatisk hunkjønn og lot seg overraske over funnene. Nå settes det i gang et internasjonalt forskningsprosjekt for å forstå grammatisk kjønn bedre. Lohndal skal sammen Marit Westergaard lede forskningsgruppen «MultiGender» med håp om å øke kunnskapen om grammatisk kjønn.

Det er første gang Forskningsrådet deler ut priser til unge fremragende forskere. Prisene skal belønne høy kvalitet, selvstendighet og faglig nyskaping og skal stimulere prisvinneren tidlig i karrieren til videre innsats og satsing på forskning. Derfor må prisvinneren være yngre enn 38 år ved nominasjonsfristen. Det deles ut én pris innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, én innenfor medisin, helsefag og biologi, og én innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Pengene skal rett og slett brukes på at andre unge lovende forskere i min gruppe skal få litt ekstra tid til å forske.

Kyrre Eeg Emblem
Terje Lohndal ble Norges yngste professor i en alder av 27 år. Nå beskrives han som en usedvanlig produktiv forsker. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Terje Lohndal ble Norges yngste professor i en alder av 27 år. Nå beskrives han som en usedvanlig produktiv forsker.  Foto: Tore Oksholen

Sintef-forsker Øivind Wilhelmsens innsats beskrives som et fremragende bidrag til forskningen i termodynamikk og hydrogenteknologi. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. 
        
            (Foto: Gemini)

Sintef-forsker Øivind Wilhelmsens innsats beskrives som et fremragende bidrag til forskningen i termodynamikk og hydrogenteknologi. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.  Foto: Gemini

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Mens vi venter på campus – og ny rektor

Tidligere ansattrepresentant i NTNUs styre, Helge Holden, forsøker i et innlegg i Universitetsavisa 15.11 å forsvare beslutningen som han var med på, om å samle NTNU Trondheim på Gløshaugen. Argumentene hans er lite overbevisende, skriver professor Knut H. Sørensen i denne ytringen.

Norske elever får en mer praktisk skole

Fagene blir mer praktiske og utforskende, og det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole.

Hun er valgt til ny leder av Studenttinget NTNU

- Vi må bruke mye tid på campusutvikling fremover, sier Åste Solheim Hagerup. Hun tar over stafettpinnen som leder av Studenttinget NTNU etter Cecilie Bjørnsdotter Raustein fra nyttår.

Gjesteskribenten:

Campussamling til besvær

Det er viktig å holde trykket oppe for å sikre at regjeringen bevilger de store beløpene. Både campusen på Gløshaugen og Ocean Space Centre må bli realisert.