Abelprisen til visjonær matematiker fra Canada

Abelprisen 2018 tildeles professor Robert Langlands, mannen bak programmet som forbinder representasjonsteori og tallteori, matematikk på et svært høyt nivå.
Abelprisen 2018 tildeles professor Robert Langlands, mannen bak programmet som forbinder representasjonsteori og tallteori, matematikk på et så høyt nivå at begrepene han er opphav til ikke er i fremmedordboka engang.
(Foto: Dan Komoda/Institute for Advanced Study)

Abelprisen 2018 tildeles professor Robert Langlands, mannen bak programmet som forbinder representasjonsteori og tallteori, matematikk på et så høyt nivå at begrepene han er opphav til ikke er i fremmedordboka engang. Foto: Dan Komoda/Institute for Advanced Study

– Dette er en av de mest teoretiske abelprisene vi har delt ut, kanskje den mest teoretiske, sier førsteamanuensis Arne B. Sletsjøe ved Universitetet i Oslo til NTB.

Sletsjøe er matematikkformidler for Abelprisen, som i år går til den canadiske professoren bak det visjonære Langlands-programmet. Programmet forutsier eksistensen av et tett nettverk av forbindelser mellom automorfe former og Galois-grupper, forbindelser mellom representasjonsteori og tallteori. Det er abstrakte ideer helt ute i periferien av det matematiske universet hvermannsen forholder seg til. Det er tanker som neppe var tenkt før da de først ble formulert av Robert Langlands i 1966 og videreutviklet over flere tiår.

– Arbeidet hans er knyttet opp mot tallteori, og i så måte har det neppe hatt noen betydning for dagliglivet til folk flest. Men det er heller ikke oppgaven til matematikken på dette nivået, sier Sletsjøe.

Langlands vil få Abelprisen overrakt av kong Harald i Oslo 22. mai.

I fjor gikk prisen til den franske matematikeren Yves Meyer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Einsteins kontor

I januar 1967 skrev Robert Langlands, da 30-årig amanuensis ved Princeton, et 17 siders brev til den store franske matematikeren André Weil. Han formulerte teorien om koblinger mellom to områder som inntil da hadde vært sett på som ubeslektede. Det skulle bli et livslangt prosjekt, kalt Langlands-programmet, og den nye innsikten benevnes som Langlands-funktorialitet, eller bare funktorialitet.

Omtalt som en av vår tids viktigste og mest banebrytende matematikere, er han likevel ganske ukjent, selv i matematikkens verden. Retorisk formulert av matematikkprofessor Edward Frenkel ved Berkeley-universitet i California til The Toronto Star :

– Vet matematikere engang hva han egentlig har gjort? Det er som å ha en kjent forfatter, men ingen har lest bøkene hans.

81 år gamle Langlands arbeider fremdeles, ved Institute for Advanced Study ved Princeton University, på et kontor som en gang ble brukt av Albert Einstein. Den revolusjonerende innsikten hans i over 50 år, funktorialitet, får på norsk 22 treff på Google. Han er fullt innforstått med at teoriene hans framstår som nonsens for alle unntatt en liten indre krets av likesinnede.

– Hvilken normal person bryr seg om hvorvidt kvadratroten av to er et rasjonalt tall, spør han, med referanse til tall som kan skrives som en brøk hvor både teller og nevner er heltall.

Filosofi

Så hva er egentlig poenget med disse teoriene, de abstrakte tankene og hva gjør arbeidet så viktig?

– Matematikk på Langlands nivås er som filosofi, det er en tankeverden der man utfordrer sin intellektuelle kraft og tenker abstrakt. Det er en del av menneskers natur at vi tenker abstrakt, hypotetisk, leter etter svar, sier Sletsjøe.

Det driver sivilisasjoner framover. Man finner ideer, de kan bli teorier, disse kan testes, de kan få betydning i framtiden.

– Som i filosofien har mye av det abstrakte tankegodset innen matematikken over tid vist seg å være kilde til utvikling av redskap på anvendt nivå. Det tilsynelatende unyttige kommer til nytte. Men det tar en stund fra man skaper noe nytt i matematikken til det får praktiske anvendelser, sier Sletsjøe.

De første som utviklet teorier om lysbryting og optikk forutså neppe masseproduksjon av briller noen tusen år senere.

– Tallteorier fra lang tid tilbake ligger til grunn for dagens datamaskiner og sikkerhet på nett, det er ren matematikk som ligger bak. Der ligger det samfunnsøkonomiske forsvaret for å drive forskning man ikke vet om det kommer noe ut av. Langlands arbeid er såpass nye ting at vi ennå ikke vet hvilken framtidig betydning det kan få, sier Sletsjøe.

Robert Phelan Langlands
  • Vinner av Abelprisen 2018, professor ved Princeton University
  • Født i New Westminster, Greater Vancouver, Canada, i 1936.
  • Hadde ingen planer om å studere før en lærer sa til ham at noe annet enn universitetsstudier ville være et svik mot hans gudbenådede talent.
  • Immatrikulert ved Universitetet i British Columbia da han var 16 år.
  • Fullførte bachelorgrad i matematikk i 1957 og mastergrad ett år senere, før han fullførte doktorgraden ved Yale University på ett år.
  • Begynte i 1960 sin karriere ved Princeton University og studerte blant annet automorfe former og klassekroppteori.
  • Kom i 1967 med den grunnleggende teorien om funktorialitet, en mekanisme for å knytte sammen ideer innen tallteori og ideer innen automorfe former.
  • Videreutvikling og arbeid med teorien pågår ennå og bærer navnet Langlands-programmet
  • Språkentusiast som snakker flytende tyrkisk, tysk og russisk.
  • Har vunnet den første prisen i matematikk fra det amerikanske vitenskapsakademiet i 1988 «for sin ekstraordinære visjon», Wolf-prisen i 1996 for «banebrytende arbeid», Steel-prisen fra Det amerikanske matematiske selskap i 2005, Nemmers-prisen i matematikk i 2006 og Shaw-prisen i matematisk vitenskap i 2007.
  • (Kilde: Det Norske Videnskaps-Akademi)
Abelprisen
  • Niels Henrik Abel, født 1802, er Norges internasjonalt mest kjente matematiker.
  • Til tross for at han døde bare 27 år gammel, rakk han å skrive flere banebrytende avhandlinger.
  • Niels Henrik Abels minnefond ble opprettet i 2002.
  • Hovedformålet er å tildele en internasjonal pris for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk.
  • Prisen skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk.
  • Abelprisen er på 6 millioner kroner og deles ut årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.