Han er Norges første med doktorgrad i planetologi

Nils Charles Prieur disputerte nylig med avhandling om hvordan Månens utallige kratere kan avsløre mer om et himmellegeme vi vet overraskende lite om.
– På Månen ser man kratere fra de siste fire milliarder år, forteller Nils Charles Prieur
(Foto: Ola Sæther/Uniforum)

– På Månen ser man kratere fra de siste fire milliarder år, forteller Nils Charles Prieur Foto: Ola Sæther/Uniforum

– Vi er egentlig veldig heldige som har en måne som vi kan studere så detaljert. Månen og Jorden har opplevd veldig mye av det samme bombardementet fra verdensrommet, men her nede gjør geologisk aktivitet det mye mer vrient å observere. På månen kan man se alle nedslag som har skjedd de siste fire milliarder år, forteller Nils Charles Prieur til Uniforum.

Han er postdoktor ved CEED – Senter for jordens utvikling og dynamikk ved Institutt for Geofag, og én av fem forskere i en gruppe ved CEED som konsentrerer seg mer om utviklingen og dynamikken til andre himmellegemer enn Jorden.

Gruppen har det klingende navnet Earth & Beyond, og med Prieurs nylige disputas kan de vise til noe helt nytt i norgessammenheng: En doktorgrad i planetologi.

Visste ikke at han var først

– Planetologi omfatter flere fagfelt, men kan oppsummeres som geologiske studier av andre planeter eller måner, sier Prieur.

Han er vokst opp i Frankrike med norsk mor, og kom først til Norge via studier på Svalbard da han var 21 år gammel. Oppholdet ledet til studier ved UiO og mastergrad i hydrologi og glasiologi ved Institutt for Geofag, og i 2014 fikk Prieur stipendiatstilling tilknyttet prosjektet Crater Clock, ledet av professor Stephanie Werner.

At han faktisk jobbet med Norges første doktorgradsarbeid i planetologi, visste han ikke selv før han var godt i gang.

– Det var overraskende å høre, jeg trodde det måtte ha vært noen stipendiater før meg. Det er nesten så jeg blir litt flau, men det er også veldig hyggelig å få være den første. Jeg vil jo bidra til at Norge også er med i kappløpet, sier Prieur.

Teller kratere

Crater Clock-prosjektet bruker utseendet på og antallet av nedslagskratere for å finne indikatorer både på alder og sammensetning av planeter eller måner med kratere. Selv om vi sitter på enorme mengder satellittbilder av måneoverflaten, finnes det svært få fysiske prøver fra overflaten som kan dateres. Det har rett og slett blitt gjort veldig lite feltarbeid der oppe: Forrige gang et menneske besøkte Månen skrev vi 1972 på kalenderen. Derfor er observasjon av kratere et viktig redskap for å lære mer om Månens geologi.

Prieur forteller at hans viktigste funn i doktorgradsarbeidet er at materialet i overflaten som rammes av et nedslag har innvirkning på størrelsen og utseendet på det resulterende krateret, men at det fremdeles er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye overflaten betyr. I postdoktorstillingen skal han tilbringe de neste to årene med å komme nærmere et svar.

– Det er faktisk mye vi ikke vet om Månen, og det har for eksempel aldri blitt boret dypere enn et par meter i grunnen. Før første månelanding visste man så lite om overflaten at det fantes en reell frykt for at landingsfartøyet skulle synke ned i bakken, forteller Prieur entusiastisk.

Trives best på Jorden

Han har alltid vært fascinert av himmellegemer, men forteller at han var nødt til å lese seg skikkelig opp da han fikk stipendiatstillingen hos Earth & Beyond og at fascinasjonen bare har vokst. Nå gleder han seg også over at den generelle interessen for verdensrommet er stigende.

– Akkurat nå skjer det egentlig utrolig mye, med initiativ om å lage en månebase og Elon Musks arbeid for å sende mennesker til Mars. Det er veldig spennende, og noe jeg ville være en del av, sier Prieur.

– Er drømmen å faktisk utføre feltarbeid på Månen en gang i framtiden?

– Det er jo veldig imponerende hva Elon Musk har fått til på så kort tid, og i framtiden kan det jo bli mye mer vanlig med romferder... Men da må man være glad i stor risiko. Jeg tror kanskje jeg liker meg best på Jorden!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.