Sentrene for forskningsdrevet innovasjon får gode karakterer

Forskningsrådets sentre for forskningsdrevet innovasjon leverer forskning av god kvalitet, men må lykkes enda bedre med innovasjon og internasjonalisering, viser ny evaluering.
– Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.
(Foto: Tore Oksholen)

– Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Foto: Tore Oksholen

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen har bedt om anbefalinger om hvordan ordningen kan utvikles videre, skriver Uniforum.

– Ambisjonen vår er at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Da må vi bli enda flinkere til å koble forskning og næringsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en satsing på langsiktig forskning som kobler bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sammen skal aktørene utvikle forskningskompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktige for innovasjon og verdiskaping.

Bedriftene ikke tilstrekkelig involvert

Evalueringen viser at forskningen som kommer ut av sentrene generelt holder høy kvalitet og at de styrker forskerutdanningen på viktige næringsområder. Evalueringen konkluderer samtidig med at bedriftene ikke er tilstrekkelig involvert i forskningsaktiviteten på sentrene, og at sentrene bør bidra mer til å løse store samfunnsutfordringer.

Denne evalueringen er gjennomført av DAMVAD Analytics i samarbeid med RAND Europe og University of Cambridge. Arbeidet er basert på analyse av kvantitative data, intervjuer, spørreskjemaer, dokumentstudier og bibliometri, i tillegg til workshops med deltakere fra bedrifter, forsknings- og næringsorganisasjoner, departementer og Forskningsrådet, går det fram av Forskningsrådets nettsider.

 – SFI er et viktig virkemiddel, og vi får nå bekreftet at ordningen bidrar med forskning av god kvalitet. Evalueringen peker imidlertid også på en rekke områder hvor ordningen presterer mindre godt, og gir oss retning på hvordan den kan bli bedre. Vi vil at SFI skal bli enda mer treffsikker for å bygge opp langsiktig, næringsrelevant forskningskompetanse og bidra til innovasjon og verdiskaping, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø.

– Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor. Vi har derfor bedt om anbefalinger til hvordan SFI-ordningen kan utvikles videre, sier Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen i en pressemelding.

Over 500 aktører

 Fra oppstart av de første sentrene i 2007 og fram til i dag har sentrene til sammen fått 2,3 milliarder kroner. Pengene som kommer fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er fordelt på 38 sentre, og ytterligere én milliard er satt av til de 24 nåværende sentrene i årene fram til 2023. Sammen med det sentrenes partnere selv legger i potten blir budsjettene på mellom sju og åtte milliarder kroner i perioden. Totalt har ordningen involvert over 500 aktører. 70 prosent av disse er bedrifter.

 – Forskningsrådet vil nå gå gjennom anbefalingene fra evalueringen og se på hvordan neste utlysning kan bli enda mer relevant for et næringsliv i omstilling, sier Røttingen.

Trenger mer reelt partnerskap

Evalueringen viser at det er stort potensial fremover når det gjelder ordningens bidrag til innovasjon, kommersiali­sering og internasjonalisering. Den peker også på at bedriftene og forskningsinstitusjonene ikke har så reelt samarbeid som ønskelig.

En av anbefalingene handler om å se på sentrenes sammensetning og forpliktende deltagelse fra bedriftene allerede i ide- og søknadsfase. Det anbefales også å utfordre etablerte forretningsmodeller og legge mer til rette for kommersialisering fra sentrene. Rapporten foreslår at det bør vurderes å innføre konkurranseutsatte tilleggsmidler i siste del av senterperioden for å øke innovasjonsleveransene fra sentrene.

For å lykkes bedre med internasjonalisering, anbefales det å bruke kriterier og insentiver for samarbeid med utenlandske aktører.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.