Nettverkskonferansen 2018:

- NTNU kan bli blant verdens beste universiteter

Oslo: - NTNU har vokst til en størrelse hvor de har muligheten til å ta steget opp i en høyere liga og inn blant verdens 50 beste universiteter, mener Trond Arne Undheim.
NTNU har utviklet en kritisk masse av studenter og forskere til å nå et nivå hvor de kan ta steget opp i en høyere liga, mener Trond Arne Undheim (t.h.). Han mener NTNU kan bli blant de 50 beste i verden. Rektor Gunnar Bovim sier han ikke er så opptatt av rankinger.
(Foto: Gorm Kallestad NTB Scanpix)

NTNU har utviklet en kritisk masse av studenter og forskere til å nå et nivå hvor de kan ta steget opp i en høyere liga, mener Trond Arne Undheim (t.h.). Han mener NTNU kan bli blant de 50 beste i verden. Rektor Gunnar Bovim sier han ikke er så opptatt av rankinger. Foto: Gorm Kallestad NTB Scanpix

Undheim tok sin doktorgrad ved NTNU i 2002, og har tilbrakt store deler av yrkeslivet ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han har ledet arbeidet med å kople forskere, gründere og næringsliv. Undheim var en av innlederne under NTNUs nettverkskonferanse 2018.

Undheim, som selv startet teknologiselskapet Yegii, var invitert for å innlede om tillit som nøkkelfaktor når det gjelder å bygge relasjoner mellom industri og oppstartsbedrifter.

Gründeren i digital teknologi har stor tro på NTNUs vekstmuligheter. NTNU har utviklet en kritisk masse av studenter og forskere til å nå et nivå hvor de kan ta steget opp i en høyere liga, mener Undheim. Men den fasen vil ikke vare lenge, tror han.

- Det fins en rad offentlige universiteter som er, og har vært, der NTNU er nå, men som ikke har maktet dette steget.

- Og hvor går det?

- Det dreier seg om å bli et av verdens topp 50 universiteter.

- Mener du altså at NTNU har potensial til å komme inn blant de 50 beste universitetene i verden? Hvordan skal man gjøre det?

- Det man absolutt ikke skal gjøre, er å kopiere andres suksess, men å gjøre noe helt eget. Så må man ikke gjøre alt selv.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Viktig: Gå sine egne veier

NTNU må vokte seg for å lage blåkopi av et eller annet europeisk eller amerikansk universitet, formaner Undheim – selv om de har laget svært vellykkede løsninger som man selv godt kan tenke seg.

- Hva mener du med dette i praksis?

- For eksempel temaet på morgenkvisten (under nettverkskonferansen red.anm.): Etter- og videreutdanning. Det NTNU kan gjøre mye med, er å lage et undervisningsprogram som tar i bruk hele personen. Om man underviser eldre mennesker, kan man lage pedagogiske løsninger i retning av problembasert læring som involverer disse menneskenes livserfaringer.

Det fordrer blant annet en god porsjon ydmykhet fra forelesernes side, poengterer han.

- Så for å bli blant de beste universitetene i verden handler ikke alt om forskning, men kanskje like mye om fremragende undervisning?

- Ja, ta for eksempel et felt hvor NTNU kan by MIT konkurranse: Lederutdanning. Her kan NTNU bli, ikke bare blant de 50 beste, men 30 beste i verden i løpet av en treårsperiode, om de griper mulighetene.

- Folk dras mot lederutdanning som både gir kompetanse, tilhørighet til en attraktiv merkevare samt et deltakernettverk. Alle tre er like viktige.

Det er på undervisning og samarbeid med næringslivet at man kan gjøre raske framskritt, mener Undheim. Å bringe fram forskningsmiljø på Nobel-nivå tar noe lenger tid.

Teknologiskeptiker

Undheim forsvarte sin doktorgrad i statsvitenskap i 2002, over emnet What internet cant do. Skepsisen som tittelen kommuniserer sier også noe om Undheims problematiserende holdning til IKT og digital innovasjon i allmennhet.

- Jeg er ingen tekno-freak. Jeg er veldig interessert i ny teknologi, men egentlig er jeg teknologiskeptiker. Svært nysgjerrig, men jeg tror ikke teknologi er svaret på så veldig mye, men utgjør starten på en utvikling. Det er samfunnsendring jeg er opptatt av.

- Hva er det da som trekker deg til teknologiutvikling?

- Jeg har alltid hatt en dragning til miljø hvor jeg kan bidra til å føre folk og kunnskap sammen. Jeg er ikke best på noen ting, men temmelig god som igangsetter. Og der ting som skjer smått ut i dag, kan bli notert på Nasdaq i løpet av 2-3 år. Det synes jeg er utrolig spennende.

Undheim har bodd i Boston i seks år. Han underviste først ved MIT Sloan School of management i tre år, før han ble spurt om å lede etableringen av MIT Startup Exchange, som fungerer som et møtested mellom industri, startups og forskningsinnovatører – litt som NTNUs TTO.

Ydmykhet

På spørsmål om hva som karakteriserer de forskerne som gjør det best som grundere, svarer Undheim at det i hovedsak er de som gjør det best fra før, i betydningen de som publiserer best og mest.

- Samtidig så er det ydmykhet som særmerker de virkelig fremragende grundere. Jeg skiller mellom founder og gründer – førstnevnte gruppe, hvor jeg antakelig befinner meg, er primært interessert i den vitenskapelige tilblivelsesprosessen: Skape noe nytt, men ikke talent, eller interesse, for å utvikle den vitenskapelige ideen videre til å følge det videre til det nærmer seg et produkt.

En founder er en forsker som har det første vitenskapelige eierskapet til det som kan bli et produkt. Når forskere og næringslivsfolk møtes og går inn i en samhandling, handler svært mye om tillit. For bedriftsledere å stole på, og åpne seg for, vitenskapsfolkene, er ikke bare lett, forklarer Undheim. Det dreier seg om folk som befinner seg i en konstant konkurransesituasjon.

- Det å komme inn i et rom hvor man åpner opp, handler både om tillit til at kunnskap blir værende i rommet og ikke havner hos konkurrenten, og om tillit til forskernes kompetanse, sier han.

- Å vite at de man snakker med er på høyt nivå, da vet man at det er verdt å åpne seg og dele sine tanker med dem. Man vil jo ikke åpne seg for mange, man kan jo ikke ha tillit til mer enn til et lite fåtall, poengterer Undheim.

Ansikt til ansikt

Dermed er han inne på noe han oppfatter som grunnleggende:

- Dette er skillet mellom det digitale og det andre – digital kommunikasjon er jo fra én til mange, og tillit er forbeholdt de få. Om du skal åpne deg på det personlige eller dypt profesjonelle plan, er det gjerne én til én, ansikt til ansikt, som gjelder. Her handler det bare om tillit. Du kommer ingen vei uten den, og den skapes i disse fåtallige, direkte relasjonene.

Det må universitetene ta inn over seg, mener Undheim. Om man ikke lykkes i å bygge slike relasjoner (i næringslivet og blant sine samarbeidspartnere), blir man bare én tilbyder blant mange.

- Hvordan står det til med tilliten i den digitale tid?

- Den står det dårlig til med. Jeg tror løsningen er hybride løsninger.

- Hva er det?

- I utdanningssammenheng må læringsformene variere. Du bør og skal utvikle digitale læringsplattformer, men du må også sørge for å etablere fysiske møteplasser. Så må du tenke nøye igjennom når du er i de ulike fasene. Når man utdanner voksne må man også ha reelle eksempler, helst en ekte kunde og ofte faktiske industriutfordringer som kjernen i læreprosessen.

Endringssjokket

Undheim bygger på en firefaktormodell han har utviklet ved sitt innovasjonsselskap, Yegii, hvor «endringssjokket» utspiller seg: Teknologiendring, politikk og offentlig regulering, brukerendring og endringer i forretningsmodeller.

- Det er ikke bare teknologien som endrer seg: De andre områdene er involvert, og kan ikke sees isolert. Om man for eksempel snakker om førerløse biler: Hva skjer på disse andre feltene, nå som vi har fått de første dødsfallene? Hvordan vil folk, og myndigheter, reagere?

Det er her det er viktig å tørre. Ta sjanser, eksponere seg for risiko, møte sjokk og nederlag.

- De som tør å ta disse risikoene, de lærer.

I dette er fart viktig, mener Trond Arne Undheim.

- Poenget er ikke nødvendigvis å være best, men å lære hurtigst, og å omsette ny kunnskap hurtigst.

Rektor: - Innovasjon viktig

Rektor Gunnar Bovim lyttet til Undheims innledning med stor interesse. Men:

- Som rektor er ikke jeg veldig opptatt av rankinger. Men vektleggingen på innovasjon er særdeles viktig, likeså koplingen mellom gründere og næringsliv, sier han.

Under paneldiskusjonen som fulgte understrekte Direktør for Sintef Digital, Morten Dalsmo, hvor viktig samarbeid på tvers av bransjegrenser er når det gjelder digital utvikling.

 - Selv har vi et samarbeidsprosjekt gående med et sykehus i Stockholm akkurat nå. For øvrig behøver vi ikke dra til Silicon Valley for å se hva som skjer i den digitale fronten. Det holder å dra til Raufoss og se hva som skjer der: Her er robottettheten blant de største i verden.

Da hadde akkurat Anita Hager, administrerende direktør i Intek Engineering på Raufoss, berettet om hva man gjør på feltet robotisering.

For å få til et digitalt løft er det nødvendig med endring av kulturene på området, mente administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid.

- Noe av problemet er at vi ikke har hatt noen reell krise i Norge på lang tid, som har tvunget oss til å gå inn i endringsprosesser, mente hun.

Digitalt fyrtårn

Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor, pekte på sin side på det enorme potensialet teledata har når det gjelder digital utvikling.

- De byr på enorme muligheter både når det gjelder kommersiell utvikling og for forskere i fellesskap. Tenk for eksempel på hva man kan utrette i fellesskap når det gjelder turisters bevegelser rundt om i landet, hvilke turister som er hvor til hvilken tid, fortalte en entusiastisk Telenor-sjef, som i samme åndedrag forsikret forsamlingen om at det dreier seg om anonymiserte persondata.

Hun fortalte også om forsøksprosjekt i Bærum med digitale nøkler til eldre. Her er det også et stort potensial når det gjelder å tilpasse en anvendelig digital alderdom, noe som er nødvendig for at ikke omsorgssektoren skal bli overbelastet. På disse, og flere områder, kan vi gå foran, mente Telenor-sjefen, og avsluttet slik:

- Norge kan bli et digitalt fyrtårn.

LES OGSÅ: Roboten Pepper ble kompis med de eldre

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.