Institutt for historiske studier:

Kvinneandelen nesten like dårlig etter 20 år

Historiefaget omtales både som gutteklubben i akademia og UH-sektorens mannsbastion. Andelen kvinner blant historieprofessorene på NTNU har knapt rikket seg de siste 20 årene.
Kvinneandelen var laber da Norges grunnlov ble skrevet - en særs viktig historisk begivenhet, og NTNUs Institutt for historie har valgt dette maleriet for å illustrere egen virksomhet på hjemmesiden sin. Kvinneandelen er ikke god på instituttet heller, men hakket bedre enn på Eidsvoll. Maleri: Oscar Arnold Wergeland

Kvinneandelen var laber da Norges grunnlov ble skrevet - en særs viktig historisk begivenhet, og NTNUs Institutt for historie har valgt dette maleriet for å illustrere egen virksomhet på hjemmesiden sin. Kvinneandelen er ikke god på instituttet heller, men hakket bedre enn på Eidsvoll. Maleri: Oscar Arnold Wergeland

- Vi har jobbet systematisk over lang tid med å forsøke å forbedre kjønnsbalansen. Jeg skulle ønske vi hadde lyktes bedre, raskere. Men ting tar tid, sier Tor Einar Fagerland, som har ledet Institutt for historiske studier ved NTNU siden 2013.

Etter å ha løftet to kvinnelige førsteamanuenser opp i førstestillinger sist høst, har IHS nå fire kvinnelige og 17 mannlige professorer. Fordelingen på førsteamanuensene er fire kvinner og 13 menn.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

«For menn, av menn, om menn»

Nylig gikk 29 kvinnelige historikere, en av dem ansatt ved IHS, sammen om kronikken «Herrenes historie, igjen»?. De omtaler faget som en av universitetssektorens mannsbastioner og argumenterer for at historiefaget «igjen ser ut til å ha blitt et fag for menn, av menn og om menn». De mener den skjeve balansen er et stort problem, fordi det, dypest sett, handler om kvalitet i historiefaget.

- Jeg bestrider ikke tallene deres, men det er alltid komplekse årsakssammenhenger bak. Ved IHS konsentrerer vi oss om hva vi gjør konkret, mens deres ønske var å skape oppmerksomhet rundt dette. Enkeltvurderingene de gjør, har jeg ikke grunnlag for å si noe om, sier Fagerland.

Andelen kvinnelige professorer ved NTNU som helhet ligger på 24 prosent, mot 27 på landsbasis. Snittet i hovedprofilen ligger på 15 prosent. Når NTNU konfronteres med sin skjeve kjønnsbalanse, er det oftest universitetets hovedprofil med teknisk og naturvitenskapelige fag som får skylden.

Prosentandel kvinner og menn i vitenskapelige stillinger, NTNU totalt og hovedprofilen (IV-IE- NV-AD) Skjermdump rapport Politikk og handlingsplan for likestilling og mangfold 2018-2021.

Prosentandel kvinner og menn i vitenskapelige stillinger, NTNU totalt og hovedprofilen (IV-IE- NV-AD) Skjermdump rapport Politikk og handlingsplan for likestilling og mangfold 2018-2021.

Særlige utfordringer

- Vi har noen miljøer med stor overvekt av kvinner ved NTNU, men hovedprofilen er fortsatt mannsdominert. Vi har så vidt begynt på denne jobben, sa prorektor for forskning Bjarne Foss nylig, etter å ha delt ut 150 millioner kroner til ni forskningsgrupper – alle ledet av menn.

Men det er altså ikke bare teknologene som sliter med å speile at verden er noenlunde likt befolket av menn og kvinner. Ved Det humanistiske fakultet ved NTNU er det mannstungt på toppen både ved instituttene for musikk og filosofi og religionsvitenskap, men særlig pekes det på at historie har utfordringer. I forhold til årsverk var andelen kvinnelige professorer ved IHS på 21,4 prosent i 1998, ifølge Database for statistikk om høgre utdanning. I dag er andelen 23,5 prosent.

LES OGSÅ: Bare én kvinne blant ni meritterte undervisere
LES MER: - Vi er smertelig klar over hvilke utfordringer vi har

- Gutteklubb i akademia

I artikkelen «Kjønnsubalanse blant historikere – bare et spørsmål om tid?» omtaler forskerne Cathrine Tømte og Cathrine Egeland historie som et fag som alltid har vært en slags «gutteklubb» i norsk akademia.

Professor Vivian Anette Lagesen (bildet) ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier leder Balanse-prosjektet ved NTNU. Det beskrives som et nedenfra- og opp-prosjekt. Tanken er at endring ikke bare kan iverksettes fra toppen og ned, særlig ikke i så selvstendige miljøer som akademia. Lagesen sier tallenes tale er klar.

 

- Kvinneandelen ved IHS har ikke økt noe særlig siden 2004, spesielt ikke på professornivå, sier hun.

LES OGSÅ: Fire millioner til mer likestilling

Jobber på flere fronter

For 20 år siden var det ingen kvinnelige førsteamanuenser, men nær 49 prosent kvinnelige stipendiater ved IHS. På professornivå økte kvinneandelen til 25 prosent fram til 2004. Deretter pekte pilene ned igjen. En rapport fra Balanse-prosjektet viser at IHS var det eneste av syv institutt på HF som hadde tilbakegang i andelen kvinnelige professorer i perioden 2004 og 2014, fra 25 til 14 prosent.

Instituttleder Fagerland sier:

- Vår erfaring er at det må jobbes på mange fronter samtidig. Vi benytter de virkemidlene vi har til rådighet.

Han nevner Balanse-prosjektet som IHS takket ja til tvert tilbudet kom i 2015. De har også lyktes i forhold til rekruttering av stipendiater. Av 22 stipendiater er det nå 15 kvinner. To kvinner har nylig avsluttet stipendiatperioden sin, og skal snart disputere.

- I tillegg har vi fem universitetslektorer, fire av disse er kvinner. Så jeg mener det er lyspunkter i dette. Det er krevende, og når vi tilsetter følger vi norsk lov. Vi driver moderat, men ikke radikal kjønnskvotering, sier Fagerland.

Toppstillingene gir ikke riktig bilde

På spørsmål om hva han mener om tallene i toppstillingene, sier han det er viktig å få frem at de ikke gir et riktig bilde av hele instituttet. Han håper også på flere opprykk for kvinner i løpet av ikke altfor lang tid.

- Det er ikke alltid at resultater skapes umiddelbart, men vi er veldig opptatt av dette, understreker Fagerland, som poengterer at det ikke er instituttet som ansetter. Ansettelser skjer på fakultetsnivå ved Det humanistiske fakultet.

- Vi jobber tett med ledelsen og administrasjonen der og opplever at vi har et omforent mål for å få endret dette. Vi tror vi gjør mye riktig, og kommer til å jobbe på alle de områder der vi tror vi oppnår resultater, sier han.

Han sier bevisstheten ved utlysninger er økt, blant annet er man mer bevisst bruk av letekomiteer for å finne kompetente kvinner som oppfordres til å søke. Balanseprosjektet er også viktig som bevisstgjører, mener Fagerland, som også forteller at de sist høst styrket instituttledelsen ved å ansette førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen som nestleder.

- Vår inngang til dette er å jobbe med de virkemidlene vi har over tid. Og være våkne for de mulighetene som kommer vår vei og utnytte dem best mulig.

Dominert av konger og kriger

- Hvorfor er historie et så mannsdominert fag ?

- Ofte påpekes dette med at konger og kriger har vært og er en mer dominant del av faget enn mer bred og sosialt orientert historie. På instituttet ser vi at det er ulikt. Masterprogrammet i historie er dominert av mannlige studenter, mens kulturminneforvaltning alltid har hatt overvekt av kvinner. Europastudier og lektorprogrammet er ganske jevnt fordelt, utviklingen viser at det er mye jevnere enn før på uteksaminerte mastere.

En artikkel I UA for snart ti år siden påpeker også skjevhetene ved IHS. Fagerland viser til at siden den gang har kvinner stått for en stor del av veksten. I dag har de 15 kvinnelige stipendiater, mot to i 2008. Av 67 ferdig uteksaminerte i 2017 var 29 kvinner mot kun fire for ti år siden, opplyser instituttlederen.

Uenig i at menn henter menn

- Er du enig i at en forklaring er tendensen til å rekruttere dem som er lik oss selv – altså at menn rekrutterer menn?

- Nå vil jeg ikke si at det er slik hos oss. Rekrutteringsprosessene er veldig omfattende, fra utlysningstekst blir skrevet, til letekomité, sakkyndig komité, intervju og pedagogikkgruppe som vurderer prøveforelesninger. Vi forsøker alt vi kan å ha god kjønnsbalanse i alle disse leddene, så hos oss vil jeg avvise at det er slik at menn ansetter menn.

UA kjenner til at IHS høsten 2017 ansatte to menn, som henholdsvis forsker og førsteamanuensis. Sistnevnte tilsetting ble klaget inn av en kvinnelig søker som følte seg forbigått. I klagen ble det blant annet påpekt at sakkyndig komité hadde innstilt henne før mannen som til slutt ble ansatt.

- Veldig opptatt av ubalansen

- I tillegg ble hennes prøveforelesninger og intervju foretatt med kun mannlige fagpersoner til stede. Var det etter boka?

- Jeg håper du forstår at jeg ikke kan uttale meg om detaljer i slike saker. Generelt kan jeg si at i alle tilsettingsprosesser vi har hatt, så har vi vært veldig opptatt av dimensjonen med kjønnsbalanse. Det kan vi dokumentere. Vi følger samme mal som resten av fakultetet. Ansettelser er blitt mye mer strømlinjeformet enn før.

Tor Einar Fagerland sier de skal fortsette å jobbe langs alle akser som er mulig. Han sier at folk ved instituttet er veldig opptatt av disse tingene.

- Vi ser at ting tar tid, og vi er glade når vi får til noe. Vår aktive strategi i forhold til stipendiater er vellykket, og vil gi effekter. Ved å sikre oss gode søkere, bereder vi veien for endring, understreker han.

Ingen automatikk i endring

- Men nå er det ikke akkurat tilfanget av stipendiater som er problemet, det har jo vært godt i mange år? Utfordringen er vel at kvinnene siles ut i større grad enn menn før de når toppstillingene?

- Det er en forskjell i antall stipendiater. Andelen kvinner er skyhøyt over det vi har hatt tidligere. Vi har aldri vært i nærheten av å ha 15 aktive, kvinnelige stipendiater i miljøet vårt. Det har vi nå, og vi tror det vil virke.

- Jeg vil påstå at vi har en sterk vilje til å gjøre noe med den skjeve kjønnsbalansen, sier instituttlederen.

Også Vivian Anette Lagesen peker på at forutsetningen ved HIS er bra. Balansen i studentmassen er rimelig jevn. Dermed har instituttet et stort rekrutteringsgrunnlag –eksempelvis ut fra antall kvinnelige stipendiater.

- Men dette viser også at det er ikke noen automatikk i å få omsatt høy kvinneandel på student og stipendiatnivå til høyere kvinneandel på toppnivå, sier Lagesen.

Kvinner søker ikke – eller trekker seg

Balanseprosjektet avsluttes i november, etter tre år. Samtlige 12 av instituttene som er med, skal da blant annet ha prøvd ut tiltak som de selv har valgt ut fra analyser av kjønnsbalanse-situasjonen på instituttet. 

- Situasjonen er ulik fra institutt til institutt, og balansen kan variere sterkt mellom fagfelt og innad i forskergrupper. Enkelte sliter. Det finnes eksempler på institutt som har ønsket å ansette flere kvinner, men der de fleste faste ansettelser de siste årene likevel har vært utelukkende menn. Argumentasjonen er at kvinner enten ikke søker, eller trekker seg om de blir innstilt, sier Lagesen. 

Generelt kan jeg si at i alle tilsettingsprosesser vi har hatt, så har vi vært veldig opptatt av dimensjonen med kjønnsbalanse. Det kan vi dokumentere.

Tor Einar Fagerland
Tilfeller av ubalanse:
(Foto: Picasa)

Foto: Picasa

  • I prosjektet Digital transformasjon fordelte NTNU nylig 150 millioner kroner på ni prosjekter. Kun prosjekter ledet av menn fikk penger.
  • Nylig tildelte Forskningsrådet inntil én million kroner via Stud-ent, som skal stimulere studenter til å skape forretningsideer. Kun ett av de 13 prosjektene som fikk penger, var ledet av en kvinnelig student.
  • Sist høst pekte NTNU ut ni personer som får status som fremragende undervisere. Én av disse var kvinne.
  • NTNU har blinket ut fire tverrfaglige tematiske satsingsområder fram mot 2023. Dette er bærekraft, Energi, Havrom og Helse. Tre av fire direktører er menn.
  • NTNU har også valgt ut tre hovedområder for muliggjørende teknologier, NTNU Bioteknologi, NTNU Nano og NTNU Digital. De er ulikt organisert, men NTNU Digital har eksempelvis valgt en styringsgruppe bestående av én kvinne og ni menn.
- Vi ser at ting tar tid, og vi er glade når vi får til noe.  Vår aktive strategi i forhold til stipendiater er vellykket, og vil gi effekter. Ved å sikre oss gode søkere, bereder vi veien for endring, sier Tor Einar Fagerland, leder ved Institutt for historiske studier. (Foto: Eli Iversen, NTNU kommunikasjonsavdelingen)

- Vi ser at ting tar tid, og vi er glade når vi får til noe.  Vår aktive strategi i forhold til stipendiater er vellykket, og vil gi effekter. Ved å sikre oss gode søkere, bereder vi veien for endring, sier Tor Einar Fagerland, leder ved Institutt for historiske studier. Foto: Eli Iversen, NTNU kommunikasjonsavdelingen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.