Erna er fornøyd med mer forskningspenger fra EU

Norske fagmiljø klarer nå å hente hjem like over to prosent av den konkurranseutsatte delen av EUs forskningsprogram Horisont 2020.
Statsminister Erna Solberg, her på et tidligere besøk ved NTNU, mener økningen av forskningspenger fra EU er et tydelig tegn på at arbeidet som institusjoner, forskere og regjeringen har lagt ned for å løfte norsk forskning lykkes.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Statsminister Erna Solberg, her på et tidligere besøk ved NTNU, mener økningen av forskningspenger fra EU er et tydelig tegn på at arbeidet som institusjoner, forskere og regjeringen har lagt ned for å løfte norsk forskning lykkes. Foto: KRISTOFFER FURBERG

– Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes, sier statsministeren i en pressemelding, skriver På Høyden.

Over målet

Norge har tidligere slitt med å hente ut EU-finansiering, og det har vært et uttalt mål å hente inn mer penger, i skarp konkurranse med forskningsmiljø i EU-landene. I tillegg er en rekke land assosiert med rammeprogrammet, slik at land som Norge, Island, Ukraina, Israel, Montenegro og Tunisia kan konkurrere om midlene. 

Men nå ligger andelen Norge får ut i konkurranse med andre land på 2,04 prosent. Regjeringens mål har vært å få tallet over to prosent. 

Ifølge Kunnskapsdepartementet viser nye tall at norske søknader i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre deltakende land. 

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Ønsker bedre uttelling på helse

Rammeprogrammet Horisont 2020 er totalt på 77 milliarder euro, eller rundt 750 milliarder norske kroner. Programmet er delt inn i tre hovedprioriteringer: Fremragende forskning, industrielt lederskap og samfunnsutfordringer. 

Det er særlig på det siste feltet at de norske miljøene henter ut mye penger, blant annet på tema som matsikkerhet og energi. 

Området industrielt lederskap, som ofte krever store, industrielle partnere, er et område Norge tradisjonelt har gjort det dårlig på. Iselin Nybø ønsker seg også bedre uttelling på helse: 

– Jeg skulle gjerne sett bedre norske resultater fra helseprogrammet. Men omtrent halvparten av det totale budsjettet i Horisont 2020 er fortsatt ubrukt. Vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange gode muligheter for norske miljøer til å hente hjem midler til fremragende og viktige prosjekter, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ønsker samlet byggeprosess:

Sintef vil reise egne signalbygg samtidig med campusprosjektet

Sintef melder seg på med full kraft i NTNUs campusprosjekt. Forskningsstiftelsen løfter fram 6 større utbyggingsprosjekt som de mener må gå parallellt med byggeprosessen på Gløshaugen.

UA anmelder bok:

På jakt med Moserne      

- «Jakten på stedsansen» er populærvitenskap, der første del av ordet ikke går på bekostning av den andre, skriver Svein Inge Meland, som har anmeldt Unni Eikeseths «Jakten på stedsansen.»

Epostproblemer ved NTNU: - Fullstendig uakseptabelt

En rekke NTNU-ansatte melder om problemer med å få gjort jobben sin etter nesten to uker med massive epostproblemer.

Gjesteskribenten:

Om New Public Management i offentlig virksomhet

«Det er all grunn til en kritisk holdning til offentlige anbud,» skriver denne ukas gjesteskribent, og forteller om de fatale følgene den manglende igjenklistringen av en konvolutt fikk for en liten virksomhet i Levanger.