Erna er fornøyd med mer forskningspenger fra EU

Norske fagmiljø klarer nå å hente hjem like over to prosent av den konkurranseutsatte delen av EUs forskningsprogram Horisont 2020.
Statsminister Erna Solberg, her på et tidligere besøk ved NTNU, mener økningen av forskningspenger fra EU er et tydelig tegn på at arbeidet som institusjoner, forskere og regjeringen har lagt ned for å løfte norsk forskning lykkes.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Statsminister Erna Solberg, her på et tidligere besøk ved NTNU, mener økningen av forskningspenger fra EU er et tydelig tegn på at arbeidet som institusjoner, forskere og regjeringen har lagt ned for å løfte norsk forskning lykkes. Foto: KRISTOFFER FURBERG

– Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes, sier statsministeren i en pressemelding, skriver På Høyden.

Over målet

Norge har tidligere slitt med å hente ut EU-finansiering, og det har vært et uttalt mål å hente inn mer penger, i skarp konkurranse med forskningsmiljø i EU-landene. I tillegg er en rekke land assosiert med rammeprogrammet, slik at land som Norge, Island, Ukraina, Israel, Montenegro og Tunisia kan konkurrere om midlene. 

Men nå ligger andelen Norge får ut i konkurranse med andre land på 2,04 prosent. Regjeringens mål har vært å få tallet over to prosent. 

Ifølge Kunnskapsdepartementet viser nye tall at norske søknader i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre deltakende land. 

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Ønsker bedre uttelling på helse

Rammeprogrammet Horisont 2020 er totalt på 77 milliarder euro, eller rundt 750 milliarder norske kroner. Programmet er delt inn i tre hovedprioriteringer: Fremragende forskning, industrielt lederskap og samfunnsutfordringer. 

Det er særlig på det siste feltet at de norske miljøene henter ut mye penger, blant annet på tema som matsikkerhet og energi. 

Området industrielt lederskap, som ofte krever store, industrielle partnere, er et område Norge tradisjonelt har gjort det dårlig på. Iselin Nybø ønsker seg også bedre uttelling på helse: 

– Jeg skulle gjerne sett bedre norske resultater fra helseprogrammet. Men omtrent halvparten av det totale budsjettet i Horisont 2020 er fortsatt ubrukt. Vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange gode muligheter for norske miljøer til å hente hjem midler til fremragende og viktige prosjekter, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.