Norge bruker 63 milliarder på forskning:

Bruker mer enn noensinne, men fortsatt minst i Norden

Norge har kravlet seg opp på et nivå der drøyt to prosent av BNP brukes på forskning og innovasjon. Det er ny rekord, men langt under innsatsen til våre nordiske naboland.

Mye å ta igjen. forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø konstaterer at det relative nivået på de samlede norske FoU-investeringene er under gjennomsnittet i OECD. Statsråden ser at det er et langt stykke frem til FoU-innsatsen i de andre nordiske landene og målet om at de samlede FoU-investeringene skal tilsvare tre prosent av BNP. Her er hun fotografert under en delegasjonsreise til Kina tidligere i vår.
Publisert Sist oppdatert

Mandag presenterte forsknings- og høyre utdanningsminister Iselin Nybø det årvisse Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler. Rapportene viser at norsk høyere utdanning og forskning er i stadig utvikling, men statsråden erkjente også at det finnes klare utfordringer.

Langt frem til resten

Sammenlignet med de andre landene som inngår i det årlige Forskningsbarometeret, Norden, Østerrike og Nederland, kan Norge vise til høyest prosentvis vekst i samlede utgifter til forskning og utviklingsarbeid. Det er allikevel langt frem til resten av Norden, og under gjennomsnittet blant de 35 medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD. Norges mål er en andel på tre prosent, som er nivået I Norden.

Forskningsbarometeret tar for seg 23 indikatorer, som samlet skal gi et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning og innovasjon. Disse presenters i seks hovedkategorier:

- Investeringer

- Mennesker

- Samarbeid

- Områder

- Resultater

- Trender

Brukte 63 milliarder kroner i 2016

De 63 milliardene som ble brukt på FoU i 2016 utgjør 2,03 prosent av BNP, og er, I følge regjeringen, et betydelig løft fra 10 år tilbake da andelen lå på 1,46 prosent. Mens mange andre land har et mer forskningsintenstivt næringsliv, skiller Norge seg ut fra resten som det landet der det offentlige bidrar mest til å finansiere FoU.

I Norge ble det utført 16,0 FoU-årsverk per tusen sysselsatte i 2016, mer enn andelen i EU (12,7), men under andelen i de andre nordiske landene og Østerrike. Norge har det laveste antallet FoU-årsverk i foretakssektoren i forhold til antallet sysselsatte. Rapporten viser at alle land og sektorer samlet har en klar overvekt av mannlige forskere. Tallene ligger mellom 25 og 37 prosent, og her har Norge den høyeste andelen kvinnelige forskere, tett fulgt av de andre nordiske landene.

Høyest andel kvinnelige forskere

I fjor ble det avlagt 1493 doktorgrader, det nest høyeste tallet gjennom tidene. Det er svenskene som har klart flest doktorgrader som andel av befolkningen av landene i barometeret, med 15,5 per 1000 innbyggere. Deretter følger Finland og Norge med henholdsvis 12,6 og 11,6 (tall for 2016). I alle landene er det flere menn enn kvinner med doktorgrad.

Barometeret viser også at Østerrike, Sverige og Danmark har flest forskere som tar forskningsopphold i andre land, og samarbeider over landegrenser. Norge og Nederland har lavere mobilitet, mens finske forskere fremstår minst internasjonalt mobile.

Lav finansiering fra næringslivet

Når det gjelder indikatoren samarbeid, er dette sett i forhold til næringslivets kjøp av FoU-tjenester i universitets- og høy- skolesektoren og offentlige eller offentlig rettede forskningsinstitutter. Nederland leder an her, med i underkant av 10 prosent av FoU-utgiftene i sektorene samlet sett i 2015. Andelen i Norge var på 4,5 prosent, som er noe høyere enn i Sverige og Danmark.

Om man ser UH-sektoren for seg, blir bildet annerledes. Her har Norge den nest laveste andelen, bare 3,1 prosent av FoU-utgiftene er finansiert av næringslivet. Nederland hadde den høyeste andelen med 7,8 prosent.

Flere patenter på IKT og helse

Når det gjelder samarbeid målt via internasjonalt samforfatterskap, ligger andelen for landene mellom 50 og 60 prosent. Særlig små land ligger høyt. Innen patentering, har Østerrike og Nederland den høyeste andelen internasjonale medoppfinnere på sine patenter, mens Norge er på nivå som Sverige og Danmark.

Det er mer internasjonalt samarbeid om patenter relatert til IKT og helse enn for gjennomsnittet, og mindre samarbeid om patenter relatert til klimateknologi.

Mindre spesialisering i Norge

Forskningsbarometeret viser at Finland og Østerrike en relativ høy grad av spesialisering innenfor informatikk. Dette er målt som andelen fagfeltet utgjør av landets vitenskapelige publikasjoner, sammenlignet med andelen av publikasjonene totalt. Nederland har en høy grad av spesialisering innenfor nevrovitenskap, mens Østerrike er spesialisert innenfor materialvitenskap. Norge har lav grad av spesialisering på alle disse fagfeltene.

I barometerets sammendrag understrekes det at det ikke nødvendigvis er slik at høy grad av spesialisering henger sammen med en høy andel mye siterte artikler.

- Norge har for eksempel en lav grad av spesialisering innenfor materialvitenskap, men har likevel den høyeste andelen mye siterte artikler blant sammenligningslandene, heter det.

Ulikheter i patentering

Patentering kan også vise tegn på spesialisering innenfor ulike teknologiområder.

Danmark er spesialisert innenfor klima og helse, noe som naturlig følger av betydelig industri innenfor fornybar energi og farmasi. Nederland er spesialisert innenfor helse. Norge hadde for 10-15 år siden en relativt høy grad av spesialisering innenfor klima, men har ikke flere patenter innenfor dette området de senere årene enn det totale antallet patenter skulle tilsi. Finland og Sverige har relativt sett betydelig flere patenter knyttet til kunstig intelligens enn de andre sammenligningslandene.

Publiserer mer, men ligger lavere

Resultater fra forskning formidles primært ved vitenskapelige artikler og bøker, og her er det dansker og svensker som publiserer mest. Danmark og Sverige hadde henholdsvis 3,4 og 2,9 artikler i internasjonale tidsskrift per 1000 innbyggere i 2016. I Norge var antallet 2,7. Det siste tiåret har veksten vært høyest i Danmark og Norge.

Siteringer viser at andre forskere har vurdert at resultatene er verdt å bruke eller bygge videre på, og hvor hyppig man siteres sier noe om forskningens relevans og kvalitet. Det er artikkelforfattere fra Danmark og Nederland som siteres klart mest, og det er også disse to landene som har den høyeste andelen av artikler som inngår blant verdens mest siterte artikler i 2015. De øvrige landene plasseres omtrent likt på siteringsindeksen, men Sverige har en noe høyere andel blant de mest siterte artiklene.

På jumboplass i FoU i næringslivet

FoU i næringslivet er viktig for utvikling av næringslivet og nasjonaløkonomien. Alle sammenligningslandene ligger over én prosent av BNP når det gjelder andelen FoU i foretakssektoren. Norge ligger lavest, med 1,08 prosent, mens Østerrike og Sverige har de høyeste andelene med henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent. Blant OECD- landene har Japan, Sør-Korea og Israel de høyeste nivåene, alle på over 2,5 prosent.

Forskjellene har mange forklaringer. Dette henger sammen med FoU-intensiteten for hver enkelt næring og hvor stor del de ulike næringene utgjør av økonomien i et land. Justerer man for næringsstrukturen er FoU-intensiteten i Norge, Nederland og Østerrike høyere enn det de ujusterte tallene viser. I Sverige og Finland viser de justerte tallene en lavere FoU-intensitet.

De fleste øker offentlig støtte

Endringer i offentlig støtte til FoU i næringslivet sier noe om hvordan offentlig politikk benyttes for å bygge opp under næringslivet. I løpet av perioden 2006–2015 økte alle sammenligningslandene, med unntak av Finland, den offentlige støtten til FoU i foretakssektoren målt som andel av BNP.

Veksten er størst i Østerrike, fulgt av Norge, Nederland og Danmark. Sverige har hatt en svakere økning enn disse landene, mens Finland altså hadde en nedgang. I samme periode økte den samlede FoU-aktiviteten i foretakssektoren som andel av BNP også mest i Østerrike, fulgt også her av Norge, Nederland og Danmark.