AYF-rapporten:

- Korte frister og usikre vilkår kan tvinge frem uheldige valg

Magnus Aronsen, leder av Akademiet for Yngre Forskere, etterlyser tiltak som kan bidra til å heve kvaliteten på norsk forskning.
Den ferske rapporten til Akademiet for Yngre Forskere ble sluppet på Studentersamfundet onsdag kveld. Representanter for forskere, Forskningsrådet, myndigheter og andre beslutningstakere debatterte dilemmaene mange yngre forskere står i.
(Foto: AYF)

Den ferske rapporten til Akademiet for Yngre Forskere ble sluppet på Studentersamfundet onsdag kveld. Representanter for forskere, Forskningsrådet, myndigheter og andre beslutningstakere debatterte dilemmaene mange yngre forskere står i. Foto: AYF

- Rapporten  «Unge forskere i Norge – Karriereveier og ambisjoner»  bekrefter våre inntrykk, sier Jan Magnus Aronsen.

Rapporten viser blant annet at veldig mange unge forskere synes midlertidighet er problematisk også fordi det tvinger fram kortsiktige forskningsløsninger. Aronsen sier til UA at det er noe AYF har hatt mistanke om lenge.

- Nå får vi bekreftet at mange unge forskere opplever at midlertidighet og kortsiktighet går ut over kvaliteten på forskningen de leverer, sier Aronsen.

Magnus Aronsen, leder Akademiet for Yngre Forskere.

Magnus Aronsen, leder Akademiet for Yngre Forskere.

Den ferske rapporten ble sluppet på Studentersamfundet onsdag kveld, der representanter for forskere, myndigheter og andre beslutningstakere samlet seg til debatt.

LES MER: Frustrerte unge forskere frykter for kvaliteten i egen forskning

LES OGSÅ: Ph.d-studenter mer utsatte for psykiske problemer

Kvalitetsparadokset

Aronsen påpeker noe mange vet, nemlig at mange unge forskere er svært engasjert i arbeidet sitt. De jobber ofte med korte tidsfrister og usikre arbeidsvilkår. Dette kan bidra til å tvinge fram kortsiktige og uheldige valg, ifølge Aronsen.

- Noen sier de er nødt til å prioritere å publisere mindre rapporter for raskere å skaffe seg meritter. Dermed får de ikke prioritert mer langsiktig forskning av bedre kvalitet og som kan publiseres på et høyt internasjonalt nivå og virkelig flytte kunnskapsfronten, hevder AYF-lederen.

Han sier at AYF opplever en grell kontrast mellom de kortsiktige forskningssyklusene og det de vet kreves for å drive internasjonal toppforskning.

- Det tar gjerne 5-10 år, og fordrer mye prøving og feiling, understreker Aronsen.

Han sier at dette misforholdet, som AYF kaller «kvalitetsparadokset», kan være et svært viktig innspill i debatten om norsk forskningspolitikk og kvalitet i norsk forskning.

LES OGSÅ: Ansatte fortalte om lufting og frykt for å miste jobben

Usikre karriereveier

Slik forrige AYF-rapport gjorde, peker også denne rapporten på utfordringen med uforutsigbare karriereveier for unge forskere. Og ikke bare unge: også forskere i 40-50 års alder kan oppleve denne usikkerheten, ifølge AYFs leder.

- Det kan rett og slett bidra til at forskeryrket oppleves som lite attraktivt, sier Magnus Aronsen.

Han framhever at mange forskere er veldig motiverte i jobben sin. De er stolte av og ser stor samfunnsverdi i det de gjør. Men når unge forskere opplever å måtte prioritere mellom en svært usikker jobbsituasjon og utsikter til å stifte familie, så velger de yrket vekk. Usikkerheten rundt karriere blir rett og slett for stor.

- Dette er et stort paradoks i et samfunn som uttaler at vi skal omstille oss til en ny økonomi og drive forskning av topp internasjonal kvalitet, understreker Jan Magnus Aronsen.

Positive til Underdal-forslag om flere karrierestiger

AYF er positive til Underdal-utvalgets forslag om flere karrierestiger i akademia. Aronsen sier det økte mangfoldet i stillingskategorier som utvalget som tar til orde for kan være et viktig tiltak for å løse mange av utfordringene i sektoren.  Ikke alle skal, eller bør,  konkurrere om å bli professorer, derfor er muligheten til flere ulike karriereveier er et viktig og nødvendig tiltak.

LES MER: Nasjonalt utvalg vil fase ut dosentløpet

LES OGSÅ: Foreslår en egen profesjons-PhD

- Er det først og fremst politikere, eller er det også ledere i sektoren som bør merke seg denne rapporten?

- Begge grupper. Det er en tilstandsrapport som peker på bekymringsfull sammenheng mellom for usikre karriereveier og forskningskvalitet, og at det er grunn til å være bekymret for rekruttering til norsk forskning. Det bør både politikere  og ledere i sektoren ta inn over seg. Vi trenger koordinerte løsningsstrategier, fra politikere, institusjonsledere og forskerne selv.

Stort potensiale for forbedring

Aronsen ønsker ikke å svartmale bildet, og understreker at mange miljøer tar disse utfordringene alvorlig. Han sier også det er bra at karrierepolitikk i akademia synes å få økt oppmerksomhet.  Inntrykket hans er at beslutningstakere lytter og at problemstillingene debatteres aktivt og ofte.

- Selv om dere peker på mye som er elendig, så vil mange også hevde at vilkårene for norske forskere i rekrutteringsstillinger er bedre enn i land vi kan sammenligne oss med?

- Jeg vil ikke si at situasjonen er elendig. Vi har ikke noe godt sammenligningsgrunnlag på dette, og jeg vil være forsiktig med å si noe om det.  Som forskere opplever vi at det er et privilegium å få være med å bidra til samfunnsutviklingen og jobbe med det man brenner for. For mange er jobben både livsstil og basert på idealisme, og mange er villig til å velge vekk trygge jobber med bedre lønn og sikrere rammer.

Mange fanget i post.doc-paradokset

- På papiret har vi kanskje bedre forhold enn forskere i andre land i noen sammenhenger. Norsk forskning som helhet har et forbedringspotensiale, og på mange felt ligger vi bak land det er naturlig å sammenligne med. Vi trenger tiltak som kan heve norsk forskning opp mot ambisjonen.

Etter at rapporten ble lagt fram torsdag, dreide mye av debatten i Samfundet seg om post.doc-paradokset. Stillingen skal egentlig være en rekrutteringsstilling fram mot en fast, ledende stilling i akademia.

- I stedet opplever mange seg som arbeidshestene i miljøene, som pålegges alt for mange oppgaver som går ut over muligheten til å arbeide med det som kvalifiserer til opprykk.  Derfor støtter vi forslagene til Underdal-utvalget om å differensiere denne rollen, slik at de mange talentene som har disse jobbene i dag får mulighet til å utvikle seg i tråd med egne ønsker og ambisjoner, sier leder i AYF,  Magnus Aronsen. 

LES MER: Nei til degradering av forskere

Noen sier de er nødt til å prioritere å publisere mindre rapporter for raskere å skaffe seg meritter. Dermed får de ikke prioritert mer langsiktig forskning av bedre kvalitet og som kan publiseres på et høyt internasjonalt nivå, hevder AYF-lederen.

Jan Magnus Aronsen
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.