Norske forskere skal lede gigantprosjekt om migrasjon

Hva er sammenhengen mellom migrasjon og utvikling? Det skal et internasjonalt forskningsprosjekt, ledet fra Norge, se nærmere på. 
Hva er det som får titusenvis av migranter til hvert år å forlate hjemlandene sine og søke lykken annet steds – og hva skal til for at de ikke drar? Det skal et internasjonalt forskningsprosjekt, ledet fra Norge, se nærmere på.
(Foto: AP / François Mori / NTB scanpix)

Hva er det som får titusenvis av migranter til hvert år å forlate hjemlandene sine og søke lykken annet steds – og hva skal til for at de ikke drar? Det skal et internasjonalt forskningsprosjekt, ledet fra Norge, se nærmere på. Foto: AP / François Mori / NTB scanpix

Prosjektet, som er anslått å koste om lag 50 millioner kroner, er det største EU-finansierte forskningsprosjektet om migrasjon noensinne.

Det skal ledes av Institutt for fredsforskning (PRIO), i samarbeid med forskningsmiljøer i både Europa, Afrika og Asia. I alt vil et trettitall forskere være involvert.

– Vi skal bidra til langsiktige løsninger på migrasjonsutfordringene, blant annet ved å se på sammenhenger mellom Europas innvandringspolitikk og utviklingspolitikk, sier PRIO-forsker og prosjektleder Jørgen Carling til NTB.

Hva skal til for å bli?

Blant spørsmålene forskerne stiller seg, er hva som skal til for at folk skal ønske å bli værende og skape en fremtid i sitt eget land.

Sammenhengen mellom migrasjon og utvikling er essensiell når det gjelder å utvikle en mer effektiv og bærekraftig politikk på migrasjonsområdet og de utfordringene og mulighetene som migrasjon bringer med seg, mener Carling.

– Det er man opptatt av her hjemme også, sier han og peker på at regjeringen i Jeløy-erklæringen har konstatert at «for å avhjelpe årsakene til at folk migrerer, vil regjeringen forsterke innsatsen for mer utvikling og demokrati.»

Utvikling under lupen

Forskerne vil også legge selve begrepet «utvikling» under lupen.

– Dette er ikke så enkelt som det høres ut som, fordi «mer utvikling» har vist seg å skape mer migrasjon, ikke mindre. Vi skal ta fatt i denne floken og finne ut hva som nytter, sier Carling.

– Vi skal prøve å forstå hvordan ulike typer forandringer virker. Utvikling brukes gjerne som et samlebegrep for all mulige samfunnsendringer i positiv retning, men i virkeligheten er det jo slik at noen ting kan bli bedre, for eksempel mer velstand. Samtidig kan kriminaliteten øke, og forskjellen mellom fattige og rike.

Viktig brikke

Prosjektet starter i september og vil involvere i alt fire forskere fra PRIO.

– Jeg gleder meg til å bruke forskning på en måte som kan skape en bedre politikk. Vi kommer helt sikkert til å få ny kunnskap, sier Carling, som samtidig erkjenner at forskningen nok bare er en brikke i det politiske spillet.

– Men det er en viktig brikke, understreker han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?