Moser kan ha funnet tidssansen

Moser-miljøet i Trondheim mener de kan forklare hvorfor tiden av og til føles som den står stille og andre ganger virker som den går veldig fort.
Fant stedsansen, kan nå ha funnet tidssansen: Subjektiv tid, eller opplevdtid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Fant stedsansen, kan nå ha funnet tidssansen: Subjektiv tid, eller opplevdtid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Forskerne ved Kavliinstituttet har oppdaget et nettverk av hjerneceller som uttrykker tidssansen gjennom opplevelser og minner. Funnet belyser hvordan hjernen setter sammen tid og sted og lager minner, skriver  Adresseavisen.

Forskerne knytter oppdagelsen til arbeidet med å forstå hvorfor Alzheimer-pasienter tidlig får problemer med tid, sted og minner.

– Først av alt har vi funnet et hjerneområde som ser ut til å være veldig viktig for hvordan vi opplever tid. Dette er ikke snakk om vanlig kronologisk tid slik vi måler på klokkene, men heller et system for å holde orden på rekkefølgen av hendelser og strukturere dem i tid, sier professor Edvard Moser.

Subjektiv tid

Forskningsrapporten som er publisert i Nature viser at Moser og hans forskerteam har funnet noe som kan beskrives som tidssansen. Hva vi fyller tiden vår med, endrer vår subjektive opplevelse av tid.

– Subjektiv tid, eller opplevd tid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Nervecellene registrerer tid som har gått i form av rekkefølgen til ulike hendelser, sier Moser til NRK.

NTNU-forskerne May-Britt Moser og Edvard Moser fikk i 2014 Nobelprisen for oppdagelsen av gittercellene, en innbygd automatisk kartlegging av omgivelsene som hjernen alltid gjør. Gittercellene er grunnleggende for hvordan stedsansen fungerer.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.