Senter for teknologi og samfunn i 30 år:

- «Caring» vel så viktig som «Challenging» for NTNU

- Jeg kunne tenke meg at NTNU la mer vekt på å være et omsorgsfullt universitet, sier Knut Holtan Sørensen.
Alt er blitt større og bredere, men mye er ved det samme. Knut H Sørensen var en av grunnleggerne av Senter for teknologi og samfunn for 30 år siden. Margrethe Aune tok sin ph.d i dette fagmiljøet, og er i dag leder for Institutt for tverrfaglige kulturstudier, som det jubilerende fagmiljøet sorterer under.
(Foto: Tore Oksholen)

Alt er blitt større og bredere, men mye er ved det samme. Knut H Sørensen var en av grunnleggerne av Senter for teknologi og samfunn for 30 år siden. Margrethe Aune tok sin ph.d i dette fagmiljøet, og er i dag leder for Institutt for tverrfaglige kulturstudier, som det jubilerende fagmiljøet sorterer under. Foto: Tore Oksholen

Senter for teknologi og samfunn ved KULT – Institutt for tverrfaglige kulturstudier – fyller 30 år i disse dager og feiret seg selv med et dagsseminar på Rockheim før helgen. En av grunnleggerne, og  mangeårig senter- og instituttleder Knut H Sørensen benytter anledningen til å rette et spark mot universitetsledelsen instituttet tilhører.

- NTNU burde tenke mer på hva det vil si å være et omsorgsfullt universitet, sier han.

Utsagnet kommer etter Universitetsavisas kommentar om ikke det er fagfeltet hans som burde hatt «Challenge everything» som sitt motto. Dagens første hovedforedrag kom fra veteranen i feltet, Steve Woolgar, som snakket ut fra maximen ICHBO – It Could Have Been Otherwise.

Alt kunne vært annerledes

ICHBO er en påminning om at alt kunne vært annerledes, og tjener som en påminning om å stille spørsmål ved vedtatte sannheter.

Men når vi spør professor Sørensen om det å utfordre alt er idealet for forskere innen tverrfaglige kulturstudier, svarer han med å holde fram en annen verdi.

- Omsorg er en vel så viktig verdi. Det å ville utfordre alt oppfatter jeg som en uforsvarlig tilnærming.

- Uforsvarlig, hvordan da?

- Det blir for ensidig. Man må kjenne ansvar for det, eller dem, man eventuelt utfordrer. Man må ha det større bildet med seg. Du ser det konkret når det gjelder varianten Challenge democracy. Hvordan utfordres demokratiet, er alle måter å utfordre det av det gode? Å ta inn slike aspekter er å vise omsorg og å tenke helhetlig, sier Sørensen.

En av dem som tok utfordringen på strak arm var den høyreekstreme Alliansen, som var i Trondheim og NTNU nylig for å danne lokallag, og som proklamerte planer om å utfordre demokratiet  med slagordet som inspirasjon.

Alt er blitt større

Sørensen grunnla Senter for teknologi og samfunn sammen med Håkon With Andersen. Hva har skjedd i løpet av de tre tiårene?

- Du, det er ikke et dårlig spørsmål, men temmelig håpløst å svare på. Det korte svaret er at alt er blitt mye større, og ikke minst mye bredere. Nå driver vi forskning og undervisning på mange områder, alt fra matsikkerhet til energi og klima.

- Om du hadde kunnet kikke inn i glasskulen for 30 år siden, ville noe overrasket deg om du fikk se hvordan senteret og KULT er i dag?

- Det måtte være hvor etablerte vi er, med master- og ph.d-program, og hvor store vi er innen vår del av forskningsverdenen.

- Har omgivelsene endret seg?

- Det er jo først og fremst at universitetene er blitt så mye større, med mange flere studenter og ansatte. Det har fått som konsekvens at det er vanskeligere å jobbe tverrfaglig i dag. Før kunne vi bare prate på tvers, over en kaffekopp i kantina eller noe. I dag må alt planlegges og organiseres. Der har det skjedd noe, slår Knut H Sørensen fast.

Kritisk perspektiv utfordres

Margrethe Aune tok sin doktorgrad ved instituttet mens Sørensen fremdeles «regjerte» der. På spørsmål om hvor instituttet har sine fortrinn  i dag, svarer hun slik:

- Fokuset på materialitet og fokuset på forskjellighet innenfor vitenskapene. Det gjør at vi har kunnet utvikle en kultur for å kunne arbeide på tvers.

Det å jobbe på tvers og forstå andres måter å jobbe på,  er nyttig når man går inn i tverrfaglige prosjekter, framholder instituttlederen. Det er også nyttig i det «vanlige» arbeidslivet der våre kandidater kan innta en slags «megler-rolle» mellom ulike faglige perspektiv i f.eks. prosjektarbeid.

- En spenning innfor STS i dag og som tydelige ble tematisert på seminaret nå 30 år etter, er at det kritiske perspektivet og tradisjon utfordres av vellykket jakt på forskningsmidler og den åpenbare anvendbarheten som fagfeltet har demonstrert. Altså at  ICHBO  tidvis kan bli borte fordi vi blir for anvendbare og kan komme til å sementerer nåværende forståelser og strukturer. Dette ble også tematisert på konferansen av våre forskere, sier dagens instituttleder Margrethe Aune.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Gripsrud svarer Tvedt

Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri, skriver Jostein Gripsrud.

Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen

Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.

UiO søker ny direktør:

Utvider søknadsfristen i jakten på «riktig person»

Å finne Gunn-Elin Aa. Bjørneboes etterfølger som Universitetet i Oslos universitetsdirektør tar lenger tid enn forventet.

Student går til sak mot Universitetet i Tromsø etter utestengelse fra studiet

Merknader i politiattesten gjør at studenten i mai i år ble utestengt fra praksisopplæring og klinisk undervisning i sykepleie ved Universitetet i Tromsø.