Strid om Plan S:

Edvard Moser: - Dette forslaget får fatale konsekvenser

- Dette forslaget slik det er nedfelt i Plan S vil få katastrofale konsekvenser for oss om det blir vedtatt som det står, sier Edvard Moser.
For fire år siden fikk Edvard og May-Britt Moser Nobelprisen for funnet av stedsansen.Det er ikke mange månendene siden fdorskerne ved Kavli-instituttet kunne publisere en artikkel i Nature om at de kan ha funnet tidssansen. Men nå kan dette ta slutt om Plan S hasteinnføres i Norge, frykter Edvard Moser.
(Foto: Tore Oksholen)

For fire år siden fikk Edvard og May-Britt Moser Nobelprisen for funnet av stedsansen.Det er ikke mange månendene siden fdorskerne ved Kavli-instituttet kunne publisere en artikkel i Nature om at de kan ha funnet tidssansen. Men nå kan dette ta slutt om Plan S hasteinnføres i Norge, frykter Edvard Moser. Foto: Tore Oksholen

Nobelprisvinneren og professoren i nevrovitenskap ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap, som han grunnla sammen med May-Britt Moser, uttrykker sterk uro for forslaget som er lagt inn i den såkalte Plan S, som blant annet slår fast at alle norske forskere eller forskningsmiljøer som mottar økonomisk støtte fra Forskningsrådet er pålagt å kun publisere i open access-tidsskrifter fra første januar 2020.

Dermed vil det i praksis bli forbudt å publisere i abonnementstidsskrifter som Nature, Science og andre høyt renommerte vitenskapelige tidsskrifter.

Universitetsavisa intervjuet Moser om Plan S tidligere i uka. Også i det intervjuet uttrykte han betydelig skepsis mot forslaget. Men etter intervjuet har han lest seg mer opp på hva det innebærer, og uroen er nå erstattet av vantro.

- Jeg kan virkelig ikke forstå at man mener alvor med dette, sier han.

- Dette er destruktivt, ikke bare for Kavli-instituttet men for norsk toppforskning i sin helhet.

LES OGSÅ: Åpen strid om åpen publisering

LES OGSÅ: - På høy tid at dette kommer

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Blir umulig å få de beste folkene

Det er særlig det forhold at store og viktige forskningsnasjoner som USA, Tyskland og Kina ikke har sluttet seg til ordningen som gjør at forslaget vil kunne få fatale følger for norske toppforskningsmiljøer, hva angår rekrutteringen av de beste folkene.

- Ved Kavli-instituttet er vi avhengig av å lokke til oss de beste forskerne i feltet i verden. Disse forskerne fristes blant annet av muligheten til å delta i forskning med så høy kvalitet at den kan publiseres i de beste tidsskrifter innen sine respektive felt. Publikasjoner i de mest renommerte tidsskriftene gis enorm vekt ved tilsettinger, og er selve inngangsbilletten til slike stillinger. I praksis avgjør det om man får jobb som ung professor i et veldig kompetitivt arbeidsmarked. Det viser at man har klart å jobbe seg helt opp til toppen i forskningsfronten. Om unge talenter ikke får denne muligheten, vil de heller gå andre steder, slår han fast.

LES OGSÅ: - Det har vært mye famling i mørket

Open Access-tidskriftene ikke gode nok

At forslaget om å påby alle forskere å publisere i åpne tidsskrifter skal bidra til å heve kvaliteten på norsk forskning har Edvard Moser ingen tro på.

- Det vil ta lang tid innen open access-tidsskrifter nærmer seg nivået til de beste abonnementtidskriftene. I mellomtida vil forskere i nasjoner som slutter seg til Plan S lide kraftig. Vi snakker ikke kun om Nature og Science, men nesten hele eliten av forskningstidsskrifter. Med ett eller to mulige unntak er ikke Open Access-alternativene på Nivå 2 konkurransedyktige, sier han.

Problemet med Nivå 2-lista er at den ikke differensierer:

- Det finnes ikke nivå 3,4 eller 5.

Det verste utspillet jeg har sett

Innen Edvard Mosers fagfelt anslår han at 75 prosent av publiseringen skjer i abonnementtidskrifter.

- Men er ikke målet om å flytte forskerverdenen over i åpne tidsskrifter noe du støtter?

- Det er det så absolutt – men det må skjer gradvis, og frivillig, og på en måte hvor alle er med.

Den måten Kunnskapsdepartement og Forskningsrådet har gått fram på her, er skadelig for Norge som forskningsnasjon, mener Nobelprisvinneren.

- Jeg vil si det så sterkt som at dette er det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett, slår Moser fast.

- De kan ikke ha tenkt ordentlig igjennom hva forslaget innebærer.

Flagge ut? Tanken har slått meg.

- Hva innebærer det for deg og ditt forskningsmiljø? Kommer du til å vurdere å «flagge ut» til en nasjon som ikke er omfattet av Plan S dersom det blir vedtatt som det står?

- Det er ikke noe jeg har tenkt aktivt over. Men det er klar at tanken har slått meg, sier Edvard Moser.

Han mener dette også handler om forskernes uavhengighet.

- Dette handler faktisk om vår akademiske ytringsfrihet. Å gi oss påbud om hvor vi får publisere og hvor vi ikke får, er virkelig ikke veien å gå.

Røttingen: - Forstår bekymringen

- Det vil bli snakk om en gradvis innføring av de nye retningslinjene for publisering, poengterer Forskningsrådets direktør John Arne Røttingen.
(Foto: Espen Halvoren Bjørgan)

- Det vil bli snakk om en gradvis innføring av de nye retningslinjene for publisering, poengterer Forskningsrådets direktør John Arne Røttingen. Foto: Espen Halvoren Bjørgan

 

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, uttrykker forståelse for at en del forskere er bekymret for virkemidlene,  og farten, i arbeidet for å realisere Plan S.

Initiativet til planen, som Norge har vedtatt å slutte seg til, kommer fra EU.

- At all offentlig finansiert forskning skal være åpen tilgjengelig fra 2020 er resultat av et initiativ fra EUs konkurranseråd, sier Røttingen.

Det har lenge vært et uttalt ønske om at all forskning skal gjøres tilgjengelig for offentligheten. At overgangen til open access er vedtatt innført allerede fra et drøyt år fram i tid, kommer av at man ikke har sett den nødvendige framdriften i disse bestrebelsene, ifølge Forskningsrådets direktør.

Gradvis innføring

- Men var det nødvendig å gå så fort fram? Tunge land som Kina og USA har jo ikke gitt sin tilslutning.

- Dette er et politisk fattet vedtak. Det jeg kan si fra Forskningsrådets side er at vi ikke kommer til å innføre dette over natten. I praksis snakker vi om en gradvis innføring, og da for nye prosjekter, sier Røttingen, og legger til:

- Det viktigste for oss er at forskningsmiljøene selv legger opp til publiseringsvaner som gjør at forskningen deres gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Dette er det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett

Edvard Moser
Plan S

Plan S om publisering i “compliant Open Access Journals or on compliant Open Access Platforms”  inneholder 10 prinsipper. Så langt har 11 nasjoner sluttet seg til prinsippene: Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia Storbritannia, Sverige og Østerrike.

  • Vil utforme robuste krav til kvalitetssikring.
  • Bidra til å etablere åpne publiseringskanaler hvis kanaler av høy kvalitet ikke finnes. Støtte til infrastruktur for åpen tilgang hvis nødvendig.
  • Publiseringskostnader dekkes av finansiørene eller institusjonene, ikke av enkeltforskere.
  • Publiseringsavgifter standardiseres og får et tak.
  • Bruk av CC BY-lisens eller tilsvarende.
  • Ønsker samordning mellom forskningsinstitusjonene, spesielt for å sikre transparens.
  • Kravene gjelder i første omgang tidsskriftsartikler, men vil omfatte bøker på sikt.
  • Åpne arkiver fortsatt viktige for langsiktig arkivfunksjon og mulighet for videre utvikling.
  • Hybrid publisering godtas ikke.
  • Finansiørene vil innføre sanksjoner dersom kravene ikke etterleves.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.