Plan S:
Ny underskriftsaksjon krever konsekvensutredning
Forskere ved Prio har tatt initiativ til en underskriftsaksjon til støtte for en utredning av hvilke konsekvenser Plan S vil få. Aksjonen ble startet fredag ettermiddag.
Får motstand. Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, forsvarte Plan S under Forskerforbundets konferanse nylig. Nå er forbundets leder Petter Aaslestad blant underskriverne i oppropet for konsekvensutredning av planen.
Ola Sæther/Uniforum
I skrivende stund har 190 norske forskere signert oppropet. Blant underskriverne finner man Edvard Moser, Camilla Serck-Hansen, Hans Petter Graver, Kristin Halvorsen, samt leder for Forskerforbundet Petter Aaslestad.
Underskriftsaksjonen er presentert på Prios nettsider, og framstår som et initiativ fra Fredsforskningsinstituttet som institusjon. Innledningsvis står det at «PRIO oppfordrer alle forskere som er enige i oppropets innhold, til å undertegne.»
Initiativtakere er Carl Henrik Knutsen, Gudrun Østby, Henrik Urdal, Jørgen Carling og Marta Bivand Erdal.
LES OGSÅ: Plan S skal ikke ut på høring, sier Røttingen
LES OGSÅ: Åpen strid om åpen publisering
I innledningen til oppropet berømmer initiativtakerne Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen for å ta initiativ til egen høring om Plan S, men en høring er ikke tilstrekkelig, mener de. Først etter en grundig utredning av mulige uheldige konsekvenser for forskningens kvalitet og forskningsmiljøenes utvikling kan det bli aktuelt å vurdere tilslutning til Plan S, argumenterer initiativtakerne i Prio.
Lenke til oppropet
Teksten som ledsager oppropet:
«Det er et svært positivt og viktig steg i riktig retning, at Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen inviterer til høring om implementeringen av Plan S. Ikke minst er det velkomment at både institusjoner, fagmiljøer, fagforeninger og enkeltforskere inviteres til å gi sine tilbakemeldinger. Dette er tillitsskapende i en debatt som er av stor betydning for forskningen og forskerne i Norge.
Åpen tilgang til forskningsresultater er et gode både for forskningsmiljøene og for samfunnet. Vi som skriver under på dette oppropet er imidlertid bekymret for at Plan S, slik den opprinnelig er formulert og med den tidsplanen som er lagt til grunn, kan få konsekvenser for forskningens kvalitet, forskningsresultatenes spredning og forskningsmiljøenes utvikling.
Vi mener derfor at det, i forlengelsen av høringsprosessen, er viktig at de mulige konsekvensene av en eventuell norsk tilslutning til Plan S kartlegges og utredes med utgangspunkt i implementeringsplanen. Først etter at en slik utredning foreligger kan man fatte en politisk og faglig fundert beslutning om hvorvidt Forskningsrådet skal delta i Plan S.»
