ISA-student: - Enig med Eikrem, NTNU behøver kurs i ytringskultur

- Jeg er enig med Øyvind Eikrem i at NTNU han trenge et kurs i ytringskultur og meningsmangfold, sier Silje Marie Bjørung, en av studentene som signerte oppropet mot ham.
Ikke snøfnugg. - Jeg kjenner meg ikke særlig lettkrenket. Jeg  tåler å bli latterliggjort, men gjerne da på riktig faktagrunnlag, sier Silje Marie Bjørung.
(Foto: Stephen Ørmen Johnsen)

Ikke snøfnugg. - Jeg kjenner meg ikke særlig lettkrenket. Jeg  tåler å bli latterliggjort, men gjerne da på riktig faktagrunnlag, sier Silje Marie Bjørung. Foto: Stephen Ørmen Johnsen

Institutt for sosialt arbeid (ISA) har vært ridd av en konflikt store deler av denne høsten hvor førsteamanuensis Øyvind Eikrem har stått i sentrum. Konflikten startet da han ble intervjuet av Resett etter et dobbeltdrap av to unge afghanske menn. Universitetsavisa kunne kort tid etter fortelle av Eikrem var kalt inn på teppet av instituttledelsen ved ISA på grunn av intervjuet.

Kort tid etter tok studenter ved ISA initiativ til et opprop hvor de tok avstand fra uttalelsene hans. Alle underskriverne går andre året på studiet og har hatt Eikrem som foreleser i psykologi. Dette oppropet ble kjent for offentligheten nylig, hvor det kom fram at det ble forsøkt holdt skjult av ledelsen ved ISA. Gunnar Bovim gikk kort tid etter ut og beklaget at dette hadde skjedd. «Vi har håndtert denne saken dårlig», sa NTNU-rektoren til Universitetsavisa.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ikke snøfnugg

At oppropet ble holdt unna offentligheten i to måneder er ikke etter studentenes ønske, sier Bjørung til Universitetsavisa. Hun understreker at hun kun uttaler seg på egne vegne, samt at hun ikke var blant initiativtakerne til oppropet. Hun føler likevel behov for å ta bladet fra munnen og forsvare oppropet.

Til Adresseavisen sier Bjørung at studentene har opplevd mye av det som har framkommet, særlig i sosiale medier, som latterliggjøring.

- Dere har fått utdelt karakteristikker som «snøfnugg», og er beskyldt for å være lettkrenkede?

- Folk får mene hva de vil. Selv kjenner jeg meg ikke særlig lettkrenket. Jeg tåler å bli latterliggjort, men gjerne da på riktig faktagrunnlag, sier Bjørung til Universitetsavisa.

- Mye lettvint synsing

Hun opplever denne delen av kritikken som useriøs og preget av feil faktagrunnlag.

- Det kan virke som de som kommer med slike karakteristikker ikke har gjort hjemmeleksen sin. Det har vært mye lettvint synsing her.

Bjørung poengterer at de aldri har sagt eller skrevet eller ment at Eikrem ikke skal få lov til å si hva han vil i media. 

- Han får si hva han vil, men det har vi også lov til. Vi har ikke skrevet, eller ment, at han ikke gjør en god jobb som foreleser, for det gjør han etter min mening. Men vi er uenige med ham i denne saken, og det tar vi oss retten til å si i fra om, slår Bjørung fast.

Strekker ut en hånd

ISA-studenten benytter anledningen til å strekke ut en hånd til Eikrem.

- Jeg er enig med ham når han sier til Universitetsavisa at NTNU behøver et kurs i ytringskultur og meningsmangfold, sier Bjørung.

Hun tror at når det kommer til stykket er avstanden mellom de involverte i konflikten mindre enn man skulle anta.

- Vi har kommet skeivt ut i denne saken. Jeg tror vi kanskje ikke er så uenige likevel. De konkrete synspunktene han uttrykker i Resett-intervjuet deler jeg ikke, men ellers kan vi stille oss på samme plattform i den videre debatten.

En del av kritikerne mot ISA og ledelsens håndtering har karakterisert instituttet som noe av et «raddis-reir», befolket av ansatte med politiske sympatier langt ute på venstresiden. Det gjelder definitivt ikke for Silje Marie Bjørung.

- Jeg er Høyre-kvinne. Så den stereotypien passer ikke på meg.

Eikrem: - Ja, hun kan ha rett

Hovedpersonen selv, Øyvind Eikrem, reagerer positivt når han får seg referert Bjørungs uttalelser, dog med et forbehold. De siste to avsnittene i oppropet går slik:

«Her er det viktig å bemerke at vi ikke går ut mot Eikrem som privatperson, men som førsteamanuensis ved NTNU, og som vår psykologi-foreleser.

Vi oppfordrer ledelsen til å ta dette opp med Eikrem for å hindre studentenes mistrivsel på skolen, og krever at dette skal bli tatt på alvor, slik at dette ikke skal kunne skje igjen.»

Hyggelig med klapp på skulderen

- Spørsmålet blir da hva man her legger i at «dette ikke skal kunne skje igjen,» samt «vi går ut mot Eikrem som… førsteamanuensis ved NTNU og som vår psykologi-foreleser», kommenterer Eikrem selv, og legger til:

- Det kunne kanskje vært en ide å lese nøyere igjennom teksten i oppropet man valgte å signere.

Han gir imidlertid uttrykk for at det kjennes hyggelig å få en klapp på skulderen som en god foreleser.

- Jeg tror også hun har rett i at vi nok ikke står så langt unna hverandre når det kommer til stykket, sier Øyvind Eikrem.

Oppropet:

«Til Institutt for sosialt arbeid,

Etter dobbeltdrapet i Trondheim sentrum mandag 17. September, reagerer vi sterkt på uttalelsen fra Øyvind Eikrem i den omstridte nettavisen Resett.no. Dette gjelder spesielt

Den delen av klassen med minoritetsbakgrunn, som føler seg personlig svært krenket, da de opplever Eikrems uttalelser som et stempel på at alle innvandrere er kriminelle. Vi mener at slike uttalelser fører til fremmedfrykt og intoleranse mot innvandrere, og føler oss sårbare i en slik situasjon da mange av oss har kommet fra disse krigsherjede områdene. Det er klart at en slik uttalelse kommer til å påvirke studenter med innvandrerbakgrunn sitt selvbilde, sin selvtillit og selvaktelse i samhandling med både forelesere og medstudenter.

Sosialt arbeid som fag og utdanning baserer seg på det yrkesetiske grunnlagsdokumentet til FO, noe uttalelsene til Eikrem strider i mot: ”Respekt for mangfold, anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering” er noen eksempler ved dette.

Det vi spesielt reagerer på, er at han ikke uttaler seg som privat-person, men som ”Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU”. Som førsteamanuensis har man stor makt, og slik makt må tas på alvor, og ikke misbrukes. Eikrems uttalelse bygger opp under fordommer, holdninger som ikke er forenlige med sosialt arbeid og rasisme, noe so også kommer til uttrykk i kommentarfeltet uner artikkelen.

Her er det viktig å bemerke at vi ikke går ut mot Eikrem som privatperson, men som førsteamanuensis ved NTNU, og som vår psykologi-foreleser.

Vi oppfordrer ledelsen til å ta dette opp med Eikrem for å hindre studentenes mistrivsel på skolen, og krever at dette skal bli tatt på alvor, slik at dette ikke skal kunne skje igjen.»

 
Dette er Eikrem-saken
  • Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institt for sosialt arbeid ved NTNU lot seg i september intervjue av nettstedet Resett i forbindelse med drapet på to afghanske menn i Trondheim.
  • I etterkant av intervjuet ble Eikrem kalt inn på instituttlederens kontor hvor han ble kritisert for uttalelsene til nettstedet.
  • Intervjuet førte til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Rektor Gunnar Bovim var raskt ute og sa at ytringsfriheten ved NTNU er absolutt, så lenge en overholder norsk lov.
  • Også dekanen ved fakultet Eikrem tilhører slo i etterkant av intervjuet fast at dette er uttalelser som er innenfor hva en vitenskapelig ansatt ved NTNU kan si.
  • To måneder etter intervjuet med Resett ble det kjent at 44 studenter har signert et klagebrev mot Eikrem i forbindelse med uttalelsene. Eikrem fikk beskjed om å behandle brevet konfidensielt. Med det blusset diskusjonen om ytringsfrihet opp igjen.
  • Rektor Gunnar Bovim gikk kort tid etter at saken ble kjent ut og sa at NTNU hadde behandlet saken dårlig, og at Eikrem ikke skulle fått munnkurv. - Det er bare å legge seg flat her, sa Bovim.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.