16 NTNU-prosjekter får Fripro-millioner

Et prosjekt ledet av Edvard Moser er blant dem som får millioner av Forskningsrådet gjennom Fripro-ordningen.
Edvard Moser leder prosjektet «POPULATION DYNAMICS OF ENTORHINAL GRID CELLS», som får støtte av Forskningsrådet.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Edvard Moser leder prosjektet «POPULATION DYNAMICS OF ENTORHINAL GRID CELLS», som får støtte av Forskningsrådet. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Pengene skal brukes til å flytte grensene for det vi vet og det som er mulig og bidra til å løfte fram unge forskertalenter, sier Anders Hanneborg, områdedirektør for Vitenskap og forskningssystemet i Forskningsrådet i en pressemelding.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Satser på forskertalenter

Formålet med Fripro er blant annet å bidra til verdensledende norske forskningsmiljøer slik at de har større gjennomslagskraft i søknader til Det europeiske forskningsrådet (ERC).

- I år har vi hatt spesielt gode norske resultater i ERC Starting Grants og Consolidator Grants. Det viser at det er god sammenheng mellom konkurransearenaene, og at vi øker kvaliteten i norsk forskning ved å satse på de unge forskertalentene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en uttalelse.

107 prosjekter får støtte

Forskningsrådet har innvilget støtte til 107 nye prosjekter i 2019. Slik er fordelingen mellom fagområdene:

* Medisin, helse og biologi: 404 millioner kroner til 48 prosjekter.
* Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 250 millioner kroner til 32 prosjekter.
* Humaniora og samfunnsvitenskap: 217 millioner kroner til 27 prosjekter.

Forskningsrådet opplyser at de mottok 1280 søknader om fri prosjektstøtte.

Det deles ut midler til 58 forskerprosjekter. Det innebærer inntil fire år med finansiering på 5-10 millioner kroner per prosjekt. 34 unge forskertalenter får også inntil fire års finansiering med 4-8 millioner kroner per prosjekt. 15 mobilitetsstipend gir 3-4 millioner kroner per prosjekt over tre år. Hvor mye de enkelte prosjektene får avgjøres i kontraktfasen, og er ennå ikke avklart.

Disse 16 NTNU-prosjektene får støtte:

Unge forskertalenter:

* Wave Phenomena and Stability - a Shocking Combination - Institutt for matematiske fag, Katrin Grunert (prosjektleder)

* Environmental Footprints of Cities: A New Approach - Institutt for energi- og prosessteknikk, Daniel Moran

* Adaptive Silicon Carbide Electrical Energy Conversion Technologies for Medium Voltage Direct Current Grids - Institutt for elkraftteknikk, Dimosthenis Peftitsis

* Near-wall mixing by free-stream turbulence - Institutt for energi- og prosessteknikk, Robert Jason Hearst

* Bioenergy's role in a sustainable future: An assessment of environment, technology, supply chains and uncertainty - Institutt for energi- og prosessteknikk, Anders Arvesen

* DarwinPlants: Probing the genomic basis of rapid evolutionary diversification in the Galápagos daisy trees (genus Scalesia) - Institutt for naturhistorie, Michael Martin

* Coeliac disease in the Nord-Trøndelag Health Study - Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Eivind Ness-Jensen

* Lacewing Venom: Linking molecular and phenotypic evolution - Institutt for biologi, Eivind Undheim

* Language use in the Norwegian Deaf community: reflections of a signed language ecology - HF-fakultetet, Lindsay N. Ferrara

* UNelected REPresentatives: The Impact on Liberal Democracy in Europe (UNREP) - HF-fakultetet, Pieter de Wilde


Annen støtte:

* Water wave modulation and wave forces with sheared currents - Institutt for energi- og prosessteknikk, Yan Li


Forskerprosjekt:

* Understanding evolvability - Institutt for biologi, Christophe Pelabon

* Novel roles of Neil DNA glycosylases in genome dynamics - Institutt for klinisk og molekylær medisin, Magnar Bjørås

* POPULATION DYNAMICS OF ENTORHINAL GRID CELLS - FHS, Edvard Ingjald Moser

* The Norwegian trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction - NorEx - Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Ulrik Wisløff

* Membrane repair balances host cell killing by Mycobacterium tuberculosis - Institutt for klinisk og molekylær medisin, Trude Helen Flo

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.


Fakta om Fripro:
  • Fripro (Fri prosjektstøtte) er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Den skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i sin karriere.
  • Det er seks søknadstyper i Fripro: forskerprosjekt, unge forskertalenter, Fripro mobilitetsstipend, utenlandsstipend, arrangementsstøtte og prosjektetableringsstøtte for ny søknad til ERC.
  • Innvilgelsesprosenten pleier å ligge mellom 5 og 15 prosent for forskningsprosjektene (forskerprosjekt og unge forskertalenter).
  • Formelt sett er det en forskningsinstitusjon som sender inn en søknad til Fripro. Godkjente forskningsinstitusjoner er universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre forskningsinstitusjoner med offentlig finansiering.
  • Fripro er delt inn i tre aktiviteter fordelt på fagområder: FRIHUMSAM, FRIMEDBIO og FRINATEK.
  • Fakta: Fripro/Forskningsrådet
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.