Forskningsrådet deler ut 870 millioner kroner til forskertalenter

Midlene er fordelt på 107 ulike forskningsprosjekter som et ledd i å utvikle forskere til å bli ledende innen sine felt. 
Nå får 34 av våre mest lovende, unge forskere mulighet til å forfølge sine egne ideer, skape sin egen forskningsvei og etablere en egen forskergruppe, sier Iselin Nybø. 
        
            (Foto: Ola Sæther/Uniforum)

Nå får 34 av våre mest lovende, unge forskere mulighet til å forfølge sine egne ideer, skape sin egen forskningsvei og etablere en egen forskergruppe, sier Iselin Nybø.  Foto: Ola Sæther/Uniforum

Pengene deles ut gjennom ordningen Fri prosjektstøtte (FRIPRO), som er en åpen konkurranse for forskning innenfor alle fagområder og temaer. Forskningsrådet mottok 1.280 søknader, hvor det til slutt var 107 prosjekter som fikk penger til å starte opp sine prosjekter. 

I 2019 er pengestøtten fordelt på medisin, helse og biologi, matematikk, naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsvitenskap. 

Satser på unge

Unge forskere har siden 2013 vært et viktig satsingsområde for Forskningsrådet, noe som også kommer fram i årets tildeling. Totalt får 34 unge forskertalenter fire til åtte millioner i inntil fire år. 

– Nå får 34 av våre mest lovende, unge forskere mulighet til å forfølge sine egne ideer, skape sin egen forskningsvei og etablere en egen forskergruppe. Vi ser også at mange av våre unge talenter lykkes på de europeiske konkurransearenaene. Det tyder på at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskning virker, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V)

Fem til ti millioner i inntil fire år gis i tillegg til 58 prosjekter med erfarne forskere, samtidig som det deles ut 15 mobilitetsstipend som gir rom for et forskningsopphold ved en utenlands institusjon. 

Søvn og lærevansker

En av dem som har blitt tildelt pengestøtte i 2019, er den unge forskeren Charlotte Boccara, som er postdoktor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på sammenhenger mellom søvn, hjernens utvikling og lærevansker. 

Boccaras forskning kan få stor betydning dersom hun påviser en fysiologisk sammenheng. Enkelt forklart kan det gi grunnlag for å behandle søvnproblemer framfor lærevansker, og kan føre til strukturelle endringer, der det kan bli endrede råd om for eksempel søvn og skoletider.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo har troen på løpende vurderinger av ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.