Uenighet innad på NTNU om tidsplan for åpen publisering

I implementeringsplanen for Plan S skisserer Norges Forskningsråd to alternativer for implementeringen av Plan S. I høringsbrevet ber de blant annet om innspill til hvorvidt planen skal gjelde for nye prosjekter som starter fra og med 1.januar 2020, eller om den skal gjelde nye utlysninger fra samme dato.

I sitt høringssvar skriver Edvard Moser ved Kavliinstituttet at de mener planen ikke bør innføres i det hele tatt før det både er gjennomført grundige konsekvensutredninger og finnes et bredt utvalg potensielle tidsskrift av høy kvalitet å publisere i.

- Ettersom viktige detaljer fremdeles mangler er det å skulle starte i januar 2020 altfor tidlig, skriver han i sitt svar.

Med det legger Moser og Kavliinistituttet seg på linje med Forskerforbundet som torsdag forrige uke vedtok sitt innspill til implementeringsplanen.

- Det er mange viktige elementer vi mener ikke belyses i implementeringsplanen, og vi mener derfor det er prematurt å gå videre med Plan S før det er kjørt en skikkelig konsekvensutredning, sa forbundets leder Guro Elisabeth Lind til Universitetsavisa fredag.

Her kan du lese alle høringssvarene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Humanistene ønsker handlingsrom

Men mens både Moser og Forskerforbundet tar til orde for å utsette implementeringen ut over de to alternativene Forskningsrådet skisserer peker de to andre høringsuttalelsene fra NTNU en annen vei.

I høringssvaret fra Det humanistiske fakultet, signert av dekan Anne Kristine Børresen, foreslås det at Plan S innføres for nye utlysninger fra og med januar 2020. Om enn med et forbehold.

«Selv med det seneste oppstartsalternativet, bør man ha handlingsrom, siden kravene kan være vanskelig å innfri for enkelte fagområder, inkludert humaniora - der viktige tidsskrift ikke er omfattet av de fremforhandlede avtalene» skriver hun i høringssvaret.

Hun argumenterer også mot alternativet hvor Plan S skal gjelde for prosjekter med oppstart i januar 2020 «siden implementering for prosjekter som starter etter denne datoen, vil bety at kravene omfatter forskerprosjektsøknadene som sendes til Forskningsrådets søknadsfrist 10. april 2019. Det er for mye som er uavklart til at Plan S-kravene kan gjelde for disse søknadene» skriver Børresen.

Foss: - Uaktuelt å forby publisering i hybride kanaler

Det siste høringssvaret fra landets største universitet kommer på vegne av universitetet som helhet og er signert prorektor for forskning, Bjarne Foss. Han skriver at NTNU klart vil «anbefale at planen tidligst iverksettes for nye utlysninger fra og med 2020. Dette vil gi noe mer tid til tilpasning, både for forskere, finansieringsinstitusjoner og utgivere».

Men også Foss påpeker at det er behov for noe fleksibilitet når det gjelder kravene om full Plan S-tilpassing i forskningsprosjekter «spesielt på fagområder hvor det er svært få publiseringskanaler som er eller kan forventes å bli åpne innen tidslinjen for implementering».

Han påpeker også at det er urealistisk å forvente at alle publiseringskanaler vil gå over til åpen tilgang innen tidshorisonten til Plan S, og tar til orde for å frikjøpe enkeltartikler fra abonnementstidskrift fremfor å kreve at forskere kun publiserer i åpent tilgjengelige tidsskrift, såkalt hybrid publisering.

«Det er uaktuelt for NTNU å forby forskere å publisere i hybride kanaler, i hvert fall på det nåværende tidspunkt».

Moser tar dette et skritt lengre og skriver i høringsinnspillet fra Kavliinstituttet at den akademiske friheten begrenses ved å forby publisering i tidsskrift som ikke følger Plan S-kravene, eller ved å straffe forskere som forsøker å publisere i slike kanaler.

Velger den langsomste tidslinjen

Totalt mottok Forskningsrådet 49 innspill til implementeringsplanen. I pressemeldingen som følger høringsuttalelsene skriver de at det jevnt over er stor enighet om målet med Plan S, men at det er mange bekymringer for hva planen vil bety for internasjonalt forskningssamarbeid og muligheten til å publisere i de mest anerkjente tidsskriftene.

Forskningsrådet skriver også at mange av innspillene peker på at implementeringen skjer i for høyt tempo, og at de derfor har besluttet at planen skal gjelde først for prosjekter med oppstart i januar 2020.

- Vi ser at det vil ta noe tid for fagmiljøene og institusjonene å forholde seg til nye krav og til å være med å skape endringer. Vi velger derfor den langsomste tidslinjen, som i praksis betyr at det er artikler som sendes inn for publisering fra rundt 2022 som vil måtte forholde seg til kravene, sier Forskningsrådets leder, John-Arne Røttingen, i pressemeldingen.