Torgersen er forfatteren bak bøkene «Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – historien om det periodiske system» og «Hele verden i lomma», som handler om de 118 grunnstoffene.
- Jeg har alltid vært nysgjerrig på det periodiske system. Jeg skulle gjerne skjønt det og kunnet det utenat, forteller Torgersen, som til vanlig er journalist i forskning.no.
Etter hvert som han leste om oppdagelsene av de ulike grunnstoffene, fant han ut at dette handler om mer enn kjemi og fysikk. Det var menneskene bak som fascinerte ham, både geniene og sjarlatanene.
Periodesystemet er en systematisk oversikt over alle kjente grunnstoffer og står svært sentralt i undervisninga i kjemi. Russeren Dmitri Ivanovitsj Mendelejev ses på som grunnleggeren av tabellen, og det var i 1869 at han sendte systemet til publisering og at det ble presentert for vitenskapsakademiet i St. Petersburg.
- Det er alt fra de fremste professorer ned til hobbygeologer som har bidratt til Det periodiske system på ulike måter. Selv er jeg blitt spesielt glad i thorium etter å ha hørt historien om hvordan dette grunnstoffet ble oppdaget, sier Eivind Torgersen.
Det var den svenske professoren Jöns Jacob Berzelius (1779-1848) som oppdaget thorium. Men han fikk god hjelp av en nordmann på Telemarks-kysten. Hans Esmark hadde stor interesse for geologi og brukte mye tid på holmene og øyene i Langesundsfjorden for å lete etter spennende mineraler. Helst ville han bli vitenskapsmann, men hans far, professor Jens Esmark, mente det ikke var lurt, og han ble i stedet prest. Men interessen for mineraler forsvant ikke av den grunn. I 1828 oppdaget han et ukjent mineral og sendte det til Berzelius i Stockholm, som igjen fant ut at det var et ukjent grunnstoff. Han kalte det thorium etter guden Tor.
Viktig bidrag fra NTH-professor
- Det er fint å tenke på at det var en hobbygeolog og prest som bidro såpass mye til oppdagelsen av dette grunnstoffet. Han kommuniserte med store vitenskapsmenn i Europa og var en del av det vitenskapelige samfunn. Jeg liker den tanken, at det er en dugnad. Det er ikke bare de store og kjente professorene som har bidratt til dette, sier Torgersen.
Han forteller at et annet grunnstoff som fascinerer ham, er lawrencium.
- Hvilket nummer er det?
- 103, svarer han tvert.
Torgersen har nemlig gjort forsøk på å lære seg det periodiske system. Faktisk var han i kontakt med en ekspert på hukommelse for å lære noen teknikker. Selv synes han ikke det er så viktig å kunne hele tabellen, men det gjør seg bra i selskapelige sammenhenger hvis man kan tabellen fra start til slutt.
Tilbake til lawrencium, et grunnstoff som ikke finnes i naturen, men som blir framstilt i laboratorium. NTH-professor Torbjørn Sikkeland er den eneste nordmannen som har vært med å finne et nytt grunnstoff: lawrencium. Han var professor i eksperimentalfysikk ved NTH fra 1969 til 1993. Før han kom til NTH jobbet han ved University of California, Berkeley. (Mange skriver at han også var medoppdager av nobelium. Torgersen viser til IUPAC, som opplyser at det var russerne ved Dubna-laboratoriet som stod for denne prestasjonen, men hvem som skal ha æren, strides det om).
Mange små og store genier bidro til at vi har den omfattende tabellen over alle grunnstoffene. Den største av dem alle var Mendelejev.
- Han var skråsikker på at han hadde rett og sto på sitt. Han kjempet for å bli stående igjen som oppdageren av Det periodiske system og han rakket ned på konkurrentene. Han var modigere enn de andre fordi han forutså at det ville bli oppdaget nye grunnstoffer, holdt av plass til dem og beskrev hvilke egenskaper de ville ha, sier Torgersen.
Mendelejev fikk rett. Det ble funnet tre grunnstoffer med de egenskapene som han forutså: scandium, gallium og germanium.
Den store vitenskapsmannen er kjent for at han klippet håret bare en gang om året og var i en periode bigamist. Ifølge en venn skal han ha sagt at han oppdaget hele periodesystemet i en drøm.
- Drømmehypotesen stemmer ikke ut fra hva jeg har lest. Alle som har prøvd å huske drømmene sine, vet hvor uklare de blir i våken tilstand. Det er lite sannsynlig at hele tabellen skulle framstå i en drøm, slår forfatter Torgersen fast.
Alkymister og urin
Forfatteren kaller alkymistene for sjarlataner. De drømte om å lage gull og bli rik. De mislyktes, men noen ganger bidro de likevel til ny kunnskap. Han som oppdaget fosfor, var en slik alkymist. Og det er her de 50 bøttene med urin kommer inn i bildet.
Ifølge Torgersen stod bøttene med urin utendørs helt til de var infisert av larver. Alt ble kokt til en ufyselig røre. Etter måneder med eksperimenteringer, satt alkymisten Hennig Brand i 1669 plutselig med et selvlysende stoff inni kolben. Han skjønte ikke at det var fosfor, men dette ble det første grunnstoffet framstilt i laboratorium.
Nå skal forfatter Torgersen land og strand rundt og holde foredrag om Det periodiske system. FN har utpekt 2019 til periodesystemets år. I Norge er det noen som feiret i går, 6. mars. Det var da tabellen ble presentert for 150 år siden. Eivind Torgersen forteller at dette ikke stemmer helt. Det er 18. mars som er den store dagen, mens 6. mars er ifølge den russiske kalenderen. Bøkene til Torgersen er utgitt på Spartacus forlag.
