Kan fortsatt være mulig å få tilgang på forskningen
Prorektor Bjarne Foss sier det vil være mulig å få tilgang på forskning som publiseres i Elseviers tidsskrifter etter at lesetilgangen ble stengt, men at det blir mer kronglete.
IKKE ENIGHET: Prorektor Bjarne Foss sier NTNU strakk seg så langt som mulig i forhandlingene med Elsevier.Helene Mariussen
Dette betyr at lesetilgangen til 2.300 tidsskrifter begrenses vesentlig.
Den siste tiden har rektoratene ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø deltatt i forhandlingene.
– Vi forsto ganske raskt at situasjonen var krevende og at det var en reell risiko for brudd i forhandlingene med Elsevier, sier prorektor Bjarne Foss.
Stridens kjerne har vært overgang til såkalt «open access», altså at alle skal kunne lese artiklene i tidsskriftene uten å måtte betale for det. Norske myndigheter krever overgang til åpen lesetilgang for alle forskningsresultater finansiert av det offentlige, uten vesentlig økning i den prisen universitetssektoren allerede betaler.
– Vi har strukket oss så langt vi kan, men det var altfor stor avstand mellom partene, sier Foss.
I dag betaler NTNU 26 millioner kroner til Elsevier for avtalen om publisering og lesetilgang.
Tilsammen betaler NTNU 90-100 millioner til alle tidsskriftforlagene.
Mer kronglete
Konsekvensen av at avtalen ikke fornyes for 2019, blir at norske forskere mister lesetilgangen til artikler som publiseres i lukkede tidsskrifter fra 1. januar 2019 og framover.
– Hvor alvorlig er dette for forskere som ønsker å holde seg oppdatert på forskning som publiseres i Elseviers tidsskrifter?
– Det blir mer kronglete å få tilgang på disse artiklene. Men det er mulig. Det finnes alternative veier som kopibestillinger fra andre bibliotek, direkte fra forfattere og lokale arkiv. Ved NTNU blir mange vitenskapelige artikler lagret i et lokalt arkiv som er åpent tilgjengelig, sier Foss.
Andre institusjoner har tilsvarende lokale arkiv.
– Dersom en norsk forsker for eksempel ønsker å lese en artikkel publisert av en britisk forsker, er det mulig å gå inn i arkivet ved det britiske universitetet der vedkommende jobber og finne studien. Men som sagt, det blir mer kronglete, sier Foss.
For studenter vil det nok være vanskeligere å finne fram i dette systemet enn for erfarne forskere.
Halvparten av tidligere publiserte artikler forsvinner
Dessuten forsvinner tilgangen til rundt halvparten av tidligere publisert forskning i Elsevier-tidsskrifter.
– Vi har fortsatt tilgang til forskning som har vært publisert i tidsskrifter som i utgangspunktet var i papirformat. Vi mister imidlertid tilgang til studier som er publisert i rene elektroniske tidsskrifter, forklarer Foss.
Han sier statistikk viser at 75 prosent av bruken er fra tidsskrifter der NTNU har arkivtilgang.
Kan fortsatt publisere
Norske forskere kan fortsatt publisere i Elsevier-tidsskrifter, det er kun lesetilgangen som blir fjernet.
– Vil du anbefale NTNU-forskere heller å publisere i andre tidsskrifter, nå som avtalen med Elsevier er brutt?
– Jeg vil ikke ha noen mening om hvor forskerne skal publisere, det vil være opp til dem selv å vurdere, sier Foss.
Han håper imidlertid at NTNU-forskere som har redaktøransvar og lignende i tidsskrifter kan bidra til endring, slik at flere tidsskrifter raskere går over til «open access».
– Her er det viktig at forskerne selv er med og påvirker tidsskriftutgiverne, et påtrykk nedenfra kan være til hjelp for å øke forståelsen for åpen tilgang, sier Foss.
Brudd i flere land
Også i Sverige, Tyskland og Ungarn er det brudd i forhandlingene med Elsevier.
Det er også opprettet en egen nettside- The Cost of Knowledge, der forskere protesterer mot Elseviers forretningsmodell.
Forhandlingene med de andre tidsskriftforlagene fortsetter, ifølge Foss.
– Og hvis Elsevier ønsker å komme tilbake til oss med en fornuftig avtale, ser vi selvsagt positivt på det, sier han.
– Vi ser at lignende brudd skjer i flere land nå. Etter hvert må forlagene gi seg, og åpne for åpen tilgang. Om fem år kommer jeg til å skrive artikkelen: «Hva var det jeg sa». Jeg gleder meg, sier Hansen.
At forskere nå mister tilgangen til Elseviers tidsskrifter, kan øke interessen for nye metoder for å komme rundt betalingsmurene, mener Hansen.
– Det finnes allerede alternativer for å unngå å betale, og dette vil det bli mer interesse for. Dermed tror jeg Elsevier sager over grenen de sitter på, sier han.
Han tror også norske forskere kommer til å bli mindre interesserte i å publisere i Elseviers tidsskrifter.
– Den manglende tilgangen vil presse fram en annen måte å tenke på. Det kan føre til mer bevissthet rundt hvilke tidsskrifter man bør publisere i, og rundt åpen tilgang. I dag er forskerne nyttige idioter for tidsskriftene, sier Hansen.
- Vi er vitne til en langsom eksplosjon her i Kina, sier Alex Hansen.Tore Oksholen
