Kavliinstituttet garanteres 35-40 millioner

Edvard Moser: – Vi er plassert i førstedivisjon, ikke i Eliteserien

Forskningsrådet foreslår at Edvard og May-Britt Moser bør være garantert 35-40 millioner kroner årlig. Men støtten avkortes hvis de blir tildelt et senter for fremragende forskning.
Edvard og May-Britt Moser får økt forutsigbarhet, men ikke den økningen i friske penger som de hadde ønsket seg.  
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Edvard og May-Britt Moser får økt forutsigbarhet, men ikke den økningen i friske penger som de hadde ønsket seg.   Foto: Helene Mariussen

Edvard Moser sier dette ikke helt var det instituttet hadde ønsket seg.

– Hvis vi nå får en ny SFF etter at den nåværende løper ut, vil ikke denne garantien gi oss noen friske midler, hvis jeg har forstått det riktig. Det var ikke dette vi hadde regnet med. Jeg er forundret over at Forskningsrådet anbefaler dette, sier Moser.

Forskningsrådets vedtak er nå endelig klart og avdelingsdirektør Anders Hanneborg kan utdype hva vedtaket som UA nylig skrev om, innebærer i friske midler.

Han sier den øremerkede støtten skal gi forutsigbarhet til instituttet. Pengene er knyttet til personene May-Britt Moser og Edvard Moser.

– Støtten skal tilsvare å bli tildelt to SFF-er, sier Hanneborg.

I dag mottar Kavliinstituttet 15,9 millioner i fast støtte fra Kunnskapsdepartementet. Det meste av denne støtten kom på plass for å øke forutsigbarheten da Kavliinstituttets første SFF (Senter for fremragende forskning) gikk mot slutten.

Tilsvarer to SFF-er

I tillegg har senteret i dag en SFF som utgjør 18 millioner kroner. En SFF er tidsbegrenset til ti år.

– Denne SFF-en går nå også snart ut, og vi har forstått på NTNU at dette er med på å skape usikkerhet i finanseringen. Derfor anbefaler styret i Forskningsrådet at Kavliinstituttet garanteres en sum på til sammen 35- 40 millioner, selv om de ikke får en ny SFF. Dette tilsvarer å bli tildelt to SFF-er, sier Hanneborg.

– Hva skjer om de får en ny SFF?

– Da vil den garanterte støtten bli redusert med 70-80 prosent av SFF-bevilgningen. Det betyr at det fortsatt vil lønne seg for Kavli-instituttet å søke SFF-er, men hele SFF-summen kommer altså ikke på toppen av den garanterte støtten, sier Hanneborg.

Uenighet i styret

NTNU ba i utgangspunktet om å få 51 millioner i øremerket bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Dette har altså ikke styret i Forskningsrådet støttet.

– Nei, styret mener det viktigste er at instituttet gis forutsigbarhet, og det får de nå. Det var også en diskusjon i styret om de skulle få en slik særbevilgning. Det er ingen andre i Norge som har en slik garanti, knyttet til personer, sier Hanneborg.

Hanneborg mener støtten er solid.

– Men så er det også god grunn til å støtte May-Britt og Edvard Moser. De er i en særstilling blant norske forskere, og har skapt et unikt forskningsmiljø, sier han.

Forskningsrådet foreslår at støtten skal gis gjennom dem, og ikke direkte fra KD. Støtten forutsetter at May-Britt Moser og Edvard Moser fortsetter sitt arbeid ved senteret. 50 prosent av støtten er tilknyttet hver enkelt av dem.

– Ingen friske midler

Edvard Moser sier dette ikke helt var det instituttet hadde ønsket seg.

– Hvis vi nå får en ny SFF etter at den nåværende løper ut, vil ikke denne bevilgningen gi oss noen friske midler, hvis jeg har forstått det riktig. Det var ikke dette vi hadde regnet med, sier Moser.

Samtidig understreker han at han setter pris på forutsigbarheten vedtaket innebærer.

– Det vil gjøre overgangen lettere når SFF-en går ut i 2022, sier han.

Vil være i Eliteserien

NTNU argumenterer i brevet til KD for at en økning i de øremerkede bevilgningene er nødvendig for at instituttet skal være konkurransedyktig internasjonalt.

– Hvis vi skal være i øverste divisjon, trenger vi midler tilsvarende det våre konkurrenter i for eksempel Tyskland og USA har. Vi har ikke fått i nærheten av en slik økning. Dette plasserer oss i førstedivisjon, ikke i Eliteserien. Jeg er forundret over at Forskningsrådet anbefaler dette, sier Moser.

Han viser til at det i Norge er langt færre midler å søke på innen grunnforskning enn internasjonalt.

Han mener også det er feil å kalle de 15,9 millionene instituttet har hatt i bevilgning fra KD for forskningsmidler.

– Disse midlene er gitt som midler til teknisk ekspertise, til støtteapparatet vårt. Så det er egentlig bare den andre SFF-en som er frie forskningsmidler, sier Moser.

Ikke gjennomtenkt

Dessuten mener han vedtaket ikke er helt gjennomtenkt.

– Den øremerkede bevilgningen er knyttet til May-Britt og meg. Det betyr at hvis vi søker og får SFF sammen med resten av Kavliinstituttet, vil andelen av SFF-en som går til May-Britt og meg være betydelig mindre enn om vi ikke søker og isteden får garantisummen, som er til oss to, sier Moser.

Han påpeker at det dermed vil være mest lønnsomt at han og May-Britt Moser ikke søker, men at de andre ved instituttet søker separat.

– Jeg regner med at de har rett til å søke på linje med alle andre forskere. Men å splitte opp miljøet vårt på denne måten er ikke gunstig, og var vel neppe intendert, sier han.

Han mener Forskningsrådet må presisere dette punktet bedre.

KD har ikke bestemt seg

Universitetsavisa har spurt Kunnskapsdepartementet om de vil følge Forskningsrådets anbefaling.

Departementet opplyser at det er for tidlig å si. KD vil komme tilbake til saken i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.