Flest innvandrere på publiseringstoppen blant norske forskere

NTNU-professor Filippo Berto publiserer mest i Norge. To av tre på publiseringstoppen er innvandrere. 
Professor Filippo Berto ved NTNUs Institutt for maskinteknikk og produksjon og ekspert på utmatting i konstruksjoner publiserte klart mest i Norge i 2018. 
        
            (Foto: NTNU)

Professor Filippo Berto ved NTNUs Institutt for maskinteknikk og produksjon og ekspert på utmatting i konstruksjoner publiserte klart mest i Norge i 2018.  Foto: NTNU

Blant de 50 forskerne som publiserer mest forskning i Norge, er hele 33 av dem innvandrere, viser tall fra publiseringssystemet Cristin som Forskerforum har fått innsyn i. 

De har undersøkt hvor mye hver enkelt forsker ved norske universiteter og høyskoler har publisert i perioden 2015 til 2018.

En firedel av forskerne i Norge er nå utlendinger, og antallet utlendinger i akademia har vokst kraftig de siste årene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

61 publiseringspoeng i fjor

Vitenskapelig publisering måles i publiseringspoeng. En artikkel i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens en artikkel i de mer prestisjefylte tidsskriftene på nivå 2 gir tre poeng. Poengene utløser igjen penger fra staten til institusjonen. 

Når en artikkel har flere forfattere fra ulike institusjoner, deler de på poengene.

I 2018 produserte hver faglig ansatte ved universiteter og høyskoler i snitt 1,17 publiseringspoeng. 

På topp på listen ligger italienske Filippo Berto. Han er professor ved NTNUs Institutt for maskinteknikk og produksjon og ekspert på utmatting i konstruksjoner. I fjor kunne Berto vise til 61 poeng.

- Målet mitt er å være den mest produktive forskeren i Europa innen ingeniørfagene, faktisk, sier han til UA og ler.

Berto presiserer at det ikke er et mål for ham å få så mange publiseringspoeng som mulig.

- Det er et resultat av arbeidet jeg og teamet mitt gjør, sier han.

NTNU-professoren tror ulik arbeidskultur er en del av årsaken til at han ligger på publiseringstoppen.

Kommer først og drar sist

– Generelt tror jeg arbeidsmiljøet er ganske avslappet i Norge. I land som Tyskland og Italia jobber folk 10–12 timer om dagen, og kanskje mer. Jeg var ikke den som jobbet mest der jeg jobbet før jeg kom hit. Norge har et godt velferdssystem. Det er ingen som krever at du jobber mer enn sju timer om dagen, sier Berto til Forskerforum.

NTNU-professoren er den første som kommer og siste som drar fra jobben. Klokken seks om morgenen er 41-åringen på plass på kontoret og holder på til rundt syv om kvelden. Mens kona sover får han jobbet seks-syv ekstra timer i helgene.

– Jeg er svært begeistret for jobben min. Jeg ser på den også som en hobby, og prøver å bruke så mye tid på den som mulig. Og resultatet av mitt arbeid er artikler. Måten å kommunisere faget mitt på, er å publisere, sier italieneren.

GJESTESKRIBENTEN: Viktig at forskningstiden blir skjermet mest mulig framover

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.