Ekspertens fire tips til søknaden om EU-midler

Med ett tidligere og to pågående EU-finansierte forskningsprosjekt på CV-en er Jon Yngve Hardeberg en av de som har knekt koden hva søknader om EU-midler angår. Et av hans beste tips er å lese utlysningen skikkelig.
Jon Yngve Hardeberg (i midten) har i dag to prosjekter gående med EU-finansiering. Her er han avbildet sammen med Aditya Sole (t.v.) og Sony George, som han omtaler som sine høyre hender i begge prosjekter. 
        
            (Foto: Maria Lillemoen, NTNU)

Jon Yngve Hardeberg (i midten) har i dag to prosjekter gående med EU-finansiering. Her er han avbildet sammen med Aditya Sole (t.v.) og Sony George, som han omtaler som sine høyre hender i begge prosjekter.  Foto: Maria Lillemoen, NTNU

- Når jeg får slike spørsmål er jeg veldig rask til å svare at dette ikke er min fortjeneste alene. Vi jobber mye i team, og det har vi også gjort i disse prosjektene, sier Jon Yngve Hardeberg.

Med to pågående ITN-prosjekter finansiert gjennom EU-ordningen Marie Sklodowska Curie Actions, og et tidligere prosjekt med samme finansieringskilde, kan det virke til at professoren ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Gjøvik har forstått en ting eller fire om skriving av søknader til EU.

ITN-prosjekter er en prosjekttype under rammeprogrammet Horisont2020 som skal tilby doktorgradsutdanning på høyt nivå med sterk involvering av aktører utenfor akademia.

Så hva er det egentlig Hardeberg har forstått som gjør at han har såpass gode resultater på EU-søknadene sine? Professoren trekker frem fire punkter som avgjørende for suksessen: Les utlysningen med lupe, få hjelp, sett av rikelig med tid og ikke gi opp om det ikke går første gang.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Bruker millioner for å vinne ERC-euroer
LES OGSÅ: Moser mener norske forskere er for slappe til å søke EU
LES OGSÅ: NTNU-konsortier får støtte fra EU

Søknaden må passe til utlysningen

Vi begynner med utlysningsteksten.

- Noe av det jeg har lært er å lese utlysningen og virkelig sette meg inn i, og forstå, hva som er intensjonen bak pengene som skal deles ut. Det høres kanskje veldig banalt ut, men det er viktig å lese utlysningsteksten nøye, sier Hardeberg.

Han viser til ITN-prosjektene han nå har fått midler til. Der er hovedmålet å trene opp forskere, gjerne unge og uerfarne, til å bli bedre forskere. Da er veien til målet viktigere enn selve målet.

- Du må skrive en søknad som stemmer overens med det utlysningen spør etter. Det krever av og til at vi som forskere må slippe litt tak i hva vi vil gjøre og se det fra den andre siden. Hva er det de som lyser ut midlene faktisk ønsker å bruke pengene på?

Hent inn hjelp

Neste punkt på listen er at forskere ikke må tro at dette er noe de skal gjøre helt alene.

- Det er viktig å få inn andre som kan lese søknaden med friske øyne, og da gjerne folk som er litt utenfor det aktuelle fagfeltet. Det er jo ofte sånn at de som skal behandle søknadene ikke nødvendigvis er eksperter på akkurat ditt fagfelt, og det å formidle gode idéer til folk som er utenfor er ofte vanskelig.

Professoren trekker også frem alt det administrative arbeidet som foregår rundt en slik søknad - arbeid som lett kan delegeres.

- Da er det viktig at det ikke er folk som bare gjør som de blir bedt om, men som er såpass tett på prosjektet at de får et eierskap til søknaden. Det kan være snakk om oppgaver som å snakke med eventuelle partnere, få inn det som trengs fra de til rett tid og andre administrative ting som kan ta mye tid.

Tid er mangelvare

Punkt tre: Sett av nok tid.

- Bruker du mye tid på å skrive en søknad?

- Det tar lang tid... Jeg er veldig dårlig på å holde oversikten over hvor mye tid jeg faktisk bruker på dette, men det tar mye tid. Det å faktisk få til å sette av nok tid til å gå gjennom søknaden mange ganger og lese den med nye øyne er en stor utfordring, sier Hardeberg og legger til:

- Her hjelper det også på med hjelp fra andre. Hjelp fra folk som har anledning til å sette av tid til å jobbe med enkelte deler av søknadsprosessen, slik som det administrative.

Gjenbruk er bra - ikke bare for miljøet

Og til slutt... Ikke gi opp.

- Det er ikke sånn at vi lykkes hver gang, og da er det viktig å være tålmodig. Og det er viktig å ikke bli sur og vonbråten når en får mer eller mindre begrunnet kritikk på hvor dårlig søknaden er.

Professoren påpeker at det i mange tilfeller er mulig å søke igjen og igjen.

- ITN-utlysningene er et eksempel på det. Der er det mulig å søke på nytt til søknadsfristen som hvert år er på det samme ubeleilige tidspunktet rett etter jul. Samtidig er det jo noen prosjekter som er såpass spesifikke at idéene ikke like lett kan gjenbrukes, men en må likevel ikke gi opp.

- Konkurranseutsetting gjør forskningen bedre

- Er søknadsprosessen for komplisert?

- Litt flåsete kan en selvsagt si «kan dere ikke bare skjønne at vi har bevist at vi kan gjøre god forskning? Gi oss pengene, så vet dere at det blir bra». Men det er et hjertesukk ettersom vi bruker såpass mye tid på søknadene, forteller Hardeberg.

Han tror konkurranseutsettingen har gjort forskningen bedre, men mener at en kan sette spørsmålstegn ved hele modellen og tenke seg andre måter å gjøre det på.

- En kan for eksempel se for seg større rammebevilgninger, men jeg vet ikke helt om jeg får meg selv til å være enig i at det skulle vært enklere. En annen mulighet er å ha todelte søknadsprosesser hvor en ikke bruker så vanvittig mye tid på detaljene i den første søknaden, men heller tar inn dette om en kommer videre til en runde to. All den tid det er så få søknader som vinner frem kunne det vært en måte å redusere ressursbruken på.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU Samfunnsforskning vil kjøpe forskningsinstitutt for én krone

NTNU Samfunnsforskning ser på Trøndelag Forskning og Utvikling som faglig svakt, men vil likevel kjøpe det. Avgjørelsen fører til uro internt.

NTNUs smittemodell møtt med kald skulder hos FHI

NTNU Covid-19 Task Force har utviklet en matematisk modell fra bunnen av. Folkehelseinstituttet vil heller lage sin egen modell.

Forskere nyter størst tillit blant befolkningen

Det norske folk stoler mest på forskere, viser en ny undersøkelse. Også dommere, jurister og advokater nyter stor tillit blant befolkningen.

Slik gikk det da vi dro til campus for å treffe folk

En god del NTNU-ansatte er nå tilbake på kontorene sine. Er det endelig noe som skjer på campus? Vi måtte sjekke.