For 2020 deles det ut bare to forskerstipender fra Helse Midt-Norge til forskere ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.
I 2019 ble det delt ut seks forskerstipend, og i 2018 ni.
Mange av forskerne ved fakultetet er avhengige av denne typen forskerstipend for å kunne bli ved NTNU.
LES OGSÅ: Bombarderer universitetene med krav om faste jobber
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
20 søkte - én fikk
Torstein Baade Rø er instituttleder for IKOM, Institutt for klinisk og molekylær medisin. Dette er det største instituttet ved fakultetet, med 39 forskere.
– Jeg er bekymret for forskerne våre - jeg må si at jeg sover dårlig om natta nå. 20 forskere hos oss søkte på disse forskerstipendene - én fikk, forteller Rø.
I disse dager har Rø samtaler med mange som er redde for å miste jobben.
– Jeg kan dessverre ikke love dem noe. Dette er forskere som må ha finansiering av prosjektene sine for å kunne fortsette å jobbe her. Det er mye usikkerhet nå - dette er dramatisk for dem det rammer, og vi jobber tett med HR-avdelingen, sier Rø.
Sies opp med jevne mellomrom
De som er ansatt som forskere har et visst stillingsvern, det betyr at de har fortrinnsrett til andre forskerstillinger - men det må være en forskerstilling som er tilpasset deres kompetanse.
Anne Mari Rokstad og Toril Holien er begge forskere ved IKOM.
– Forskerne her er faste midlertidige ansatte, og har dermed opplevd å gå gjennom belastende oppsigelsesprosesser, noen mer enn én gang på et år. Ofte finner man en løsning, men nå er det ingen tvil om at noen må gå, forklarer Holien.
De synes det er rart at Samarbeidsorganet nå bare gir stipend til to forskerstillinger, mens 20 stipendiater - altså ti ganger så mange - har fått støtte.
– Flere av oss er veiledere til postdoc-er og til stipendiater som faktisk har fått stipend. De har altså en tryggere jobb enn oss. Jeg vet ikke helt hvordan man tenker at de skal veiledes, dersom vi mister jobben? sier Holien.
Hun påpeker at det er forskerne som driver mange av prosjektene.
– Det mangler en langsiktig plan her. Langsiktighet for forskere gir høyere kvalitet på forskningen og større sjanse for at midtnorske forskere når opp i nasjonal og internasjonal konkurranse. Professorene er avhengige av å ha med forskere som samarbeidspartnere i store forskningsprosjekter, sier hun.
Rokstad sier de har sett en reduksjon i antall forskerstillinger over år.
– Problemet akkumuleres over tid. Dette vil gå utover veiledningskapasiteten. Universitetet måler jo sin produktivitet i antall uteksaminerte stipendiater, og skjevheten i tildelinger vil til syvende og sist merkes på nettopp denne produksjonen, sier hun.
Belastning
Forskerne har brukt mye ressurser på søknadsprosessen, gjennom samarbeid med andre forskere, samarbeidspartnere og evalueringspanelet.
– Det blir et misforhold mellom ressursbruk og tildelinger. Det hadde vært bedre om vi fikk vite helt fra starten av at sjansen for å få et forskerstipend var svært liten, sier Holien.
De er avhengige av å få prosjektmidler for å beholde jobben, og forteller at mange ansatte er urolige nå.
– Det er jo en belastning å leve med dette over mange år. Du kan banke på hvilken som helst dør nedover korridoren her, og finne en bekymret forsker. Det er fint med konkurranse, men nå har det gått for langt. Tidsbruk på søknader og mangelen på mulighet til langsiktig planlegging går til syvende og sist ut over forskningen, sier Rokstad.
Usikkerheten og begrensningen i midler merkes også i arbeidsmiljøet for alle grupper av ansatte, sier hun.
LES OGSÅ: Går på tiende året uten fast jobb
Dårlig økonomi ved fakultetet
Av og til har instituttet lønnet forskere som ikke har fått stipender - for en periode. Men instituttleder Rø tror mulighetene for dette er små nå.
– Fakultetet har mye dårligere økonomi for 2020 enn i 2019. Dette gjør meg ekstra bekymret, vi har lite midler å spille på, sier han.
Han vet ikke hvor mange som kommer til å miste jobben.
– Men noen av disse forskerne har ikke jobb her i 2020. Andre av søkerne var postdoc-er som søkte på et forskerstipend, men som nå må gå i en annen retning, sier Rø.
Han sier NTNU ikke er god nok til å skape en karrierevei for de dyktigste forskerne.
– Det er ubalanse mellom antall doktorstipendiater og forskerstillinger. Når folk er ferdige med postdoc-stillingen, må de ha en mulighet til å forske videre. Det er dumt å bruke så mye ressurser på doktorgradsstipendiater og postdoc-er, når veien stopper der, sier Rø.
Han opplever også at konkurransen om stipend fra Kreftforeningen og Forskningsrådet er blitt hardere.
– Det er mindre midler å søke på fra Kreftforeningen i år enn tidligere - det gikk ned fra 170 millioner i fjor til 100 millioner i år. Vi hadde inne ti søknader, men fikk ikke tilslag på noen av dem.
Opprettet ny søknadskategori
Toril Nagelhus Hernes svarer som leder av Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge.
– Det ble gjort noen endringer i årets tildeling sammenlignet med tidligere år. Samarbeidsorganet vedtok i 2019 å opprette en ny søknadskategori for forskningsmidler, Clinical Academic Groups (CAGs). For å finansiere denne nye satsningen reduserte vi tildelingen innen andre kategorier. Det medførte blant annet at tildelingsprosenten av forskerstipend ble lavere, sier Hernes.
– Hvorfor velger dere å la dette gå ut over antall forskerstillinger, mens dere opprettholder et høyt antall PhD-stillinger?
– I tillegg til utlysningen i Samarbeidsorganet, ble det også tildelt to forskerstillinger av Felles forskningsutvalg mellom St. Olav og MH-fakultetet i år, etter et opphold på et par år. Andelen forskerstillinger totalt er derfor ikke vesentlig redusert, sier Hernes.
Hun sier at de ikke vet den endelige tildelingssummen fra Helse Midt-Norge til Samarbeidsorganet på utlysningstidspunktet, og at det dermed er vanskelig å si ifra på forhånd om hvor mye som skal gå til forskerstipend.
Kan miste dyktige forskere
– Er du bekymret for at dere skal miste dyktige forskere nå?
– Det er ikke et mål at alle PhD, post doc eller forskere skal få fast stilling og gjøre karriere i akademia. Men det er nok dessverre slik at det er en mulighet for at akademia mister dyktige forskere fordi man ikke kan ansette alle man gjerne skulle ønske, sier hun.
Hernes sier det er opp til fakultetene å vurdere ansettelser av forskere ut fra finansiering og strategiske stillingsplaner.
– Alle PhD-er, postdoktorer og forskere ved NTNU bør lage en langsiktig karriereplan sammen med sin nærmeste leder, slik at man kan søke om finansiering flere steder for å senke risikoen, og avklare muligheter for fast ansettelse, sier hun.
Hernes sier Samarbeidsorganet vil ta med innspillene fra fagmiljøene til vurdering for neste års utlysning.
– Ikke aktuelle for hvem som helst
Forsker Toril Holien kommenterer til Hernes sine uttalelser om to ekstra forskerstipend fra Felles forskningsutvalg, at dette er 50 prosent forskerstillinger, noe som betinger at du har minst 50 prosent fra en annen kilde, eller er ansatt 50 prosent ved St. Olav.
– Dermed er de ikke aktuelle for hvem som helst, selv om vi jo er positive til disse stillingene. Det var dessuten kun i fjor at det ikke var tildeling innen denne kategorien, sier Holien, som dermed mener nedgangen i forskerstipend er reell.
