I en stadig mer presset arbeidshverdag, blir det å få mulighet til å rydde timeplanen for faglig oppdatering noe forskere flest finner stadig vanskeligere. Da oppleves det å bli tildelt forskningstermin som et stort gode – «som å vinne dobbelt i Lotto» slik én forsker formulerer det.
Ved NTNU ble ordningen gjennomgått i 2015 og koplet til strategien for økt internasjonalisering. Det ble formulert som konkret mål at 10 prosent av de vitenskapelig ansatte til enhver tid skal ha et lengre opphold i utlandet.
I gjeldende retningslinjer er hensikten med ordningen formulert som følger:
«Forskningstermin er et strategisk virkemiddel for å fremme kvalitet i forskningen, internasjonalt samarbeid og for faglig utviklingsarbeid innen utdanning, nyskapning og samfunns- og næringskontakt.»
Denne formuleringen inneholder imidlertid ingen henvisninger til et hensyn av en helt annen karakter: Universitetslederes ønske og behov for tid til faglig oppdatering etter at de ikke lenger er ledere.
I den grad midlene hentes internt ved fakultetet er dette et nullsumspill – mer til den ene gruppen innebærer mindre til den andre.
Hvordan håndterer NTNU denne balansen?
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Åtte av 10 fikk
Av i alt 130 NTNU-forskere som søkte termin for det akademiske år 2021-22 med tildeling i høst, fikk 107 positivt svar. Det utgjør en tildelingsprosent på 82.
Av de 107 er 30 ledere i dag, eller de var det fram til nylig. Det dreier seg om instituttledere, medlemmer av fakultetsledelse, ledere for forsknings- eller studieprogram og tilsvarende.
Når det gjelder institutt- og fakultetsledere er snittalderen i den øvre enden av skalaen. De vil dermed ha tilsvarende færre år igjen som aktive forskere etter endt termin.
Dette kommenterer dekan ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Øyvind Weiby Gregersen slik:
- Å skulle tildele termin til godt voksne personer som nærmer seg tampen av sine forskerkarrierer, er vel ikke så gunstig (Se intervju med Gregersen lenger nede).
Hvordan hensynet til lederes behov for faglig oppdatering turneres, varierer vesentlig fra fakultet til fakultet. Ved NV-fakultetet gikk i praksis ingen tildelinger til ledere. Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap har fem av åtte lederfunksjoner, ved Fakultet for humanistiske fag fem av seks.
HF: Fem av seks ledere
Det er også store variasjoner med hensyn til hvor høy andel av søkerne som får positivt svar. Også her skiller Det humanistiske fakultet og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap lag i hver sin ende. Ved sistnevnte fikk 41 av 49 søkere fikk ja for, mens for humanistenes del fikk hele 17 avslag. Av 23 søkere fikk seks ja.
Av disse seks er altså fem ledere. Dekan Anne Kristine Børresen forklarer dette slik:
- I år var det svært mange gode søkere. For øyeblikket er økonomien ved HF anstrengt. Dermed fikk vi en lav tilslagsprosent, på 26. Med så høyt nivå var det ikke kvaliteten på søknadene alene som avgjorde. Vi jobber for å skaffe oss et større handlingsrom neste år, og regner da med å innvilge en vesentlig større andel. Jeg vil minne om at i 2018 var tilslagsprosenten på 72. Jeg tar med dette for å understreke at situasjonen i år er farget av fakultetets anstrengte økonomi, sier Børresen.
Dekanen minner om at i kategorien «andre forhold som tillegges vekt» finner man formuleringen «Særlig innsats i undervisning, veiledning og/eller tyngre administrative oppgaver.»
- Det er ikke dette kriteriet vi har løftet særlig fram i år, selv om det kan fortone seg slik for en utenforstående. Vi har i første rekke lagt vekt på kvalitet i søknader og søkers kompetanse.
LES OGSÅ: Ansatte reagerer på manglende transparens
Tre av seks fylt seksti
- Tre av de seks som fikk tilslag er ledere på institutt- og fakultetsnivå. Alle har passert 60 år. Når de er ferdig med termin i 2022 har ikke de veldig mange år igjen som aktive forskere før de går av for aldersgrensen. Hvordan harmonerer dette med retningslinjene, slik de er formulert? Den begynner med «Forskningstermin er et strategisk virkemiddel for å fremme kvalitet i forskningen ...»
- Nå er de øvrige tre vesentlig yngre, så gjennomsnittet ser bedre ut. De øvrige faller i kategorien yngre forskere på vei opp. Igjen – vi har lagt vekt på kvaliteten på søknadene deres. Dette er forskere i god drift, selv om de har passert seksti.
Børresen minner om at det dreier seg om små tall. Det ble slik i år, neste år kan bildet se vesentlig annerledes ut.
- Selv om det ble seende ut slik nå ser jeg ingen tegn til at kriteriene vi vurderer etter skiller seg nevneverdig fra andre fakulteter, sier HF-dekanen.
Ved HF har man etablert en egen ordning kalt «tid til faglig oppdatering - et alternativ til forskningstermin etter å ha hatt lederfunksjoner.» Dette omfatter forskere som har vært ledere i minst to år og som har hatt mindre enn 15 prosent tid til forskning i denne tida.
NV: Ingen ledere
Ved NV-fakultetet fikk seks av syv søkere innvilget forskningstermin denne høsten. Av de seks faller én i kategorien «leder» - men vedkommende ble konstituert som instituttleder etter at han fikk positivt svar på sin søknad om forskningstermin, opplyser dekan Øyvind Weiby Gregersen.
- Så hva legger dere vekt på ved tildeling av forskningstermin?
- Dette er først og fremst et viktig virkemiddel i bestrebelsene for økt internasjonalisering, sier Gregersen.
Når han skal beskrive verdien av forskningstermin anvender NV-dekanen adjektiver som «kompetansebygging» og «karrierebygging.»
- Det hender at vi tildeler termin til folk som behøver å oppdatere seg faglig etter å ha fylt lederfunksjoner, men det er absolutt ikke noe vi fokuserer spesielt på, sier han.
- Personlig mener jeg vel at forskningstermin bør komme nokså tidlig i karrieren, når folk er på vei opp. Å skulle tildele termin til godt voksne personer som nærmer seg tampen av sine forskerkarrierer, er vel ikke så gunstig.
Å ta med familie ut ikke bare lett
NV-fakultetet henter en større del av inntekten fra forskning enn fra undervisning.
- For oss er det av stor betydning at våre forskere henter erfaring og kunnskap gjennom faglig utveksling utenfra. Så forskningstermin er noe vi oppfordrer til, understreker Gregersen.
Det er snarere en utfordring å få folk til å prioritere dette, legger han til.
- Det er ikke bare enkelt for vitenskapelig ansatte midt i livet å ta med seg ektefelle og barn og flytte for en lengre periode til et universitet et annet sted i verden, framholder NV-dekan Øyvind Weiby Gregersen.
Foss: Utvikle samarbeid med forskere i utlandet viktigst
- Det klart viktigste med forskningsterminer er å gi våre vitenskapelig ansatte anledning til å utvikle samarbeid med gode forskere og forskergrupper ved utenlandske universiteter, sier prorektor for forskning Bjarne Foss i en kommentar til UAs sammenstilling av årets tildelinger.
Konkrete resultater er typisk fellespublikasjoner med utenlandske forskere og felles prosjektforslag inn mot EUs forskningsprogrammer. Dette er viktig for å utvikle NTNU som et internasjonalt orientert universitet, framholder prorektoren.
- Forskerterminer brukes også som et virkemiddel for ledere som skal tilbake til faglig virksomhet etter endt lederperiode. Et opphold ved et utenlandsk lærested gir veldig gode muligheter til faglig oppdatering, sier Foss.
LES OGSÅ: Etterlyser større åpenhet
Faglig leder-oppdatering er sekundært
Den betydelige variasjonen mellom fakultetene i hvem og hvor mange som får termin tilskriver Foss autonomien og profilen som det enkelte fakultet har.
- Den pågående pandemien gjør at de aller fleste som har forskningstermin for inneværende høst og vinter avstår fra utenlandsopphold. Men ambisjonen om at ordningen skal stimulere til faglig opphold i utlandet er overhodet ikke forlatt av den grunn, understreker Foss.
- Hvor gunstig er det å gi forskningstermin til nylig avgåtte ledere som har få år igjen til de går av for aldersgrensen? Ville det ikke vært bedre å prioritere høyere forskere som befinner seg tidlig i sine karrierer?
- Hovedkriteriet for å gi forskningstermin er god faglig utvikling i en internasjonal kontekst. Samtidig praktiseres ordningen med noe fleksibilitet for å ivareta individuelle hensyn. Det siste er imidlertid å betrakte som unntak fra hovedregelen, slår forsknings-prorektoren fast.
(Endringslogg: Ordet «alene» er etter Børresens ønske tilføyd hennes første svar i teksten, slik at passasjen nå lyder som følgende: «I år var det svært mange gode søkere. For øyeblikket er økonomien ved HF anstrengt. Dermed fikk vi en lav tilslagsprosent, på 26. Med så høyt nivå var det ikke kvaliteten på søknadene alene som avgjorde.»
