- Samfunnsviterne er sentrale for å forhindre klimaendring

Nupi-forsker Indra Øverland sier at de vil  sette i gang en global underskriftskampanje med krav om at en større andel av midlene til klimaforskning går til samfunnsvitenskapene.

Hvordan få folk til å ta ny teknologi, som ulike solcelleløsninger, i bruk? Til dette behøves samfunnsforskning, framholder Indra Øverland.
Publisert Sist oppdatert

UA har tidligere skrevet om de to forskerne fra Norsk utenrikspolitisk institutt og Universitetet i Sussex som har analysert hva midlene til klimaforskning har gått til de siste tiårene. Gjennomgangen viser at det er samfunnsvitenskapene som får minst av disse midlene til klimaforskning. I kategorien samfunnsvitenskap er også humaniora inkludert.

I et intervju med UA utdyper Øverland hvorfor han mener det er så viktig at samfunnsvitere blir mer aktivt involvert i denne type forskning. Han viser til at det er stor visshet om at klimaendring primært forårsakes av menneskelige aktiviteter og at den er farlig. Det er også stor kunnskap om teknologiene som kan gjøre det mulig å redde klimaet.

LES OGSÅ: Humsam glimret med sitt fravær

- Det vi ikke vet, er hvordan vi skal få på plass et opplegg som gjør at vi handler ut fra denne kunnskapen og faktisk forhindrer klimaendring. Dette har å gjøre med samfunn, politikk, økonomi, jus, kultur, kommunikasjon og så videre. Altså er de største og mest presserende problemene, de mest uløste vitenskapelige puslespillene, på det samfunnsvitenskapelige området, slår han fast.

Øverland svarer skriftlig siden han er på ei utenlandsreise.

- Forskningsrådets målrettede satsing på klimaforskning blir finansiert av Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet er avhengig av at departementene som finansierer forskningen, prioriterer dette enda høyere. Det hadde vært et ønske at flere bidrar, sier direktør John-Arne Røttingen til Universitetsavisa. 

Les resten av intervjuet med Røttingen nederst i saken.

Historiske mønstre

I forskningsartikkelen «The misallocation of climate research funding» har forskerne Indra Øverland og Benjamin Sovacool tatt for seg 333 kilder til forskningsfinansiering over hele verden, inkludert Forskningsrådet.

De kan vise til følgende funn i artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Energy Research and Social Science:

- Mindre enn 4,6 prosent ble brukt til forskning knyttet til klima i perioden 1990 – 2018.

- Bare 0,12 prosent ble brukt til samfunnsforskning på hvordan klimaendringene kan begrenses

- Fagfelt innen naturvitenskap og teknologi fikk 770 prosent mer til forskning på klimaendringer enn det samfunnsvitenskapene gjorde.

- Jeg tror skjevfordelinga skyldes flere ting. Én årsak kan være historisk etablerte finansieringsmønstre hvor naturvitenskap og teknologi får mer, sier Øverland til UA.

En annen årsak han peker på er at det råder en oppfatning om at disse fagområdene produserer klarere og mer matnyttige resultater. En tredje kan være at man tror samfunnsvitenskap er billigere og derfor ikke trenger så mye midler.

De to siste av disse er feiloppfatninger eller irrelevante i denne sammenhengen, mener Øverland.

- Vil helst forstå klimaendring

- Du sa i pressemeldinga fra Nupi at denne skjevfordelinga gjør at man begynner å lure på om det er «...klimaskeptikere som styrer finansieringen av klimaforskningen.» Hva er det som gjør at du trekker denne konklusjonen?

- Når man fortsetter å prioritere naturvitenskapelig forskning som forsøker å forstå klimaendring, og samtidig nedprioriterer forskning som kan finne ut hvordan man skal forhindre klimaendring, framstår det som om man fortsatt er i tvil om klimaendring er noe som må forhindres, svarer han.

Ifølge Øverland fungerer det litt på denne måten: «Vi er fortsatt litt i tvil, la oss sjekke litt til hvordan klimaendring fungerer først», så kan vi se om det er verdt å finne ut av hvordan det skal forhindres.

- Mange teknologer vil forsvare seg med å si at det nettopp er løsninger på problemene de er opptatt av å finne, i stedet for bare å snakke om dem. Hvorfor er ikke dette tilstrekkelig?

- Selvfølgelig er de teknologiske løsningene avgjørende, og det må fortsatt forskes på dem. Men mange av disse løsningene er på plass, og de videreutvikles raskt med de rammebetingelser vi allerede har, svarer Nupi-forskeren.

Unngå kollaps i gule vester

Øverland viser til prisen på solkraft og batterier. Teknisk og fysisk er det ikke noe problem å trappe opp produksjonen av solceller og vindmøller, innføre en kraftig karbonskatt, slutte å ødelegge regnskog og begrense befolkningsveksten.

- Vi vet akkurat hvordan vi skal gjøre det. Men det vi ikke vet, er hvordan vi skal få menneskeheten til å ta i bruk disse løsningene, sier han.

Paris-avtalen er samfunnsvitenskapelig genial, men har store begrensninger, ifølge Øverland. USA har annonsert at de vil trekke seg fra den.

- Altså trenger vi noe mer eller annet, og det er en samfunnsvitenskapelig nøtt som ingen teknologi kan løse, resonnerer han.

Videre mener han at skal man virkelig få fart på den teknologiske utviklinga, må man nettopp få på plass samfunnsmessige incentiver til å investere i grønn teknologi i stedet for i andre ting, for eksempel gjennom en saftig global karbonskatt.

- Og vil man ha karbonskatt, må man finne løsninger for å unngå at alt kollapser i gule vester, protesterer mot utenlandskabler og så videre. Og for at interessegrupper i enkelte land skal akseptere en slik skatt, må man antakelig få på plass en global klimaavtale som er tøffere enn Paris-avtalen slik at alle land er med, mener Øverland.

Dermed er han av den oppfatning at mer vekt på de samfunnsvitenskapelige løsningene er noe som vil hjelpe den teknologiske utviklinga, ikke forhindre den.

Penger går til klimatilpasning

Studien til Indra Øverland og Benjamin Sovacool er en studie av forskningsfinansieringa globalt. Norge er med i studien, men utgjør en veldig liten del av den. Oversikten deres viser imidlertid at Norge kommer på lista over de ti landene som gir mest til samfunnsvitenskapelig klimaforskning i absolutte tall. Det er imponerende for et land som er så lite og som bruker en relativt liten andel på BNP på forsknin, synes Øverland.

- Likevel er det verdt å spørre seg om denne finansieringa brukes optimalt. Går den til å løse de store brennende spørsmålene, eller blir den spredt utover mange ting som ikke er så presserende? Hvor mye av den går til forskning på klimatilpasning? Klimatilpasning kommer vi til å ha i mange tiår og århundrer å forholde oss til og forske på. Det å forhindre den mest skadelige klimaendringen har vi bare 10-20 år på. Da må vi fokusere på dette, og ikke virre rundt og kaste penger etter alt som har en eller annen klimamerkelapp påklistret, ifølge Øverland.

Må se på globale løsninger

I Norge er nordområdene viktig og klima er viktig. Setter man begge merkelappene på, kommer det gjerne en del penger, hevder han. For naturvitenskapen er Arktis veldig viktig fordi det er der klimaendring slår mest ut. For samfunnsvitenskapen er det å endre det samfunnsindustrielle systemet i land som USA, Russland og Kina avgjørende. Da spørs det om kombinasjonen Arktis, klima og samfunnsforskning burde ha så høy prioritet, poengterer han. Videre peker han på at mye norsk forskningsfinansiering er veldig fokusert på kutt av klimagasser innenfor Norge.

- Selvfølgelig må vi ta et ansvar, noe vi i motsetning til våre naboer ikke har gjort ennå. Men det burde også være noe rom for forskning på de store globale løsningene, som kan ha en mye større effekt. Det er ikke mange utlysninger jeg har sett fra norske forskningsfinansierende institusjoner som stiller det åpne spørsmålet: «Hvordan kan vi løse klimakrisen på globalt nivå?», opplyser Indra Øverland.

Når UA spør hva som må til for på forskningsfronten for at byråkrater, politikere og vanlige folk skal endre atferd for å forhindre klimaendringer, svarer forskeren at de har skrevet denne artikkelen i håp om at disse blir inspirert.

- Vi kommer også til å sette i gang en global underskriftskampanje for økt finansiering av samfunnsforskning på klimaområdet, røper han.

- Bør styrke forskning på tilpasning

Direktør John-Arne Røtting i Forskningsrådet opplyser at det i 2017 ble brukt 3,3 milliarder forsknings- og utviklingsmidler til forskning på energi, miljø og klima via Forskningsrådet.

- Brorparten av disse midlene går til energirelatert forskning, noe som er viktig for å omstille seg til et framtidig lavutslippssamfunn. Forskningsrådet fordeler midlene basert på prioriteringer fra departementene, og står således ikke fritt i fordelingen, opplyser Røttingen til UA.

Klimaforsk, som er Forskningsrådets målrettede satsing på klimaforskning, utgjorde i samme år 158 mill kroner, ifølge Forskingsrådets direktør. En tredel av denne satsingen er rettet mot omstilling og tilpasning. En stor del av dette er samfunnsvitenskapelig forskning.

- Når det er sagt, ser vi at det er helt klart behov for å styrke forskningen på tilpasning til de økende klimaendringene vi ser kommer. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning vil være sentralt i denne sammenheng. Samfunnsvitenskapelig forskning er også nødvendig for å bidra til tiltak som reduserer klimaendringene. Det kan gjelde både atferdsendring og endring av systemer, skriver han.

Det samme svaret er gitt til flere andre medier.

UA får opplyst at Forskningsrådets styresystem nå er i ferd med å utarbeide porteføljeplaner som skal se samfunnsutfordringene i sammenheng. Samfunnets behov for klimatilpasning skal ivaretas i disse planene, ifølge direktør John-Arne Røttingen.

Nupi-forsker Indra Øverland