Forskningsrådet ønsker å ta oppdrag for private

Forskningsrådet ønsker å kunne ta på seg flere rådgivningsoppdrag for private aktører. Kunnskapsdepartementet er skeptisk.

- Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier John Arne Røttingen.
Publisert Sist oppdatert

Forskningsrådet tilbyr allerede tjenester til private aktører. Dette ønsker de å fortsette med, og også å øke omfanget av det.

– Vi har evaluert kvaliteten i forskningen for organisasjoner som Gjensidigestiftelsen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og vi ønsker å fortsette slikt samarbeid. Det er flere grunner til at vi nå har foreslått å øke denne bistanden til søknadsbehandling, sier direktør John-Arne Røttingen i en e-post til Universitetsavisa.

Han sier Forskningsrådet ønsker å sikre kvaliteten i forskningen.

– Vi har betydelig kompetanse i å vurdere kvalitet i forskning, vi har bygget opp et profesjonelt søknadsbehandlingsapparat og har et utstrakt nettverk av norske og internasjonale eksperter som vi benytter, sier Røttingen.

Forskningsrådet ønsker å bistå i situasjoner der private aktører selv ønsker å tildele midler og ønsker støtte til fagfellevurdering, kvalitetssikring og resten av søknadsprosessen.

Gode på å finne de beste prosjektene

– Gjennom å investere rundt 10 milliarder forskningskroner årlig har vi bygget opp solid kompetanse på å finne de beste prosjektene. Vi har god innsikt i forskningsbehov og relevante aktører, både nasjonalt og internasjonalt, sier Røttingen.

Han sier de ønsker å tilby den kompetansen og systemene de har etablert for å støtte både private og offentlige aktørers finansiering av forskning og å gjøre det attraktivt for flere private aktører å investere i forskning.

– Nå utvikler vi vårt søknadsbehandlingssystem og ønsker dermed i enda større grad å tilby en plattformtjeneste for vurdering av forskningsprosjekter. Dette vil gi merverdi for samfunnet, sier han.

I et notat til Kunnskapsdepartementet redegjør Forskningsrådet for ulike risikofaktorer ved oppdrag til ikke-statlige aktører. Det må ikke forekomme kryssubsidiering, slik at offentlig støtte til Forskningsrådet ikke brukes til å subsidiere tjenester i et marked. Derfor må den økonomiske virksomheten betale markedspris, understreker de.

– Er dette en inntektskilde for Forskningsrådet?

– Vi ønsker ikke å tjene penger på dette, svarer Røttingen.

«Kan ramme legitimiteten»

I et brev datert 5.12.2019 skriver ekspedisjonssjef Knut Børve i Kunnskapsdepartementet at man ikke bør åpne for at Forskningsrådet skal tilby tjenester i det private markedet.

«Departementet har i sin vurdering lagt særlig vekt på hensynet til Forskningsrådets legitimitet og hensynet til Forskningsrådets kjernevirksomhet».

På spørsmål fra UA sier imidlertid Børve at KD fortsatt er i kontakt med Forskningsrådet om saken.

– Vi har hele tiden vært tydelig på at oppdragsvirksomhet for private ikke må få negative konsekvenser for Forskningsrådets integritet og legitimitet på sikt. Forskningsrådet er avhengig av å opprettholde sin brede tillit i samfunnet, sier Børve.

KD og Forskningsrådet har hatt et møte, der Forskningsrådet kom med utdypende informasjon om sin aktivitet som ikke er direkte knyttet til forvaltning av egne midler.

– De ba da om å få komme tilbake med ytterligere informasjon. Så vil KD eventuelt gjøre nye vurderinger basert på det, sier Børve.

– Var KD klar over at Forskningsrådet tok private oppdrag?

– På styringsmøtet høsten 2018 ble KD gjort kjent med at Forskningsrådet driver søknadstjenester for blant annet Havbruksnæringens forskningsfond (FHF), sier Børve.

Vil fortsette å ta private oppdrag

Forskningsrådet vil redegjøre nærmere for KD om praksisen, og forsette dialogen med departementet.

– Vi har ingen planer om utstrakt virksomhet av denne art, men vi ønsker å legge til rette for økte investeringer i forskning, særlig fra private. Solid søknadsbehandling er kompetanse det er krevende for mange å bygge opp, sier Røttingen.

Han mener at dersom målet om 3 prosent av bruttonasjonalprodukt til forskning skal nås, må privat sektor investere mer i forskning.

- Vi ønsker derfor å understøtte også private aktører som ønsker å investere mer i forskning. Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier Røttingen i e-posten til UA.

Han sier han vil redegjøre nærmere for KD om praksisen, og fortsette dialogen med departementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier at Forskningsrådets oppdragsvirksomhet har et begrenset omfang per i dag.

– Fra politisk side er vi opptatt av å bevare tilliten til Forskningsrådet framover, siden Forskningsrådet er et sentralt virkemiddel for regjeringen i forsknings- og innovasjonspolitikken. Derfor er vi i dialog for å sikre at vi finner fram til «kjøreregler» her som bevarer legitimiteten og tilliten til Forskningsrådet også framover, sier hun.