Sensitiv forskning:

Forskerne må vite hvem de samarbeider med

- Hovedutfordringen for en forsker innen flerbruksteknologi er å vite hvor de du samarbeider med kommer fra, sier Per Marius Frost-Nielsen, analytiker ved PST Midt-Norge.
Per Marius Frost-Nilsen er analytiker i Politiets sikkehetstjeneste i Midt-Norge. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Per Marius Frost-Nilsen er analytiker i Politiets sikkehetstjeneste i Midt-Norge.  Foto: Tore Oksholen

Forskere vil dele forskning med flest mulig. Men forskning kan også misbrukes, og det fins autoritære regimer som er særlig offensive i å tilegne seg forskningsresultater som kan anvendes til militært formål, og til overvåkning av egne borgere. Hvordan dele forskningsdata når dataene kan brukes både sivilt og militært?

Det var tema for en workshop i Trondheim tirsdag, hvor forskningsledere, administratorer, myndighetspersoner og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) deltok.

Kontroll med kunnskap

- Dette er en kjempeutfordring. Det dreier seg i utgangspunktet om forskning som anvendes til sivilt formål, men som også kan tenkes anvendt til militært formål, sier PST-analytikeren til Universitetsavisa.

Spørsmålet UA stilte ham var hva som er hovedutfordringen når norske forskere samarbeider med kolleger i land med regimer som PST vet har interesse av innsikt i forskning med militært potensial – i særdeleshet kategorien MØV, masseødeleggelsesvåpen.

«Kontroll med kunnskapsoverføring i UH-sektoren» er overskriften for workshopen som NTNU arrangerer denne uka. På deltakerlisten står representanter fra amerikanske myndighetsinstanser som arbeider med eksportkontroll samt administratorer fra amerikanske og europeiske universiteter som arbeider med sikkerhetsaspekt ved forskningssamarbeid over landegrensene.

Fra EU-kommisjonen deltok Christos Charatis. Han arbeider med å harmonisere reguleringer innen EU og det enkelte medlemsland når det gjelder såkalt «dual-use regulation.» DU-regulering omhandler forskning som har både sivil og militær anvendelse, såkalt flerbruksteknologi.

«Så åpen som mulig, så lukket som nødvendig»

For noen uker siden kunne Universitetsavisa avsløre at PST har innledet etterforskning mot to forskere ved NTNU. De to er mistenkt for å ha gitt iranske gjesteforskere tilgang til MØV-teknologi. I den forbindelse uttalte prorektor Bjarne Foss at NTNU vil være så åpne som mulig og så lukket som nødvendig når man samarbeider med forskere og universiteter verden over.

Men hvordan gjør man det i praksis? Under Lerkendalkonferansen nylig slo Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv fast fra podiet at det er gjennom å dele forskningsdata at forskningen får en virkning. Fra regjeringshold er mantraet at «data er gull» - data definert som forskningsdata i vid betydning.

Kontinuerlig årvåkenhet

- Den enkelte forsker må ha med seg en kontinuerlig årvåkenhet hva angår teknologiers militære potensiale når de samarbeider med forskere eller institusjoner hvor man må forstå at dette er et tema, poengterer Frost-Nielsen.

PST-analytikerens budskap til forsamlingen var at mens PST har hovedautoritet på trusselbildet er forskerne den primære autoriteten på teknologiene og på forskningen. Den eneste gyldige tilnærmingen da er å ha mulig militær anvendelse i bakhodet hele tida.

- Forskernes tilnærming er å ville dele ny kunnskap. Er de naive når de nærmer seg instanser som kan tenkes å ville misbruke dette ønsket om deling?

- Nei, det vil jeg ikke si. Men myndighetene har ansvar for å utstyre dem med verktøyet de behøver for å foreta robuste vurderinger, sier han.

Forsker med militære bånd

Hvilke typer forskning som er utsatt for denne typen interesse, samt hvordan forskere blir forsøkt kontaktet og ledet, sto i fokus for seminarets første dag. Frost-Nielsen innledet selv om temaet. De gjestende universitetsrepresentantene delte erfaringer og refleksjoner.

Et typisk eksempel er at en forsker inviterer til prosjektsamarbeid om tema som framstår som ukontroversielt, men hvor det er mulig å få øye på bånd til militære institusjoner.

En illustrasjon av omfanget framkommer i en oversikt Australian Strategic Policy Institute har utferdiget over Kinas Frigjøringshær PLA's samarbeid med universiteter i utlandet.

Colabokser og våpen

En grunnleggende utfordring er at typen forskning som faller i kategorien DU er i sterk økning. Dette ble viet grundig oppmerksomhet under seminaret. Den typiske «flerbruksteknologien» er et avansert apparat utviklet for presisjonskutting, som kan skjære ut alt fra colabokser til våpen. I dag rettes imidlertid stadig mer oppmerksomhet mot medisinsk forskning, persondata i store bolker som kan gi demografisk innsikt, overvåkningsteknologi og algoritmeforskning.

Feltet kunstig intelligens har et særlig potensial for regimer som ønsker å forsterke kontrollen over egen befolkning. Så er det ikke minst feltet «emerging technologies», ble det poengtert fra scenen – teknologier som fremdeles befinner seg i støpeskeien, hvis potensiale man ennå vet lite om, det være seg sivilt, militært eller overvåkningsmessig.

Kunnskap som vare
  • Bakgrunnen for seminaret er den norske lovgivningen når det gjelder eksportkontroll. Den utfordrer universitetene og forskningsinstituttene gjennom å beskrive «kunnskap som en vare,» slik det er beskrevet i styringsdokumentet.
  • I det perspektivet er forskning potensielt lisenspliktig når den blir internasjonal.
  • Dermed blir det en oppgave for det enkelte universitet, høgskole og forskningsinstitutt å etablere oversikt over hvilke forskningsområder og aktiviteter som kan utløse en slik lisensplikt.
  • Ifølge arrangørene av workshopen var interessen fra norske universiteter så stor at man ble nødt til å avvise interesserte.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nord universitet:

15 ansatte kan bli sagt opp på lærerutdanninga

Levanger: - Det er tungt å gå og gruble på dette og det preger praten under lunsj. Alle er usikre på hva som skal skje, sier Ole Petter Vestheim  og Tore Kristian Aune.

NTNU best i landet i europeisk stipendordning  

Midlene fra Marie Sklodowska-Curie Individual Fellows er fordelt, og NTNU gjør det best av de norske universitetene.

NTNUs campussamling blir trolig ikke ferdig før i 2030

Målsetningen var at NTNUs samlede campus skulle stå klart i 2025. Prosjektdirektør Merete Kvidal tror alt er klart først i 2030. Byggestart er utsatt til 2024.

Nord universitet:

Her bidrar studentene med fengende musikk i lunsjen

Hver fredag møter ansatte, studenter og lokalbefolkning opp for å få med seg huskonserten på campus Levanger.