Kavlipris for forskning på temperatur- og smertefølelse

Årets Kavlipris i nevrovitenskap er tildelt to forskere for deres uavhengige oppdagelser av sansereseptorer for temperatur, trykk og smerte.

Kavliprisene er tre forskningspriser som deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation annethvert år.
Publisert Sist oppdatert

David Julius og Ardem Patapoutian fra USA har i løpet av de to siste tiårene beskrevet de molekylære mekanismene som ligger til grunn for følsomheten for temperatur og trykk, så vel som smerte, og frembrakt ny innsikt i fysiologi og sykdom hos mennesker, står det i pressemeldingen fra Kavliprisen.

– Oppdagelsene til David Julius og Ardem Patapoutian har, på hver sin måte, gitt oss det molekylære og nevrale grunnlaget for varmesansing og mekanisk sansing. Dette revolusjonerer vår forståelse av sensorisk deteksjon og vil få dyptgripende virkning på arbeid med helse og sykdom over hele verden, sier leder i Kavliprisens komité for nevrovitenskap Kristine B. Walhovd.

Patapoutians og Julius' arbeid kan nemlig være utgangspunktet for utvikling av nye smertestillende legemidler.

Kavliprisene er tre forskningspriser som deles ut i Oslo av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet annethvert år. Prisene deles ut innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Hver av de tre prisene består av 1 million dollar og en gullmedalje. Onsdag fikk sju vinnere fra fem land prisen for sitt arbeid.

– Vinnerne av Kavliprisen 2020 er forskere i verdensklasse, og de er forbilder for nåværende og fremtidige generasjoner, sier Hans Petter Graver, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Svarte hull

Kavliprisen i astrofysikk går til astronom og astrofysiker Andrew Fabian fra Storbritannia. Fabian har forsket på å løse mysteriet med hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser.

– Andrew Fabian er en av de mest produktive og innflytelsesrike astronomer i vår tid, sier leder for Kavliprisens astrofysikkomité Viggo Hansteen.

I pressemeldingen heter det at mange forskere har gjort oppdagelser om de mekaniske og fysiske prosessene i galakser, men at ingen har hatt Fabians unike utgangspunkt: «En multiskala-forståelse kombinert med systematisk viten om hvor han skal lete for å sette bitene i puslespillet sammen til det store bildet i dette svære økosystemet.»

– Hans forskning, kunnskapsbredde og innsikt gir oss den fysiske forståelsen av hvordan svært ulike fenomener i dette økosystemet henger sammen, sier Hansteen.

Hjelp til forskere

I nanovitenskap går prisen til fire forskere for deres utvikling av forbedrede linser i elektronmikroskoper. Med sitt arbeid har kvartetten gjort det mulig for andre forskere å se strukturen og den kjemiske sammensetningen av materialer med større presisjon enn før.

De fire prisvinnerne er Harald Rose fra Tyskland, Maximilian Haider fra Østerrike, tyske Knut Urban og tsjekkisk-britiske Ondrej L. Krivanek.

– Deres arbeid er et storartet eksempel på vitenskapelig oppfinnsomhet, engasjement og iherdighet. De har satt oss i stand til å se der vi ikke kunne se tidligere, sier leder for Kavliprisens komité for nanovitenskap Bodil Holst.

Seremonien utsatt

Kavliprisfondet ble opprettet av den norsk-amerikanske forretningsmannen Fred Kavli (1927-2013). Prisen ble utdelt for første gang i 2008. Den er blitt tildelt 54 forskere fra 13 land: Frankrike, Tyskland, Japan, Litauen, Nederland, Norge, Russland, Sverige, Sveits, Storbritannia, Østerrike, Tsjekkia og USA.

Prisen deles vanligvis ut i Oslo under en seremoni ledet av kong Harald etterfulgt av en bankett i Oslo rådhus. På grunn av koronapandemien er årets prisseremoni utsatt og holdes samtidig som prisseremonien for neste utdeling, september 2022.