Har undersøkt NTNU-ansattes flyreiser
- Vi må finne andre måter å være internasjonale på enn å være mobil, sier masterstudent Hanne Henriksen.
Tidene skifter: Internasjonalisering ble erstattet med hjemmekontor og færre flyreiser.
Espen Halvorsen Bjørgan
Nylig leverte hun masteroppgaven En endring i luften - mot en mer bærekraftig jobbreisekultur blant vitenskapelige ansatte. Dette er den første masteroppgaven tilknyttet det nye, nasjonale forskningssenteret for miljøvennlig energi, FME NTRANS.
Koronaviruset satte en bråstopp for de ansattes flyreiser. Derfor valgte hun, tett på innlevering, å skrive et etterord som spesielt tar for seg den nye situasjonen som har oppstått.
De vitenskapelig ansatte ved NTNU er dybdeintervjuet om sine reisevaner i arbeidshverdagen.
– Vi må finne andre måter å være internasjonale på, enn å være mobil. Men digitale møteplasser som Skype, Zoom og Teams blir aldri en fullgod erstatning. Vi må prøve å frigjøre oss fra tanken om at de digitale kanalene skal imitere alle de møteplassene vi er vant med. Det er ikke sikkert at den digitale konferansen er en optimal løsning. Kanskje kan nettverksbygging via videolink gjøres bedre gjennom digitale speed dates, sier hun på nettstedet til FME NTRANS.
LES OGSÅ: Flyreiser ned tretti prosent innen 2025
Masteroppgaven tar for seg tre ulike strategier for en mer bærekraftig jobbreisekultur:
- Å velge sine reiser med omhu
- Å bytte ut det fysiske møtet med videokonferanse
- Å slå sammen flere ærender på samme reise («superreisen»).
Ingen av disse strategiene blir særlig effektive, konkluderes det i oppgaven. De første to kolliderer med normen om at mobilitet er nødvendig for å gjøre en god jobb. Superreisen innebærer at ansatte er borte over lengre tid, noe som kan være upraktisk.
For å lykkes må det tenkes nytt, ifølge masteroppgaven. Oppfatninga av hvordan vitenskapelig kunnskapsproduksjon best gjøres må endres. Likhetstegnet mellom internasjonalitet og mobilitet må fjernes.
«Det må være rom for å gjøre en god jobb uten at det er behov for å sette seg på et fly ofte. Først da vil det være mulig å iverksette effektive og entydige tiltak for å redusere flybruken blant vitenskapelige ansatte», skriver nettstedet.
– Målet er ikke at ansatte skal slutte helt med å reise. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og møte med andre kulturer kommer fortsatt til å være viktig del av å være internasjonal, sier Hanne Henriksen.
