Hvordan skal NTNU bli et bedre forskningsuniversitet?

Universitetene går mot magrere tider. Konkurransen om pengene hardner til. Ergo må NTNU bli et bedre forskningsuniversitet. Hvordan skal det skje? Et forskertalent, en SFI-leder og en prorektor snakker om saken.
Dinesh Krishnamoorty søkte seg til NTNU for å bli en av «Sigurd studenter». For Skogestad (til høyre) handler mye om å rigge seg slik at man tiltrekker seg forskertalenter som ham. Prorektor Bjarne Foss' jobb er blant annet å vite hva forskningsledere som Skogestad behøver. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Dinesh Krishnamoorty søkte seg til NTNU for å bli en av «Sigurd studenter». For Skogestad (til høyre) handler mye om å rigge seg slik at man tiltrekker seg forskertalenter som ham. Prorektor Bjarne Foss' jobb er blant annet å vite hva forskningsledere som Skogestad behøver.  Foto: Tore Oksholen

Det handler mye om å komme inn i en god sirkel, og bli værende der. Slik kan det sammenfattes, svaret på spørsmålet om hvordan NTNU blir et bedre forskningsuniversitet.

Winter is coming. Omkvedet fra Game of Thrones-universet er ment som en advarsel om at de gode tidene er ugjenkallelig over. Uttrykket passer godt også for norsk akademia. Det blir strammere budsjetter for norske universiteter i årene som kommer. Æraen for romslige budsjetter for store offentlige institusjoner var i ferd med å ebbe ut allerede før Covid 19.

For NTNUs del betyr det at man må rigge seg for at en vesentlig større andel av den faglige virksomheten finansieres ved bidrag utenfra. I klartekst: Mer av forskningen må finansieres via konkurranseutsatte midler.

NTNU må bli et bedre forskningsuniversitet. Hvordan blir man det?

LES OGSÅ: Fremragende forskning er som magnetisme

LES OGSÅ: Gnister tennes når dedikerte fagfolk møtes

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Forskertalentet: - Dyktige kolleger

Universitetsavisa samlet tre personer til å drodle omkring spørsmålet. En prisbelønt forskningsleder, en universitetsleder – og en ung forsker som vant konkurransen arrangert av European Federation of Chemical Engineers (EFCE) om å skrive den beste PhD-tesen innen sitt fagfelt i Europa for 2019: Dinesh Krishnamoorty. Med denne høythengende prisen er det grunnlag for å kåre Krishnamoorty til en av NTNUs beste PhD-er, om ikke den beste.

Inderen Krishnamoorty kom til Norge for åtte år siden etter å ha tatt sin Master i mekatronikk ved Imperial College i London. Han var først innom Statoil der interessen for prosessregulering ble vekket og han besluttet å satse på en ph.d innen dette fagområdet. Vi kommer straks tilbake til hvordan det gikk til. Først spør vi hvordan han, som ung forsker, mener NTNU skal bli et topp forskningsuniversitet.

- For meg er miljøet jeg er i viktigst. Dyktige kolleger som motiverer meg til innsats.

- Hvordan får man til slike miljøer?

- Man må trekke til seg de beste talentene.

- Hvordan gjør man det?

- Det handler om synlighet. Ikke av typen merkevarebygging. Omgivelsene må se at her har man ambisjoner om å få til noe bra. Slikt er viktig for meg, i bestrebelsene på å bygge selvtillit som forsker, i å få til noe eget.

- Nå som du, i og med denne utmerkelsen, beviselig er en meget talentfull ung forsker, er det sikkert andre universiteter der ute som gjerne vil ha fatt på deg. Hva skal til for at du blir værende ved NTNU?

- Ved siden av et godt forskningsmiljø er det viktig for meg at også kona mi (post.doc ved MU-fakultetet, red.anm.) får seg forskerstilling her, sier Krishnamoorty.

Dual careers er et eget begrep i forskerverdenen. Forskere gifter seg ofte med hverandre, og når man bygger seg en profesjonell tilværelse sammen, er begges karriereutsikter viktige. Slik er det også for Dinesh Krishnamoorty. For universitetene innebærer dette at det er lettere å lokke til seg personer man ønsker seg om man også kan tilby partneren karrieremuligheter.

Prorektor for forskning Bjarne Foss bekrefter at man har fått økt oppmerksomhet omkring dette. Men NTNU har ingen egen plan for slike dual careers.

- Dette er noe vi må tenke mer på. Vi har litt å gå på. Trondheim er en liten by, men NTNU er et, i norsk sammenheng, stort universitet. Det gir oss muligheter.

Hadde ikke hørt om NTNU

Så hvordan havnet den unge inderen som stipendiat ved NTNU?

Det skyldtes ikke universitetets internasjonale rennomme:

- NTNU hadde jeg ikke en gang hørt om før jeg kom til Norge, sier Krishnamoorty.

Men om han ikke hadde hørt om institusjonen, kjente han til de fagpersonene han innså var relevante for den retningen han fant ut han ville gå.

- Jeg hadde hørt at her var det et godt faglig nivå innen feltet jeg var interessert i. Og jeg hadde hørt om Sigurd, og Bjarne. Jeg sendte en åpen søknad for å bli ph.d hos dem, sier han.

Sigurd Skogestad er Krishnamoortys hovedveileder, Bjarne Foss biveileder. Det var disse fagpersonene, og miljøene de representerte, som var i hans fokus.

Han skulle egentlig hatt et gjesteopphold ved MIT denne våren, for siden å vende tilbake til Trondheim. Dette, og å jobbe aktivt for å delta på prominente konferanser, er ledd i arbeidet for å bygge en forskerkarriere på internasjonalt nivå.

- Da hjelper det på å være kjent som en av Sigurds stipendiater, sier han.

For Skogestad er også en prisbelønt professor og leder av en SFI. Å ha ham som veileder, samt kybernetikkprofessor og NTNUs prorektor for forskning, Bjarne Foss, som biveileder, bidrar.

Universitetslederen: - Forskergruppene er grunnmuren

Dette arbeidet for å komme inn i en god sirkel, der unge forskertalenter og erfarne forskningsledere gjensidig bidrar til å bygge rennommeer i de rette kretser, gjør at man er i en god sirkel – ryktet om at her fins gode forskningsmiljøer sprer seg og trekker flere talenter til seg. Slik fortsetter det.

For Bjarne Foss er dette av stor betydning i arbeidet for å løfte NTNU som forskningsuniversitet.

- De fremragende forskergruppene er grunnmuren i et slik universitet, sier prorektoren.

- Mye handler om synlighet. Krishnamoorty hadde ikke hørt om NTNU før han kom til Norge og begynte i Statoil. Er det et problem?

- Innen enkelte forskningsfelt er vi verdensledende, og kjent som det. At NTNU gjennomgående ikke har et slikt rennommé må vi bare konstatere, sier Foss.

- Hvordan kan du som universitetsleder bidra?

- Ved å være ute i miljøene og lytte, og løfte fram «best practice» - vise fram miljøer og enkeltforskere som får det til, hvordan de får det til. Og NTNUs ledere på alle nivåer må bli flinkere til å kommunisere universitetets ambisjoner til alle våre forskere, sier Foss.

Å ha fungert som Krishnamoortys biveileder hjelper på i så måte, framholder prorektoren. Det gjelder å ha øret mot bakken.

- Jeg må vite hva som foregår der ute.

Forskningslederen: - Vi må jobbe for å få talentene

Krishnamoorty søkte seg til NTNU for å bli en av «Sigurds studenter». Slik kunne den unge, lovende forskeren skinne på den internasjonale forskningsverdenens stjernehimmel. Sigurd Skogestad har vært professor ved NTNU siden 1987, etter at han tok sin ph.d ved California Institute of Technology. Han leder SFI-en Subsea Production and Processing (SUBPRO). Hva behøver forskningslederen for å gjøre det bra?

- Jeg behøver å være i en situasjon hvor jeg og forskergruppen jeg leder er synlige. Vi kan ikke regne med å kunne forsyne oss av de aller beste kandidatene. Vi må jobbe for å tiltrekke oss gode forskertalenter.

- Du kom hit som fersk stipendiat, og ble værende siden. Hvorfor?

- Fagmiljøet og alt omkring har veid tungt, sier forskningslederen.

- Vi har også mange dyktige masterstudenter.

- Må bli tydeligere på forventninger

Vi er innom et par andre emner. Alle tre er enige om at undervisning er viktig og bra, at man blir en bedre forsker av å undervise. Dessuten skal en framgangsrik professor kunne dyrke fram gode kandidater på master- og doktorgradsnivå, og da må man være en dyktig pedagog.

Vi snakker om den gamle (gammeldagse?) måten å rigge støtteaparatet for ferske professorer: En kontordame (Skogestads ord, Foss mumler noe om at man ikke kan bruke det ordet lenger), et par vit.asser og en labb. I dag er den nye professoren stort sett overlatt til seg selv.

- Du får kanskje tildelt en liten startpakke, resten er opp til deg selv, å definere ditt eget ambisjonsnivå, sier Skogestad.

Foss nikker.

– Vi i ledelsen må nok bli tydeligere på hva vi forventer.

Prorektoren legger til:

- Men jeg er uenig i at nyansatte overlates til seg selv. Forskergrupper er nå svært utbredt på NTNU, noe som betyr at de vanligvis blir del av en etablert gruppe som har erfaring, ressurser og nettverk.

Så var det rankingene...

Så er det dags for å rette oppmerksomheten mot elefanten i rommet.

- Prorektor Foss: Det går ikke så bra for NTNU på universitetsrankingene? Det var dette med synlighet ...

- Vi er tilbake til dette med at det fins lommer av verdensledende forskningsmiljøer ved NTNU, men vi trenger flere slike miljøer for å øke synligheten vår, svarer han.

- Krishnamoorty: Er plassering på rankinger viktig når man som deg vurderer hvilket universitet skal søke seg til?

- Ja, det tror jeg. Man har ikke så mye annet å orientere seg etter. Det handler jo også om å velge et universitet hvor man kan tenke seg å etablere seg som professor for siden å trekke til seg gode kandidater, sier ph.d-kandidaten, tenker seg om og legger til:

- Men jeg tror det er viktigere hvordan institusjonen gjør det innen de relevante fagfeltene for den enkelte forskerkandidat. For meg var det viktig å finne de beste innen feltet hvor jeg ville satse innenfor. Da er det ikke så viktig hvordan NTNU i helhet gjør det.

To ph.d-priser

Dinesh Krishnamoorty har fått to priser for sin doktorgradsavhandling:

  • Chorafas-prisen for beste PhD-avhandling ved NTNU i 2019-20 innen  de medisinske, matematiske, teknologiske og naturvitenskaplige fagområder. Prisen på 5000 USD vil bli formelt tildelt ved NV-fakultet-dagen i januar 2021.
  • En europeisk pris fra European Federation of Chemical Engineers for beste PhD-avhandling innen fagområdet prosess-systemteknikk. Prisen utdeles annenhvert år og konkurransen var hard med 10 sterke kandidater.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kraftig nedgang i strykprosent i vår

Tall fra DBH viser at strykprosenten ved NTNU ramlet med en tredjedel våren 2020 sammenlignet med 2019.

Oppfordrer til hjemmeeksamen

NTNU har oppfordret alle fagmiljøene til å endre eksamensform til hjemmeeksamen der det er mulig.

Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.