- Administrasjonen vokser biologisk

Vokser administrasjonen over hodet på de vitenskapelige? En omfattende statistisk studie kan tyde på at det: - Etter et nærmest biologisk mønster, ifølge professor Bjørn Jamtveit i Oslo.


Byråkratiet ved forskningsinstitusjoner vokser med en faktor på 1,3 i forhold til vitenskapelige stillinger. Innen den vitenskapelige staben har tidoblet seg, er antallet støttestillinger tyvedoblet.

Undersøkelsen "Scaling properties of European research units" er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), et av verdens mest siterte vitenskapelige tidsskrifter. Professor Bjørn Jamtveit er førsteforfatter av studien og leder ved Centre for Physics of Geological Processes (PGP) - et senter for fremragende forskning ved UiO.



Biologisk mønster

Jamtveit med flere har undersøkt data fra 49 skandinaviske forskningsinstitusjoner og fra ti utenfor Skandinavia. Ansatte er delt inn i to kategorier: akademisk stab (forskning og/ eller undervisning) og støttefunksjoner, grovt sagt teknisk-administrative stillinger. Fra de norske universitetene er det også innhentet historisk statistikk over fordelingen av ansatte.

Andelen vitenskapelig ansatte synker stadig: Vekstraten er påfallende lik ved institusjonene, som ellers oppviser store lokale forskjeller.

Jamtveit henter en matematisk modell fra biologien for å forklare hav han mener skjer.

- "Potens-lov"-skalering betyr at veksten i de to gruppene er uavhengig av detaljer og individuelle ulikheter. Institusjonenes faglige profil, ambisjonsnivå, størrelse eller politiske preferanser er underordnet. Vekstmekanismen er "universell", og veksten er enklest å forklare ved en irreversibel prosess. Ting vokser gjennom noe iboende i tingene selv. Dette er nærmest en biologisk prosess, ifølge Jamtveit.



Lover dårlig for fusjoner

- Hvis det er slik: Hva er den viktigste lærdommen for norsk universitetsdebatt?

- Ingen blir for eksempel borte ved at institusjoner slår seg sammen. For at ingen skal tape ved en fusjon, optimaliserer man forholdene for de enkelte enhetene, snarere enn for den nye insitusjonen. Nye stillinger som blir opprettet, er primært støttefunksjoner. Problemet med en slik irreversibel vekst er at det skjer lite faglig fornying. Utviklingen av enhetene blir svært kontrollert av tidligere enheters historie og organisasjon.

Å hente ut synergieffekter under slike betingelser, kan synes svært vanskelig.

- Fusjoner må følge en faglig-strategisk plan med fokus på faglige synergieffekter og potensial for nyskapninger. Administrativt motiverte funksjoner er sjelden kostnadseffektive og ofte ugunstige for fag og faglig profil.

Resultatene fra studien har fått mest oppmerksomhet i Danmark på grunn av fusjonene i dansk akademia. Her hjemme har det vært stille til tross for fusjonsbevegelser i UH-sektoren som tyder på stordriftstenkning.



Andelen ned i Norge

- Men er veksten uavvendelig: Statistikken viser at ved de tre største norske universitetene har andelen støttefunksjoner sunket siden midten av 90-tallet?

- Det stemmer. Blant annet resultatbasert omfordeling (RBO) samvarierer med nedskjæring i administrasjon og er neppe tilfeldig, men ikke en tilstrekklig forklaring. Den generelle trenden i forholdet vitenskapelig/støttestillinger vil det alltid variere. Disse utslagene er likevel for små til å endre trenden.

Jamtveits naturvitenskapelige forklaringsmodell utelukker imidlertid ikke effekten av politiske preferanser. Han trekker fram SFF-ordningen som et eksempel på et tiltak som for 20 år siden ville vært vurdert som for elitistisk og dermed politisk uholdbart. Mer kontroll og større krav til institusjonene kan resultere i større variasjon, også hva gjelder byråkrati og administrasjon.



Best med mest administrasjon

- Angående lokal variasjon: Universitetet i København er i følge flere rangeringer vurdert som det beste universitetet i Norden: Samtidig har det den høyeste andelen støttestillinger (50.4%)?

- Store universiteter har flere flinke forskere enn små universiteter. Flinke forskere lager produktive miljøer og er rollemodeller for yngre forskere med effekter som forplanter seg også til "bakgrunnsmiljøet". Dette er en stordriftsfordel - men denne stordriftsfordelen koster mye om størrelsen også betyr stor administrasjon. København er neppe best fordi det har størst administrasjon. Er skåren i internasjonale rangeringer skalert til størrelse, vil kanskje tallene se annerledes ut, mener Jamtveit.



Konsekvenser for tverrfaglighet

Jamtveit er selv geolog. Hans interesse for dette spørsmålet ble først vekket etter at han ble leder for et SFF, og ble utfordret til å komme med svar på hva som er det beste forholdet mellom faglige primæroppgaver og støttefunksjoner for å få frem mest mulig av det vitenskapelige potensialet i en forskningsgruppe.

PGP er satt sammen av både ferske talenter og av etablerte professorer med ballast fra universitetskulturen. Uhemmet og ukontrollert vekst kan ofte hemme fornyelse og framvekst av nye aktiviteter - særlig gjelder dette tverrfaglige miljøer, mener Jamtveit.

- Den største akademiske enheten i Norge (UiO) har trolig den største motstanden mot nye tverrfaglige miljøer. det har jeg selv erfart, sier han.



Dårlig stilt på UiO

Resultatene fra denne undersøkelsen har gitt Jamtveit blod på tann. Forfatterne har nå foreløpige konklusjoner fra en ny, upublisert studie basert på epostkommunikasjon internt på UiO: En kvantitativ analyse av hvem som snakker med hvem - vertikalt og horisontalt i organisasjonen.

Norges største universitet fikk nylig mye pepper fra konsulentselskapet McKinsey for langende ledelse og opplevelse av felles identitet blant de ansatte.

Konklusjonene fra Jamtveits studie så langt tyder på lite kommunikasjon mellom nivåene i hierarkiet, og svært lite kontakt mellom de ulike fagmiljøene.

- Jeg har ikke noe grunnlag for å si noe bombastisk om NTNU, men mitt inntrykk er at en felles identitet står sterkere på NTNU, i alle fall innenfor de gamle NTH-miljøene.

Professor Bjørn Jamtveit - leder av Physics of Geol. Processes, Universitetet i Oslo. Foto: Halfdan Carstens, Geopublishing AS.

Professor Bjørn Jamtveit - leder av Physics of Geol. Processes, Universitetet i Oslo. Foto: Halfdan Carstens, Geopublishing AS.

Problemet med en slik irreversibel vekst er at det skjer lite faglig fornying.

Professor Bjørn Jamtveit
Prosentvis andel støttestillinger ved utvalgte universiteter
Norske: NTNU: 40.2 UiO: 44 UiB: 39.2 Andre: Danmarks tekniske universitet: 48.4 Universitetet i København: 50.4 Kungliga tekniske høgskolan: 32.2 Oxford University: 48 Kilde: Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 106 (32), pp. 13160-13163
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.