Under pari på grønn rangering

Universitetene som er best på forskning, er også blant de ”grønneste”, viser en ny rangering av institusjonenes miljøprofil. Alle norske ender i bakleksen, inklusiv NTNU.

Mens USA ikke er kjent som staten som holder Kyoto-protokollen høyest over hodet i klimaforhandlinger, er likevel amerikanske universiteter øverst på en ny, grønn rangeringsliste. MIT topper listen, sammen med Gøteborgs universitet og University of British Columbia, med 48 av 50 mulige poeng. Andre rangeringskjenninger som Stanford, Harvard og Cambridge gjør det nesten like skarpt.



Norge i bakleksen

Norge er mindre grønn. Av de 20 undersøkte universitetene havner de tre norske i miljøbakleksen. NTNU ligger på 9. plass med 32 poeng, like foran Universitetet for miljø og biovitenskap med 30 poeng og Universitetet i Bergen med 18.



Noen av universitetene har fått like mange poeng. Rangeringen går derfor fra 1. ned til 12. og siste plass.



Bestiller av undersøkelsen - Universitetet i Oslo (UiO) – unngår med et nødskrik sisteplassen med sine 20 poeng.



- Se til Sverige

UiO har satset mye på å forbedre miljøprofilen sin de siste årene. ”Grønn UiO” er navnet på et forprosjekt som skal berede grunnen for bolde tiltak som skal gjøre Oslo til et ”grønt universitet med høye europeiske ambisjoner”. Om UiO vedtar og iverksetter planlagte tiltak, kommer landets største institusjon opp på 33 poeng neste år, ifølge prosjektleder Jorulf Brøvig Silde.



- Det arbeides mye mer med å møte de globale utfordringene på utenlandske universitet enn på de norske. Blant annet er Sverige i en helt annen liga. Også universitetssektoren har grepet tak i miljøutfordringene mye tidligere enn i Norge, sier han med henvisning til Gøteborgs universitet.



- Jeg tror amerikanske universiteter har studentenes perspektiv lengre framme, blant annet på grunn av konkurransen om studentene, forklarer han de private ”ivy league” universitetenes toppnoteringer med.



Nytt rangeringsfelt

Foreløpig er det ingen satt standard for hvordan man måler miljøprofil i universitetssektoren. UiOs undersøkelse er gjort av masterstudent Maryam Faghihimani. Undersøkelsens design er basert på The Lüneburg Sustainable University Project in International Comparison. For UiO er hensikten med undersøkelsen å lære beste praksis av et utvalg av andre universiteter.



Utvalget består av 20 universiteter. De ti beste på THE-rangeringen for 2009 er valgt ut for å se om det er en sammenheng mellom vitenskapelig kvalitet og grønn tenkning. Dessuten tre utenlandske universiteter som har mottatt priser for miljøprofilen de siste årene, og tre norske universiteter.



Dette er altså ikke en utfyllende liste over verdens grønneste universiteter.



Ser på forpliktelser, ikke resultater

Studien har sett på 50 indikatorer innenfor ledelse, undervisning, forskning, og daglig drift. De forskjellige indikatorene er ikke skalert, men fokusererutelukkende på om et kriterium er oppfylt eller ikke. Resultatene gjenspeiler på denne måten universitetenes politiske forpliktelse til miljøtenkning mer enn grønn resultatoppnåelse.

Undersøkelsen har sett på konkrete miljøtiltak i driften, tilstedeværelsen av strategi- og handlingsplaner, og på hvor grønn institusjonens forskningsprofil og undervisningstilbud er.

NTNU har en utpreget grønn profil, med fremstående fagmiljøer og et eget senter for fornybar energi.

En svakhet ved undersøkelsen er at en institusjon ikke får flere poeng enten den har ett eller 15 slike sentra, understreker Brøvig Silde.



NTNU: Mangler plan og vilje

UA har satt søkelyset på NTNU manglende miljøinnsats.

TEMA: Grønt NTNU

Miljøutvalgets leder, fakultetsdirektør Erik Lund, uttalte tidligere til UA at miljøarbeidet har vært under pari.

- Det har til tider vært tungt og litt motløst å forsøke å skape en entusiasme rundt om i organisasjonen, sa Lund.

Med verken et eget budsjett eller med særlig forankring i ledelsen på NTNU, reiser Erik Lund sammen med Arbeidsmiljøutvalget til Brekstad for et todagers seminar, torsdag og fredag. Lund håper at også miljøarbeidet blir et tema på Fosen.

Lund ser to hovedutfordringer for å løfte miljøinnsatsen på NTNU. Å klargjøre Miljøutvalgets rolle og ulne mandat og at en klart formulert miljøstrategi forankres på toppen av organisasjonen.

Stor på forskning, stor på miljø: Jolly Green Giant - en kommeriell maskot med en symbolverdi som har endret seg med årene etterhvert som den er blitt en del av vestlig populærkultur. Her som en statue utenfor en bensinstasjon ved byen Blue Earth, Minnesota.
(Foto: Wikimedia)

Stor på forskning, stor på miljø: Jolly Green Giant - en kommeriell maskot med en symbolverdi som har endret seg med årene etterhvert som den er blitt en del av vestlig populærkultur. Her som en statue utenfor en bensinstasjon ved byen Blue Earth, Minnesota. Foto: Wikimedia

Proaktive, utenlandske universiteter: - Mye mer 'på' for å møte globale utfordringer, mener prosjektleder for Grønt UiO, Jorulf Brøvig Silde.
(Foto: UiO)

Proaktive, utenlandske universiteter: - Mye mer 'på' for å møte globale utfordringer, mener prosjektleder for Grønt UiO, Jorulf Brøvig Silde. Foto: UiO

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.