Ulne regler gir utrygge karrierer

Det strider mot loven: Likevel fortsetter helseforetak og andre statlige virksomheter utenfor universitets- og høgskolesektoren å tilsette postdoktorer.

- Regelverket er uryddig, og forsterker tendensen med lange, midlertidige og utrygge forskerkarrierer.

Det sier Jon Wikene Iddeng, rådgiver og kontakt for stipendiater og postdoktorer i Forskerforbundet. Nå har forbundet revidert sin politikk for disse gruppene. Endringene er minimale. De gjentar at de vil ha slutt på at dagens regler gir rom for misbruk av postdoktorene. Det har vært en kampsak i flere år, men lite har skjedd.

Trenger klarere linjer

Kreftene settes særlig inn mot postdoktorforskriften i Universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet vil igjen bli bedt om å sette ned et utvalg som skal foreslå hvordan den kan bli tydeligere. Stillingsinnhold, tilsettingsvilkår og krav til kvalifisering i postdoktorløpet må bli klarere.

Forbundet understreker at forskriften også må hjemles i tjenestemannsloven, slik at vilkårene blir like for den voksende gruppen som tilsettes utenom UH-sektoren. Dette ble tatt opp med KD allerede i 2010. Ingen ting har skjedd. KD forutsetter at forskriften blir fulgt som den er. I praksis fortsetter etater utenfor sektoren å fritt bruke stillingene.

I nnholdet i forskriften følges ikke, avtaler og vilkår praktiseres ulikt. Resultat: Strid om stipendiater og postdoktorers rettigheter, eksempelvis i saker om stillingsinnhold, permisjon og forlengelse. Disse sakene havner hos Forskerforbundet.

Ansetter uten lov

- Intensjonen med post.doc er at stillingen skal kvalifisere til fast stilling. Nå ser vi at den brukes som en ren midlertidig prosjektforskerstilling. Det er et tydelig sprik mellom intensjonen og måten disse stillingene utnyttes på, sier Iddeng.

Forskriften sier også at postdoktorstillingen kun skal benyttes av universiteter og høyskoler som kan utstede doktorgrad. Dette skal sikre et godt fagmiljø, og god videre kvalifisering.

- I økende grad brukes stillingen i sykehus, helseforetak og andre statlige foretak. Forskriften gjelder ikke der, og de har egentlig ikke adgang til å ansette postdoktorer. Regelverket er uryddig, det henger ikke sammen med virkeligheten og har preg av gamle rundskriv som er slått sammen. Post.doc er blitt en ullen stilling som misbrukes mye i dag, slår Forskerforbundets rådgiver fast.

I dag er det en maksgrense på fire år for midlertidige stillinger, men mange opplever å gå i stillinger på post-doc-nivå i ti-tolv år. Andelen midlertidige i undervisnings- og forskerstillinger ligger på knappe 19 prosent. I arbeidslivet ellers var andelen drøyt åtte prosent i 2012.

Urealistisk kort tid

Et annet, utfordrende faktum er at det er få ledige professorater. Man blir ikke kvalifisert etter bare to år. Dette er forskriftens minimum lengde på postdoktoråremålet, som mange arbeidsgivere legger seg på.

Dette gjør kvalifisering til vitenskapelig toppstilling helt urealistisk. Forbundet vil ha fire år, men jobber for åremål på minimum tre år med ren forskning. Det vil også fjerne anledningen til å ansette i mer enn én åremålsperiode. Samme institusjon kan ikke det i dag, men postdoktorer kan få en ny åremålskontrakt ved en annen institusjon.

Det gir en utvidet adgang til midlertidig tilsetting over lang tid. På toppen av alt dette kommer midlertidige tilsettinger i ordinære vitenskapelige stillinger.

Resultatet er at det ordinære, vitenskapelige karriereløpet undergraves, slår Forskerforbundet fast.

Doblet på ti år

I fjor disputerte 1461 personer i Norge. Det representerer en dobling på ti år. Denne trenden fortsetter de neste årene. Jon Iddeng mener det stilles for få spørsmål rundt hvilke forskere man egentlig trenger.

- Det er for lite fokus på hva vi vil med forskerutdanningen og hvordan denne spesialistkompetansen skal benyttes, sier Iddeng.

Han registrerer også at næringslivet, som sies å skulle ta i mot stadig flere, heller ikke står og roper etter doktorer.

- En må ikke bare legge vekt på at folk med doktorgrad per definisjon er evnekloke og analytiske og kan brukes til alt. Én av fire fullfører ikke utdanningen, og gjennomsnittsalderen ved disputas er 37 år. Da må vi reflektere over om innretning og omfang av forskerutdanningen er ideell, sier han.

Andelen med doktorgrad som ikke jobber med forskning øker. Forskerforbundet etterlyser mer forskningsbasert kunnskap om samfunnets behov for forskerutdannede.

Doktor-inflasjon til debatt

- Kan hende er det bra, men om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og i tråd med stipendiatenes karriereforventninger er et åpent spørsmål. Når vi ser at så mange henger igjen i lange, midlertidige karrierer tyder alt på at tilbud og etterspørsel ikke er helt i vater, sier Iddeng.

Mulig inflasjon i doktorgradsutanningen er også tema under høstsymposiet til Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Oslo den 3. desember. Dit kommer blant andre Statssekretær Bjørn Haugstad i KD, for å svare på hva regjeringen vil med doktorgradsutdanningen. Abelia skal svare på om det er de riktige kandidatene som utdannes for næringslivet.

I desember skal styret ved NTNU nok en gang drøfte tiltak for å få ned tallet på midlertidige.

Vaghet. Forskerforbundet slår fast at vagheten i postdoktorforskriften har ført til at mange tilsettes som rene, midlertidige prosjektforskere. Intensjonen i åremålsstilingen oppfylles ikke.
(Foto: Geir Mogen/NTNU)

Vaghet. Forskerforbundet slår fast at vagheten i postdoktorforskriften har ført til at mange tilsettes som rene, midlertidige prosjektforskere. Intensjonen i åremålsstilingen oppfylles ikke. Foto: Geir Mogen/NTNU

Post.doc er blitt en ullen stilling som misbrukes mye i dag.

Jon W. iddeng, rådgiver Forskerforbundet.
Vil hindre misbruk av postdoktorene
  • Forskerforbundet har nylig revidert politikken for postdoktorer og stipendiater.
  • Innsatsområder er konkurransedyktig lønn, skikkelige arbeidsvilkår, tilgang til gode forskningsmiljøer og infrastruktur, tettere oppfølging og individuell karriereplanlegging.
  • Forbundet vil spesielt følge opp bruken av postdoktorstillingen, og jobbe for tydeliggjøring i lovforskriften om hva som skal være innholdet i postdoktorstillingen.
  • Det skal også jobbes for at det kun skal være anledning til å ha én åremålsperiode i postdoktorstilling totalt.
  • Det presiseres at postdoktorstilling er en intensjonserklæring, der postdoktoren ansettes på et forskningsområde det satses på og som har et rekrutteringsbehov.
  • Forbundet skal jobbe for at alle postdoktorer sikres like rettigheter uavhengig av hvor de er tilsatt.
  • Det er også et mål at tilsettingsperioden som postdoktor skal utgjøre minst tre år med ren forskning.
Fungerer ikke. - Postdoktorene er ment å fylle et reelt rekrutteringsbehov, men slik fungerer det ikke i dag, mener Jon W. Iddeng, rådgiver i Forskerforbundet.
(Foto: Forskerforbundet)

Fungerer ikke. - Postdoktorene er ment å fylle et reelt rekrutteringsbehov, men slik fungerer det ikke i dag, mener Jon W. Iddeng, rådgiver i Forskerforbundet. Foto: Forskerforbundet

Relaterte artikler

Lei av å bli sett som et problem

Mange postdoktorer har en usikker og tøff hverdag på grunn av forhold det for lengst burde vært ryddet i. - Jeg er frustrert over at vi midlertidig ansatte blir sett på som et problem, sier Magnus Steigedal.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Ytring:

Quo vadis - NTNUs nye campus ?

Merete Kvidal og Bjarne Foss gir til beste en statusoppdatering på campusprosjektet i dette innlegget.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.