NTNUs ferskeste SFF:

Leter etter ny vaksine

Tuberkulose er global helse, mener Trude Helen Flo, forskningsleder for Infeksjonsgruppen i Cemir. Kampen mot bakterien er som et sjakkspill. – Vi opplever at bakterien lurer oss trill rundt.

De farmasøytiske alternativene blir stadig færre. Verden trenger en ny vaksine mot TB.

TB, Aids og malaria

Tuberkulose tar livet av 1,4 millioner mennesker hvert år. Det er første og fremst fattige som er tuberkuløse. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Mycobacterium tuberculosis og er sterkt forbundet med et svekket immunforsvar. Sør-Afrika er et av landene med det største tuberkuloseproblemet, som følgesykdom av Aids. I Øst-Europa går det i feil retning: Antallet multiresistente mykobakterier øker.

LES OGSÅ: NTNU har fått sin første professor i global helse

- Dette arbeidet er global helse, sier immunolog og cellebiolog, Trude Helen Flo. Hun er forskningsleder for Infeksjonsgruppen ved NTNUs nyeste SFF, Cemir.

TB er definert som en av verdens største helseutfordringer, på linje med HIV/Aids og malaria.

Det er behov for nye vaksiner og antibiotika mot TB. BCG-sprøyten, som alle skolebarn i Norge fikk merke av på overarmen, gir god beskyttelse mot alvorlig tuberkulose i småbarn, men lite og varierende beskyttelse mot voksen lungetuberkulose.

Striks behandling

Behandlingen av tuberkulosepasienter kan høres primitiv og desperat ut: En seks måneders kur med en cocktail av ulike antibiotikum. I likhet med Aids-syke krever cocktailen en stor grad av disiplin. Pasienten må følge en striks behandlingsplan, med doser hver dag, gjerne på en lokal helsestasjon. Dette er en utfordring, særlig i U-land

Avbrudd eller feilmedisinering kan føre til resistens hos tuberkulosebakterien. Noen få er ekstremt multiresistente, eller til og med totalresistente. Da finnes det i dag ingen behandling.

En kamp for å overleve – også for bakterien

– Vi opplever som forskere at bakterien gang på gang lurer oss trill rundt, sier immunologen.

Forskning forteller oss at M. tuberculosis er minst like gammel som mennesket selv. Den har i prinsippet alltid vært her. Dermed stiller spørsmålet seg selv: Hvorfor er M. tuberculosis så overlevelsesdyktig?

Selv i dag kjenner vi ikke nok til dens elementære egenskaper til å forutse dens neste sjakktrekk. Også for basillen er det en kamp for å overleve. Samspillet mellom mikrober og cellene i vårt eget immunforsvar, er Flos spesialfelt.

De fleste som smittes med tuberkulosebakterien blir ikke aktivt syke. M. tuberculosis kan da ligge uvirksom i lange perioder, faktisk et helt liv. Fra basillens ståsted er det ikke formålstjenlig å drepe alle vertene. Uten verter, dør den selv.

Målet er en ny vaksine

Det eneste Infeksjonsgruppen kan forvente med noenlunde sikkerhet, er at alle dens trekk har som formål å sørge for bakteriens overlevelse. Flo sammenligner unnvikelsesstrategien til mykobakterien med fly som unngår radaren ved hjelp av stealth-teknologi.

Forskere ser på samspillet mellom bakterien og kroppen. Nye laboratorier som er utstyrt med avansert avbildningsutstyr, gjør det mulig å studere infeksjon av immunforsvarsceller med levende tuberkulosebakterier, live over tid. Hva skjer når de setter et gen ut av spill, hvordan påvirker det resten? Det er som en uendelig sjakkturnering som må involvere godt uttenkte strategier for å ha håp om å lykkes.

Infeksjonsgruppen tar ikke mål av seg å komme opp med den endelige vaksinen som for all framtid setter M. tuberculosis ut av spill. Det er i så fall Nobel-materiale.

- Det ideelle for oss vil være å kunne peke ut en retning for en effektiv vaksine eller et nytt angrepspunkt for behandling med antibiotikum, sier Flo.

Internasjonal forskning trodde den var veldig nær en vaksine tidligere i år, men nedslående resultater fra i vår satte forskerne tilbake.

Luftbåren bakterie i en globalisert verden

- En bakterie kan være nok, forteller Flo.

Nyser sidemannen på flyet med aktiv tuberkulose på deg, kan du bli smittet. Kombinasjonen av luftbåren smitte og ekstrem mobilitet mellom landene, er en relativ ny erfaring i menneskets historie.

M. tuberculosis er rundt oss hele tiden: En av tre personer i verden er smittet, men problemet er størst i Afrika og sør-øst Asia. En person som ikke har aktiv tuberkulose, er ikke smittefarlig. Men så lenge basillen finnes i kroppen, er det en risiko for å bli syk. Tuberkulose kan dukke opp som en følgesykdom av et svekket immunforsvar. Dette er hvorfor TB har gode vekstvilkår i fattige land.

WHO: Bedre behandling, men ingen ny vaksine

Likevel er det håp: Verdens helseorganisasjons rapport om tuberkulosebekjempelse for 2013 forteller at antallet nye tilfeller av TB har sunket betraktelig de senere årene. Dødeligheten er redusert med 45 prosent siden 1990 – godt i rute for det langsiktige målet om 50 prosent innen 2015.

Den største bekymringen er framveksten av multiresistent TB. Her er vi langt unna en effektiv behandling, fastslår WHO.

En tidligere versjon av artikkelen inneholdt feil og misforståelser, og er derfor fjernet. Denne artikkelen er en korrigert og oppdatert versjon. UA beklager det inntrufne. Red. anm.

Den «kontrollerbare» TB-bakterien vi kjenner, kan i verste fall utvikle seg til en ekstremt aggressiv variant som det ikke finnes virksomt antibiotikum mot.

Den «kontrollerbare» TB-bakterien vi kjenner, kan i verste fall utvikle seg til en ekstremt aggressiv variant som det ikke finnes virksomt antibiotikum mot.

Cemir
Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR) ble etablert i juni I 2013, og er et Senter for fremragende forskning.
Trude Helen Flo viste styret ved universitetet og ledelse rundt i Cemirs nye lokaler i Kunnskapssenteret tidligere i høst.
(Foto: Tor H. Monsen)

Trude Helen Flo viste styret ved universitetet og ledelse rundt i Cemirs nye lokaler i Kunnskapssenteret tidligere i høst. Foto: Tor H. Monsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.

- Jeg regner med dette betyr at tvangsflyttingen oppheves

Tvangsflyttingen av Kristian Steinnes var begrenset i tid ut nåværende instituttlederperiode. Når instituttlederen nå trekker seg mener han tvangsflyttingen nå må oppheves.