Utvikler samarbeid med Afghanistan

NTNU støtter opp om et nytt faglig samarbeid med akademia i Afghanistan. Utgangspunktet er arkeologi og kulturminnevern, men flere fagmiljø ønskes inn for å styrke kraften i samarbeidet.

Afghanistan er et land sjeldent rikt på kulturminner, men tiår med tung krig har påført landets kulturarv uerstattelige tap. Eksempelet som rystet verden, var Talibans sprengning av de berømte Buddha-stauene i Bamyan-provinsen.

Nå forsøker landet møysommelig å bygge ny stabilitet og forme sin egen nasjonale identitet. I dette arbeidet anser myndighetene bevaring av kulturell arv for svært viktig.

Løft på flere felt

Professor Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet har i lengre tid jobbet for å få til et samarbeid med afghansk akademia. I korthet dreier det seg om å styrke museumsfaglig kompetanse, relevant forskning og utvikling av kunnskap.

- Det gjelder på mange felt, alt fra konservering og restaurering, praktisk feltarkeologi og museologi, til formidling, historie, språk og skrifttolkning, fremholder Christophersen.

Bygge utdanning

Intensjonsavtalen om et mer formelt samarbeid planlegges nå løftet opp, slik at den blir en såkalt Memorandum of Understanding (MoU)-avtale. Den inngås mellom NTNU på den ene siden, og Universitetet i Kabul, nasjonalmuseet og det afghanske vitenskapsakademiet.

I utkastet heter det at landet trenger et omfattende løft, både på utdanning og på forskningssiden.

- Vi ser for oss at samarbeidet omfatter bygging av kapasitet til å utdanne flere, samt overføre kunnskap på alle disse feltene. Det vil skje gjennom utdanningsprogrammer, nettverksbygging, hospitering og gjensidig forskningssamarbeid, forklarer Christophersen.

Afghanerne definerer behov

Arkeologiprofessoren understreker at alle disse områdene er kommet opp fordi afghanerne selv har bedt om det.

- På samtlige felt som avtalen skal favne, er det de som har bedt oss bidra. Dette er forankret i deres egne behov, sier han.

Sammen med forskere ved Världsmuseet i Gøteborg og Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, fikk Christophersen i fjor støtte fra Utenriksdepartementet. Pengene gikk til en workshop med folk fra afghansk akademia. Tema var hvordan man best kunne være med å støtte bærekraftig forvaltning av landets kulturarv.

Langt samarbeid

Christophersen er, ikke uventet, en av pådriverne for samarbeidet. Han har lenge vært engasjert i bevaring av den afghanske kulturarven. I sin tidligere jobb som direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet, sørget han blant annet for at den spektakulære vandreutstillingen med eldgamle kulturskatter kom til Trondheim og Norge.

Den nye intensjonsavtalen er en direkte følge av langt og omfattende samarbeid med afghanske kulturmyndigheter.

- Den afghanske kulturministeren har sagt at hvis Afghanistan ikke tar vare på sin historie, vil de heller ikke greie å skape fred i landet, forteller han.

Test av visjonen

Christophersen legger ikke skjul på at han synes det er et mønsterprosjekt, og en gylden anledning for NTNU til å vise hva visjonen «Kunnskap for en bedre verden» er verdt. Han mener universitetets oppbacking av Afghanistan-utstillingen var forbilledlig. Nå håper han på fortsatt velvilje fra UD. Der ligger det nå en søknad om midler for de fem neste årene, som blant annet skal gå til å dekke flere stipendiatstillinger.

Støtte fra NTNU

I et møte før helgen ble Afghanistan-samarbeidet diskutert med Nina Sindre, internasjonal koordinator i rektors stab. At avtalen planlegges løftet til en MoU viser at de involverte fagmiljøene har støtte fra institusjonens side til å arbeide videre med utviklingen av samarbeidet.

Dette er i tråd med en generell praksis, og innebærer hverken forpliktelser eller at NTNU prioriterer samarbeid med Afghanistan spesielt, understreker Sindre.

Hun sier det nå er viktig å sondere interessen for samarbeid med Afghanistan ved andre deler av universitetet. Sindre ser for seg at det kan være relevant for for fagfelt som språk, kultur, antropologi, geografi, arkitektur, bygg og byutvikling.

- Det er ønskelig å samle de aktuelle miljøene sammen med NTNU Vitenskapsmuseet og deres samarbeidspartnere. Da kan vi få i gang en god diskusjon og berede grunnen for å gjøre samarbeidet større og mer kraftfullt.

- og penger

I tillegg må det penger til.

- Dersom penger tildeles fra UD vil det være et godt utgangspunkt for videre utvikling - og for etter hvert å kunne søke andre finansieringskilder. Ved NTNU finnes det ikke øremerkede midler til denne type samarbeid. Det må prioriteres fra enhetenes side og finansieres gjennom eksterne kilder, sier NTNUs internasjonale koordinator.

Ydmyk. - Avtalen er forankret i det afghanerne sier er deres egne behov, sier professor Axel Christophersen. Her fotografert under åpningen av "Afghanistan -den gjemte historien" i 2012.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Ydmyk. - Avtalen er forankret i det afghanerne sier er deres egne behov, sier professor Axel Christophersen. Her fotografert under åpningen av "Afghanistan -den gjemte historien" i 2012. Foto: Sølvi W. Normannsen

Fra militær til museal støtte
  • Det afghanske samfunnet har vært gjennom flere tiår med nesten kontinuerlig krig.
  • Konfliktene har gjort store skader på kulturminner. Mye ble også illegalt ført ut av landet.
  • Nå skal landet bygges opp igjen, og lulturminnene er viktige fordi de er med på å skape en felles forståelse av identitet og samhørighet.
  • Derfor trengs bærekraftige bevaringsprosjekter. Kontrollen og overvåkningen med mye av det som finnes tilbake er sporadisk og tilfeldig.
  • Det finnes heller ingen systematisk oversikt eller database over kulturminner eller det som oppbevares i museer.
  • Manglene gjør museer og andre miljø til enkle mål for fortsatt plyndring og ødeleggelse.
  • Mangelen på arkeologisk og konserveringsfaglig kompetanse er kritisk.
Relaterte artikler

- Som Indiana Jones

- Som handlingen hentet ut av en Indiana Jonesfilm. Slik oppsummerte NTNU-rektor Torbjørn Digernes afghanske arkeologers kamp for å berge nasjonalskatter fra Talibans herjinger. Slik kan vi få se noen av dem i Trondheim nå.

Skattkammeret er åpent

NTNU Vitenskapsmuseet er omgjort til et afghansk skattkammer. Det står åpent til begynnelsen av september.

3,4 mill i minus

Sponsorene sviktet, statlige tilskudd uteble og fjorårets store Afghanistan-utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet gikk 3,4 millioner kroner i minus. Det betyr at det meste av NTNUs garanti på fire millioner kroner løses ut.

Skattenes siste stopp i Europa

I dag åpner en av verdens mest spektakulære vandreutstillinger ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det bør utnyttes maksimalt - av NTNU, av Trondheim by og av byens befolkning.

Mer enn 5 000 har sett Afghanistan-utstillingen

Folk strømmer til NTNU Vitenskapsmuseets Afghanistan-utstilling. Hittil har mer enn 5 000 besøkende tatt de unike kunstskattene i øyesyn.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.

NTNU-studenter føler seg nedprioritert av St. Olavs

En gruppe medisinstudenter sendte i september en bekymringsmelding om NTNU-studenters ugunst ved ansettelse ved St. Olavs. - Vi ansetter de best kvalifiserte søkerne, svarer St. Olavs.