Debuterer i engelsk prestisje-serie

Gjevere og mer prestisjefylt blir det ikke. Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen er første skandinaviske redaktør av en utgivelse i The Cambridge Companion-serien.

I tillegg er hun med sine 39 år den nest yngste noensinne – og en av ytterst få kvinnelige redaktører.

Det er altså snakk om tre overraskelser på én gang når det gjelder Thorsen og “The Cambridge Companion to Latin Love Elegy”.

Oversetter Ovid

- Å «gjøre en» Cambridge Companion er stort. Det er det man «må» gjøre, men så langt har det vært forbeholdt forskere med betydelig høyere alder og lenger fartstid enn meg, sier Thorsen.

Hun har doktorgrad i latin og er ekspert på romersk-latinske kjærlighetselegier. Hun har syv bøker på samvittigheten. Fire av dem oversettelser og gjendiktninger av poeten Ovid. Thea Selliaas Thorsens favoritt var den mest produktive og kjente av de latinske elegikerne, og etterlot seg over 35 000 verselinjer. Til sammenlikning vet vi at Homer etterlot seg 30 000 og Vergil 12 000.

Presser forskningsfronten

Thorsen har i mange år arbeidet med et bokverk om Ovid, og siste hånd på verket legges i disse dager. Det var under arbeidet med denne at hun i 2008 foreslo at Cambridge University Press burde vie en utgivelse i Companionserien til latinske kjærlighetselegier.

- Jeg så at de hadde noen åpenbare hull å tette, smiler hun.

Cambridge Companions har stort spenn i temaene, som dreier seg rundt litteratur, filosofi, kunst og musikk. Nylig kom for eksempel en CC til Nelson Mandela. Ideelt sett skal utgivelsene oppsummere det som er verdt å vite på de ulike områdene. De danner skole for forskning på sine felt og skal presse forskningsfrontene videre.

Totalitær kjærlighet

Thorsen samlet den absolutte ekspertisen på feltet, forskere fra Oxford, Cambridge, Sorbonne, Princeton - og NTNU. I 2009 ble forslaget hennes antatt. Nå, fire år senere, er boken ute.

Kjennetegnet ved latinske kjærlighetselegier er at de utfolder seg på versemål. Temaet er kjærlighet, de er skrevet på latin og alltid med tilknytning til byen Roma. Perioden begrenser seg fra 55 f. Kr og ender med Ovids død, litt etter Kristi fødsel.

- Opprinnelsen, hva som motiverte denne sjangeren, er ett av de store spørsmålene på det klassiske litteraturfeltet. Her er kjærligheten totalitær, og om man ikke kan elske sin utvalgte fysisk, så må man skrive om hvor grusomt det er å ikke få det, forteller Thorsen.

Hun understreker at det også er en ekstremt politisk sjanger. I den nye CC-utgivelsen er det flere kapitler egnet til betydningen av sjangeren. Ett av dem er signert Thorsens nære kollega, NTNU-professor i latin, Marek Thue Kretschmer



Ekstremt mye arbeid

Hun legger ikke skjul på at det til tider har vært ekstremt mye arbeid. Kanskje som å gå svanger med siamesiske tvillinger. Men også morsomt, og ekstremt lærerikt.

- Jeg er vant til å jobbe mye, slår hun fast.

For det er ikke bare CC som har krevd Thorsens oppmerksomhet de senere årene. Hun disputerte i 2007, ved Universitetet i Bergen. Thorsen har bidratt til flere lærebøker, og gitt ut en essaysamling. Hun har redigert en antologi om antikkens elementer i nåtidens dataspill. Hun har skrevet en skjønnlitterær roman, og gjendiktet fire verk av Ovid. Innimellom har hun født to barn.

Tungvektere i tømme

- Jeg har nesten ikke noe annet liv enn dette, og ja, det kan gå på stumpene. Jeg kunne ikke hatt kort hår, jeg har for eksempel ikke tid til å gå og klippe meg. Det finnes ingen snarveier til noe som helst. Det er oppbrettede ermer hele tiden, sier hun.

Tyve bidragsytere har hun holdt i tømme de fire siste årene. Mange av dem store stjerner innen forskning på klassisk latinsk litteratur.

- Selv om man har tungvekterne med, må man være meget bestemt. Det har vært en veldig bra øvelse for meg, ikke minst som kvinne, sier hun.

Det har vakt litt oppsikt at hun er den første skandinav som har fått en redaktørrolle innenfor Cambridge University Press´ Companionserie.

Spesiell norsk dristighet

Hun tror det handler om at det her i landet er utviklet en særegen ureddhet. Siden 90-tallet har man sett en revitalisering av klassikermiljøet i Norge. Antikkprogrammet under Forskningsrådet som ble avsluttet i 2001 var en veritabel vitamininnsprøyting, mener Thorsen.

- Vi er ikke mange, kun en håndfull, men vi har et enormt nedslagsfelt, sier hun.

De publiserer på internasjonale, sentrale forlag , er uredde og tar tak i de helt sentrale skikkelsene, som Homer, Vergil og Ovid. Thorsen tror de representerer et friskt pust. I en del andre land, kanskje spesielt i Italia, er folk i en helt annen grad flasket opp innenfor klassiske fag.

Forskerne er omgitt av monumenter og skriftskatter fra denne tiden. Vekten av alt dette store, tunge, har kanskje ført til en ærbødighet innen det akademiske hierarkiet som man mangler i Skandinavia generelt – og i Norge spesielt.

- Vi er kanskje litt kuriøse, med våre uredde holdninger, sier hun.



Nok å gjøre karrieren ut

Førsteamanuensen har også den faglige ledelsen av prosjektet «Antikken på norsk». Dette er en bokserie under navnet Kanon, som Gyldendal utgir. Arbeidet med den kommer til å strekke seg til år 2030.

Oversettelsen av Ovids «Metamorfoser» går sin gang og tar tid. Mye tid.

- Det er faktisk dette jeg vil få gjort i min tid som forsker, sier hun.

Prestisjetungt. Arbeidet med å gjendikte Ovid fikk Thea Selliaas Thorsen til å foreslå at et volum i "The Cambridge Companion to" burde vies latinske kjærlighetselegier.
(Foto: Thea Selliaas Thorsen)

Prestisjetungt. Arbeidet med å gjendikte Ovid fikk Thea Selliaas Thorsen til å foreslå at et volum i "The Cambridge Companion to" burde vies latinske kjærlighetselegier. Foto: Thea Selliaas Thorsen

Jeg har nesten ikke noe annet liv enn dette, og ja, det kan gå på stumpene.

Thea Selliaas Thorsen, forsker.
Thea S. Thorsen (39)
  • Hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo. Dr. art. i latin ved Universitetet i Bergen i 2007 med en avhandling om autentisitetsproblematikk knyttet til Ovid.
  • Har studert og forsket ved Vatikanbiblioteket, University of Cambridge, Scuola normale superiore di Pisa, Centre Gustave Glotz og Paris IV-Sorbonne samt University of Oxford.
  • I 2009 ble hun post.doc for et forskningprosjekt om den romerske resepsjonen til den kvinnelige oldtidsgreske poeten Sapfo.
  • Ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU, foreleser i latin.
  • Hennes fire gjendiktninger av den romerske poeten Ovid, betyr at hele hans kjærlighetselegiske produksjon for første gang er gjendiktet til norske vers.
  • I 2004 debuterte hun som romanforfatter med Pia Fraus og i 2011 kom essaysamlingen Kom ikke uten begjær.
  • På slutten av fjoråret kom The Cambridge Companion to Latin Love Elegy, som hun redigerte og bidro til med tre kapitler.
Fullendt. Tyve bidragsytere er med, mange av dem store stjerner innen forskning på klassisk latinsk litteratur.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Fullendt. Tyve bidragsytere er med, mange av dem store stjerner innen forskning på klassisk latinsk litteratur. Foto: Sølvi W. Normannsen

Kjærlighetselegier til lunsj. Thea Selliaas Thorsen på Dragvoll.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Kjærlighetselegier til lunsj. Thea Selliaas Thorsen på Dragvoll. Foto: Sølvi W. Normannsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Gripsrud svarer Tvedt

Terje Tvedt er ikke beskyldt for verken forskningsjuks eller forskningstyveri, skriver Jostein Gripsrud.

Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen

Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.

UiO søker ny direktør:

Utvider søknadsfristen i jakten på «riktig person»

Å finne Gunn-Elin Aa. Bjørneboes etterfølger som Universitetet i Oslos universitetsdirektør tar lenger tid enn forventet.

Student går til sak mot Universitetet i Tromsø etter utestengelse fra studiet

Merknader i politiattesten gjør at studenten i mai i år ble utestengt fra praksisopplæring og klinisk undervisning i sykepleie ved Universitetet i Tromsø.