Livet på brakka

Lingvistikkens superstjerne Noam Chomsky og vår hjemlige komet Terje Lohndal har brakkelivet til felles.
Terje Lohndal trives svært godt ved NTNU. - Jeg har fått det beste vilkårene jeg kunne tenke meg
(Foto: Kristoffer Furberg)

Terje Lohndal trives svært godt ved NTNU. - Jeg har fått det beste vilkårene jeg kunne tenke meg Foto: Kristoffer Furberg

I 1994 intervjuet UA Noam Chomsky i hans kontor ved MIT. Chomsky holdt til i et overfylt lite kontor i en toetasjers brakke nær vampusutgangen. Også Lohndal holder til i andre etasje i ei brakke plassert i utkanten av campus.

Brakkeliv kan lede til så mangt.

Pisk og kreativitet

Terje Lohndal (28) er en komet på forskerverdenens stjernehimmel. Seiersrekka har fått et foreløpig punktum med en rekordtidlig professorstilling. Lohndal: En særlig kreativ person, favnet i et særlig talent for å piske seg selv lenger enn de fleste.

Det kreative først. Vi valgte en vitenskapelig tilnærming, og tok med oss en syvpunkts personlighetsprofil for kreative personligheter, utviklet av Lohndals professorkollega Øyvind L Martinsen ved Handelshøyskolen BI. Hvor godt passer disse på den 28 år gamle professoren?

7-punktslista

1. Assosiativ orientering: Beskrives av fantasi, lekenhet, iderikdom, evne til å bli oppslukt, glidende overganger mellom drøm og virkelighet.

- Det passer nok – særlig det med idérikdom og evne til å bli oppslukt. Det med drøm og virkelighet og glidende overgang kjenner jeg meg derimot ikke igjen i.

2. Behov for originalitet: Motstand mot regler og konvensjoner. Rebellaktig innstilling gjennom et behov for å gjøre noe ingen andre gjør.

- Ja, absolutt. Men det gjelder mest innenfor vitenskapen, jeg tror ikke jeg er så rebellaktig når det gjelder andre ting i livet.

3. Motivasjon: Prestasjonsbehov, målrettethet, nyhetssøkende innstilling, utholdenhet med vanskelige problemstillinger.

- Ja, det passer også bra.

4. Ambisjon: Beskrives av behov for å ha innflytelse, å få oppmerksomhet og anerkjennelse.

- Ikke så veldig mye, egentlig. Behovet for anerkjennelse er nok der, men ikke som egen drivkraft. Det er faget som er drivkraften. Jeg tror nok jeg ville holdt på som nå, selv om jeg ikke opplevde den anerkjennelse jeg er blitt til del.

5. Fleksibilitet: Innstilling beskrevet av å kunne se ulike sider ved problemstillinger og å kunne holde løsningsmuligheter åpne.

- Ja, det vil jeg si passer godt.

6. Lav følelsesmessig stabilitet: Tendens til å oppleve negative følelser, større svingninger i humør og stemningsleie og sviktende selv tillit.

- Om jeg skal være ærlig må jeg si at en del av det der kjenner jeg meg igjen i. Det vil kanskje komme overraskende på folk, men jeg kjenner ofte stor tvil ved det jeg gjør. Ved denne opprykksaken kjente jeg stor tvil ved hvordan det kom til å gå. Det sier jeg ikke for å fremstå som beskjeden, men jeg kunne våkne midt på natta og undre over om dette egentlig var særlig lurt.

7. Lav omgjengelighet: Tendens til å være lite omtenksom, egenrådig og det å finne feil og mangler ved saker og mennesker.

- Nei. Det passer ikke i det hele tatt.

LES OGSÅ Derfor fikk han Nils Klim-prisen

Verdt strevet

- Takk. Nå over til din evne til å drive deg selv lenger enn de aller fleste. Du har fortalt at du sov i snitt 4 timer natta gjennom de to årene du holdt på med doktorgraden. Det endte med at du gikk på en smell. Vil du si at det var verdt det?

- Det er vanskelig å si, for man kan ikke vite hvordan det ville gått om jeg ikke hadde presset meg så hardt. Jeg la tross alt mye av det forskningsmessige grunnlaget for min vitenskapelige produksjon. Det kom mange artikler ut av de to årene, og den produksjonen kan jeg støtte meg litt på i dag. Jeg tror det var verdt det, kanskje mest ved at jeg lærte meg godt å kjenne gjennom denne tida. Jeg lærte meg at jeg har mine begrensninger, og at det er nødvendig med en viss balanse mellom jobb og hvile.

- Et ledende spørsmål: Jeg tenker at du, med dine skoleprestasjoner, må ha startet universitetskarrieren med mye selvtillit. Var det nødvendig med en slik periode for at du skulle forstå at du har dine begrensninger

- Jeg er vel ikke enig i ditt ledende spørsmål. Jeg følte aldri at dette var lekende lett. Jeg jobbet mye fordi det var interessant, og fordi jeg har lett for å gå mye opp i ting. Jeg følte vel ikke at selvtilliten var så stor… den fikk jeg først og fremst ved å jobbe hardt og se at jeg fikk til ulike saker. Det handler om en genuin interesse for det man holder på med. Man vil løse et problem og går helt opp i det – og man har ikke nødvendigvis noen tro på at resultatene vil føre til noe stort. Da jeg fikk stipend og fikk studere i USA, ved et veldig bra institutt, ga det selvtilliten en boost. Mange der så vel på meg som ganske god, men selv kjente jeg på at jeg var omgitt av mange flinke folk. De fleste der rista vel litt på hodet over alle de arbeidstimene jeg la ned, det var det ingen andre som gjorde. Det var det genuint faglige som drev meg.

LES OGSÅ Lingvistikkens Mozart

Må være plass for stjernene

- Forskning er mer og mer noe som foregår i team, og de store enerne har ikke den posisjon de hadde. Man snakker kanskje vel så mye om Kavlisenteret/Senter for hukommelsesbiologi som om May-Brit og Edvard Moser. Bør det fortsatt være plass for forskerstjernene?

- Det må være plass. Men det er rett at dette er mer og mer en kollektiv prosess. Men de som er fremragende gir fremdeles svært viktig bidrag inn i fellesskapet. Kavlisenteret ville for eksempel ikke vært der det er i dag uten May-Britt og Edvard. Så vi behøver stjernene, selv om det ikke skal gå på bekostning av alt annet. Jeg er glad for at NTNU fokuserer på dette. Det er den eneste måten å lykkes på i den globale kunnskapskonkurransen. I Sverige har man begynt å anvende store summer på å hente inn forskerstjerne fra utlandet. Vi i Norge er sannsynligvis ikke klar for å gjøre dette enda. Men det handler altså om å konkurrere i et globalt marked, og da må man satse for å lykkes.

- Jeg skal ikke spørre deg hvor du er om 10 år. Men om 5?

- Jeg har ingen grunn til å tro at jeg er noe annet sted enn her jeg er. Jeg er meget godt fornøyd. Jeg har fått de beste vilkårene jeg kunne tenke meg.

Jeg kunne våkne midt på natta og undre over om dette egentlig var særlig lurt.

Brakkeliv. Terje Lohndal holder, i likhet med sin noe mer berømte kollega, Noam Chomsky, til i ei kontorbrakke.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Brakkeliv. Terje Lohndal holder, i likhet med sin noe mer berømte kollega, Noam Chomsky, til i ei kontorbrakke. Foto: Kristoffer Furberg

Relaterte artikler

Såvidt slått av Næss

Terje Lohndal (28) er utnevnt til professor. Han er dermed landets yngste - og Norges 3. yngste gjennom tidene.

- Hvor kom tallet 20 fra, egentlig ?

- Om studenttallet 20 hadde vært innført som nedre grense da jeg studerte, ville jeg ikke vært der jeg er i dag, slår språkviter og forskerkomet Terje Lohndal fast.

Lohndal er tidenes yngste vinner

Norges yngste førsteamanuensis er nå tidenes yngste vinner av Nils Klim-prisen, kun fire dager etter å ha fått sin første pris. - Jeg er overveldet, sier han til UA.

Stjernelingvist - beina på jorda

– Lingvistikk er det beste emnet vi kan studere for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske, sier Terje Lohndal (26). Han er doktor i lingvistikk og på fornavn med Noam Chomsky.

Fjær i hatten for NTNU

Morgenbladet har kåret de ti mest fremragende unge forskerne i Norge. To av dem jobber ved NTNU.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.

Bott-samarbeidet:

Samtlige universiteter har sagt ja

Nå har samtlige universiteter i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim (Bott) sagt ja til å inngå samarbeid med Direktoratet for Økonomistyring.

Starter studentutveksling med Kina

Mandag og tirsdag denne uka var en gruppe forskere fra CSRC i Beijing på besøk ved NTNU. Leder for fremragende forskningssentre på norsk og kinesisk side leter etter prosjekter å samarbeide om.

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.