Supermiljø kjenner press fra alle kanter

Han har stjernestatus og troner i forskningens verdenstopp, men det er ikke bare skyfritt fra SIMLab-sjef Magnus Langseths utkikkspunkt. – Jeg etterspør en klar, overordnet plan fra NTNU for hva de gjør med de gode miljøene sine, sier han.
Verdenskjent miljø. Discovery Channels Koula Bouloukos intervjuer Martin Storheim mens han viser frem den ene stålbjelken som ble brukt i «isfjell»-krasjet SIMLab gjorde i fjor. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Verdenskjent miljø. Discovery Channels Koula Bouloukos intervjuer Martin Storheim mens han viser frem den ene stålbjelken som ble brukt i «isfjell»-krasjet SIMLab gjorde i fjor. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Den ferske Teknologievalueringen plasserer to miljø ved NTNU, Structural Impact Laboratoratory (SIMLab) og Marine Structures, helt i verdensklasse.  Det er Magnus Langseth glad for, men samtidig benytter han oppmerksomheten til å si klart fra om at ikke alt er bare fryd og gammen på toppen.

Ut i spagaten

- Vi er presset både på forskning og undervisning. Skal du bli god på det siste, må du spørre om du har ressurser til å bli god på begge feltene. Jeg ønsker at vi diskuterer dette. Du klarer ikke være kjempegod både på undervisning og forskning, sier SIMLab-sjefen  til UA.

Han oppfordrer NTNUs ledelse til å komme opp med en klar, overordnet plan for hva de gjør med de gode miljøene sine.

- Vil de ha mer bredde, eller vil de ha spydspisser? Etter det jeg oppfatter, så finnes ikke en slik plan. Vi er der vi er, etter lang tids målrettet arbeid , sier han.

- Det er nå veldig stor oppmerksomhet rundt kvalitet ved NTNU. Spørsmålet mitt er: Hva gjør NTNU med de miljøene som peker seg ut som meget gode  innenfor teknologi? NTNUs ledelse må spørre seg hva de kan gjøre for at miljøene fortsatt skal beholde stillingen som spydspisser, sier han.

Fulgte klar strategi

Rent formelt ble SIMLab avviklet ved årsskiftet, etter åtte år med prestisjebetegnelsen SFI –Senter for forskningsdrevet innovasjon. Staben har nå etablert et nytt senter SFI CASA (Centre for Advanced Structural Analysis). Senteret står på de stødige skuldrene til SIMLab men nå skal de løfte seg videre gjennom åtte nye år.

Les også: SIMLab vil bli nasjonalt senter for terrorsikring

- Det vi opplever er en holdning om at vi har fått til så mye, og at man derfor må satse mer på andre som ikke har fått til fullt så mye. Det er her jeg etterlyser en strategi på hvordan man skal støtte de beste og de nest beste og hvordan skal de beste utvikle seg videre i tiden fremover i en tøff internasjonal konkurranse.  IVTs fagplan er her et skritt i riktig retning.

Enormt mye hardt arbeid

Det at de nå er best, er et resultat av planer lagt for 20-25 år siden. Professoren er opptatt av den store mengden arbeid de har lagt ned. Fire professorer har båret fram SIMLab og Langseth sier det ligger en enorm arbeidsinnsats bak.

- Nå må vi finne en smartere måte å jobbe på for å levere bedre forskning slik at folk ikke går skoene av seg.

Langseth mener NTNU må sørge for at miljøer som trenger ressurser til å satse må få det, men at det er særdeles viktig at universitetet sørger for at de  virkelig gode også videreutvikler seg.

Både SIMLab og andre fremragende miljø har flagget at de gjerne deler med andre som vil bli det.

- Men vi blir sjelden spurt om hvordan vi arbeider. Det er aldri noen som kommer til oss for å se oss i kortene, eller har spørsmål om hva vi har gjort for å komme så langt, sier Langseth som ønsker seg en realitetssjekk.

Ikke alle skikket for forskning

Professoren oppfordrer til å tenke gjennom om alle miljø har forutsetninger til å bli virkelig gode på forskning.

- Det er ikke nødvendigvis slik at en professor som har forsket og publisert lite, men undervist mye, begynner å publisere masse i internasjonal toppklasse bare fordi han får tildelt noen stipendiatstillinger. Det må ligge en strategi bak dette.

Målet er å bidra med forskning som danner grunnlag for innovasjon. SIMLab har samarbeid med partnere i bilindustrien, som Audi, Honda, Renault, Toyota og BMW.  Han sier industrien kommer til dem, fordi de ser at de publiserer i internasjonale journaler.

- De ser vi er ledende på vårt felt, de vil ha tak i forskningen vår og være med oss. Etter min mening når du målene dine om du har en klar filosofi og en klar strategi.  Vi forsker ikke for forskningens skyld, sier han.

Belønn de beste bedre

Han er opptatt av forskernes vilkår, og konkurransen om de beste hodene som ofte avgjøres av de som kan tilby de beste vilkårene.

NTNUs ordning der faggrupper kan få midler til å tiltrekke seg de beste utlendingene, har han ikke helt sansen for. Dette kan være greit hvis man skal bygge opp et helt nytt fagområde. Poenget hans er at det er utrolig mange uhyre dyktige forskere på NTNU. Heller enn å kjøpe forskere ute, bør disse belønnes bedre.

- Hva om vi bruker noen av pengene på å gi dem bedre vilkår, slik at de kanskje ville yte enda mer og fortsatt ønsker å være her?  Man trenger ikke gå over bekken etter vann, og man må ikke tro at gresset er så mye grønnere på den andre siden av gjerdet, sier Langseth.

Ta tak i resultatene

- Ressursene er der. Man bør diskutere hvordan virkemidlene best brukes, om det er til økt lønn til de som er der, flere stipendiater og postdoktorer. Det finnes en masse virkemidler som kan tas i bruk.

- Hvor viktig er denne Teknologievalueringen og for hvem?

- Den er en viktig indikator for fagmiljøene, og bør være et styringsverktøy for ledelsen. Samtidig er den viktig for industrien som ønsker gode fagmiljø å samarbeide med.

- Det er veldig viktig at NTNU ikke bare lar en slik evaluering ligge. De må ta tak i resultatene, og bruke ressurser til videre utvikling både for de som kom godt ut og de som kom dårlig ut, sier professor Magnus Langseth.

Kan ikke bare tenke spiss

Dekan ved IVT Ingvald Strømmen roser SIMLab for å være kjempedyktige, og sier fakultetet i årenes løp har fulgt dem opp med stillinger og ressurser.

- Vi har brukt de virkemidlene vi har per i dag, og vi har gjort det i bra utstrekning. Men det er nå en gang slik, at det alltid vil være behov for mer, sier Strømmen.

Han minner om at fakultetet har ansvaret for å utdanne 40 prosent av landets sivilingeniører.

- Vi må ikke bare tenke spiss, vi har også en bredde å ivareta. Vi kan ikke forlate nytteperspektivet,  men vi har en vei å gå når det gjelder dette med «blue sky»-forskning, som evalueringen refererer til, sier dekanen ved IVT.

Han sier de nå skal gå inn i detaljene for alle faggruppene som er evaluert. Det skal lages en handlingsplan der det skal fokuseres enda mer på kvalitet, produktivitet og samfunnsrelevans  -som er det evalueringen har konsentrert seg om.

Han sier at de definitivt er opptatt av de eksellente miljøene som Langseths, og at de ønsker å gi dem enda mer vind i seilene.

Må få bedre finansiering

Professor Hans Martin Mathisens forskningsgruppe, Energiforsyning og klimatisering av bygninger kom dårligst ut av NTNUs faggrupper i evalueringen.

Mye er endret i positiv retning siden panelet undersøkte dem, slik Mathisen forklarte i UA fredag. De har styrket staben, de styrker samarbeidet med Sintef Byggforsk, og gjennom nyansettelsene får de bredere internasjonalt kontaktnett. Mathisen mener de nå kommer inn på et bedre spor, og flere faste forskere vil bringe inn flere stipendiater.

Gruppen har ikke hatt tid til å dukke ned i detaljene fra evalueringen ennå, men som gruppeleder ser Mathisen noen områder gruppen må bli bedre på:

- Vi må jobbe for å skaffe oss flere forskningsprosjekter slik at vi kan finansiere flere stipendiatstillinger.  Disse er svært viktige for vitenskapelige publikasjoner og forskningsproduksjon. Får vi til dette, vil det øke standingen vår neste gang vi blir evaluert, sier Mathisen.

Forskningsrådets Teknologievaluering ble sist gjort for ti år siden, men IVT-fakultetet valgte å gjøre en nesten tilsvarende evaluering for fem år siden.

- Evalueringene er en viktig anledning til å granske seg selv, og gå systematisk gjennom hva man driver med. Men hvert femte år kan være litt i overkant. Ting tar tid i akademia, sier professoren.


Det er veldig viktig at NTNU ikke bare lar en slik evaluering ligge. De må ta tak i resultatene, og bruke ressurser til videre utvikling både for de som kom godt ut og de som kom dårlig ut,

Magnus Langseth, professor
Teknologievalueringen:
(Foto: Norges Forskningsråd, Teknologievalueringen)

Foto: Norges Forskningsråd, Teknologievalueringen

Fagevalueringen av grunnleggende og langsiktig forskning innenfor teknologifagene ble gjennomført i 2014. Evalueringen omfattet forskningsgrupper på universiteter, høgskoler og institutter. Resultatene er sammenfattet i 3 panelrapporter og en hovedrapport. Formål:

  • Å foreta en kritisk gjennomgang av forskningen i et internasjonalt perspektiv
  • Å få internasjonal tilbakemelding på hvordan norsk forskning bør møte utfordringene som faget står overfor i tiden framover
  • Å fremskaffe anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen
  • Å være et redskap for strategisk og faglige utviklingsarbeid i institusjonene selv
  • Å styrke Forskningsrådets grunnlag for forskningspolitiske råd til regjeringen og berørte departementer.
  • Miljøene måles opp mot en internasjonal standard for hva som kan forventes av et universitetsforskningsmiljø på feltet, som har rundt 40 prosent av ressursene dedikert til forskning.
  • Evalueringen baserte seg på en egenvurdering innsendt av miljøene etter fastlagt mal.
  • Den baseres også på en bibliometrisk analyse av vitenskapelig publisering innen teknologifag i Norge generelt, og gruppene som deltok i evalueringen spesielt.
  • Høringsmøter mellom miljøene og panelene ble gjennomført i november i fjor.
  • Oppfølgingen skal involvere alle miljøer som har deltatt i evalueringen, mye må følges opp internt på ulike nivå i institusjonene.
  •  Anbefalinger på nasjonalt nivå, eller som er felles for mange miljøer, følges opp i fellesskap av UoH-sektoren, instituttsektoren, Forskningsrådet og departementene.
Spiss. Senterleder for Centre for Structural Analysis (CASA), Magnus Langseth.
(Foto: Børge Sved)

Spiss. Senterleder for Centre for Structural Analysis (CASA), Magnus Langseth. Foto: Børge Sved

Både bredde og spiss. Dekan ved IVT Ingvald Strømmen (nærmest) og prodekan Asbjørn Rolstadås.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Både bredde og spiss. Dekan ved IVT Ingvald Strømmen (nærmest) og prodekan Asbjørn Rolstadås. Foto: Sølvi W. Normannsen

Bredde. Professor Hans Martin Mathisen leder forskningsgruppen Energiforsyning og klimatisering av bygninger.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Bredde. Professor Hans Martin Mathisen leder forskningsgruppen Energiforsyning og klimatisering av bygninger. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

Teknologifagene er evaluert:

Fra under middels til briljant

Et par NTNU-miljø briljerer i verdenstoppen, mens andre stemples som under middels. Norsk teknologiforskning får passet påskrevet i fersk evaluering.

Her er de nye SFI-ene som NTNU skal lede

NTNU og Sintef deltar i 14 av de 17 nye SFI-ene Forskningsrådet gir støtte til.

Simlab vil bli nasjonalt senter for terrorsikring

Simlab-direktør Magnus Langseth mener NTNU er best egnet for å opprette et nasjonalt senter for materialer og konstruksjoner utsatt for ekstreme laster.

Slik fungerer «shock tuben»

Dette «røret» kan brukes til å simulere eksplosjoner fra terroranslag. Se video med demonstrasjon her.

Eksplosjonsforskning fra NTNU kan bli viktig for nytt regjeringskvartal

NTNU Simlabs nyanskaffede "shock tube" kan bli viktig når det nye regjeringskvartalet skal utformes.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.